Ydmyk realist eller håpløs pessimist…?

Som nyetablert næringsdrivende er det kanskje vanlig å bekymre seg for økonomien. Det gjør ihvertfall jeg, selv med en fornuftig oppspart buffer i banken, og oppdrag på plass for månedene fremover. 

Kan det skyldes et aldri så lite snev av prestasjonsangst? Eller er det miljø-/genpåvirkninger av en bipolar far som alltid bekymrer seg for hver eneste lille ting som en eller annen gang KAN gå galt..?

Ikke vet jeg, men det er kanskje en god måte å holde beina på bakken og være litt forsiktig med pengebruken. Noe som skjer med jevne mellomrom er ihvertfall at jeg, selv om ting ruller og går, kaster bort energi på å bekymre meg. For at jeg ikke skal prestere bra nok, for at jeg ikke skal få oppdrag, eller bare for at jeg skal bekymre meg.

Det tror jeg går igjen hos mange, enten man studerer eller er i jobb. Så hvordan kan vi bli flinkere til å ta ting litt mer som de kommer? Og å legge bort forventningspress man opplever fra andre (eller kanskje enda mer fra seg selv..) – Er vi nordmenn flinke nok til å ta en dag av gangen?

Noe å fundere på…

Everyday philosophy Leadership & values Shipping

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: