Nigeriabrev fra Lagosfareren

Nigeria. For de fleste av oss assosiert med Nigeriabrev, horer i Karl Johan og andre negative inntrykk. Et utrolig stigmatisert land. Glem det! Ja, landet har store utfordringer, sliter med enormt utbredt korrupsjon og ekstreme sosiale forskjeller. Men det er så mye, mye mer enn bare det. I løpet av mine reiser rundt omkring på vår lille klode har jeg aldri møtt så mange hyggelige og varme folk på så kort tid.

Både på og utenfor jobb har jeg blitt utrolig godt mottatt, og det har ganske mye å si når man kommer nedover litt på egenhånd. Jeg sitter og jobber sammen med tre stykker med utrolig kul humor og samtidig er veldig omsorgsfulle ift. hun rare rookien fra Norge, så det blir latter og moro i løpet av arbeidsdagen. Firmaet jeg er leid inn for er lokalt eid, kjent for gode betingelser og samfunnsansvarlig drift, og har god støtte lokalt. I motsetning til utenlandske selskaper som går inn og «robber» naturressurser uten å gi noe tilbake, har dette resultert i at bedriften verken har vært utsatt for kidnappinger eller piratangrep. Noe å tenke på.

For min del innebærer denne goodwill´en at vi har kunnet dra litt rundt, ut av expatboblen og til f.eks. små rocka barer, kulturopplevelser og steder hvor det er mest lokale folk. Dermed får jeg dykke inn i Lagos-atmosfæren på en helt annen måte. Bruker det maks til å spørre om alt jeg lurer på, og diskutere samfunnsstruktur, utdanning, menneskesyn m.m. Hjemme får du lett en oppfatning av at vi er «best», og at andre kulturer bare består av undertrykking m.m. Vi glemmer ofte at det skal noen få maktkåte ledere til for å skakkjøre et samfunn – uten at befolkningen står for de samme holdningene. Som jeg har erfart i liknende diskusjoner og samtaler rundt om i Asia og Midt-Østen, er folk også her ganske så samstemte ift. grunnverdier, rettferdighet, ambisjoner og definisjonen på det gode liv.

Sist lørdag var vi innom et galleri som Nike, en av Nigerias mest kjente kunstnere driver (www.nikeart.com). Nike er gift for 3. gang, har barn fra samtlige, har bodd i London og New York, og er en aktiv forkjemper for kvinners rettigheter og bevaring av Yorubakulturen. Hun møter deg med et stort smil, et vanvittig engasjement, en sprudlende personlighet, og som sideprosjekt driver hun frivillige prosjekter for kvinner på landsbygda i nord. Vi kom på tilfeldig besøk for å titte på bilder, og endte med å bli værende i flere timer mens Nike og familien disket opp med hjemmelaget lunsj og langbord.

Blant de hun stiller ut er Lemi, han som har designet alle platecovrene til Fela Kuti. Han er skikkelig kjendis her nede, og vi er superheldige og får møte ham nå på søndag, på en kulturkveld i et av samfunnshusene utenfor byen. Tre ulike stammer og et titalls religioner finnes her i byen, og det som går igjen er gjensidig respekt for hverandre. Ingen store motsetninger eller konflikter.

Korrupsjon er selvfølgelig en utfordring her, men jeg har ikke blitt bedt om å betale håndpenger et eneste sted underveis i oppholdet, verken på flyplass eller andre steder. Men har hørt at den tar også noen mer komiske retninger; vil du opp på scenen på en av karaokebarene her må man visst vente en stund pga folk som betaler seg frem i køen. Om du generelt er hyggelig, høflig og imøtekommende tror jeg (i min naivitet) at du kommer langt med det. Ikke minst i Nigeria.

Kunden min har tilgang på en strand for de ansatte, på en øy litt nordover mot Benin. Utrolig idyllisk og et skikkelig sydhavsparadis. Med et unntak – alt søppelet som skylles i land. Damene i landsbyen har nylig satt i gang et prosjekt for å rydde strendene sine. Når du kjører båt ut til øya har du også Lagos havn på den ene siden, og små fiskerlandsbyer langs øyene på motsatt side. I området mellom passerer du ca. et dusin rustne skipsvrak. De er etterlatt av shippingindustrien, og slipper ut rester av bunkersolje og andre miljøgifter i den samme lagunen som øyboerne legger ut garn som skal sikre familien nødvendig mat..

Her har vi i maritim næring et kjempeansvar å ta tak i globalt. Norske redere og operatører er generelt veldig ansvarlige i internasjonal målestokk, men vi kan nok absolutt prøve å påvirke mer. Dette er ikke bra!

Ellers må jeg bare komme med en bitteliten moralpreken, etter å ha sett noen eksempler på mennesker som har lite materielt, men veldig mye på andre måter; Hjemme lider vi av konstant misnøye, klager vi over alt som er feil i det norske samfunnet, mangel på sykehjemsplasser, dårlige veier og høye bensinpriser, mens vi egentlig burde bruke tiden vår på å være utrolig takknemlige for alt vi har.

Kanskje vi heller kunne bruke all den oppmerksomheten og energien på å bidra til å gjøre en forskjell for andre. Det er kjempeenkelt, man kan gi både tid og penger – alt etter hva som passer best for akkurat deg. Minimum som skal til for å være med å gjøre en forskjell er faktisk et kredittkort og fem minutter..

Ellers har jeg også funnet en ny filmklassiker; “Scent of Passion” – Nigerias svar på Hotell Cæsar mikset med Glamour++ Søk opp på Youtube og sett av et par timer, utrolig festlig!

Sees snart hjemme, selv om jeg gjerne skulle blitt mye lenger..

Stor klem fra meg!

Everyday philosophy Global focus Leadership & values Shipping

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: