Tanker om globalisering på vei til India

Bryllupsinvitasjonen dumpet ned i mailboksen for mange måneder siden. En venninne og styrekollega fra YoungShip Singapore planla bryllup med sin indiske kjæreste, som hun møtte i Oslo mens de begge bodde og jobbet der for et par år siden. Nå skulle de feire hverandre med 4 dagers bryllup i India, og vi var invitert. 

For min egen del vet jeg ikke om mange ting som fremstår mer eksotisk og magnetisk enn et tradisjonelt indisk bryllup. Markerte datoene i kalenderen, og ønsket ønsket ønsket at jeg ville kunne dra. Men invitasjonen ble liggende ubesvart lenge, ettersom jeg ikke visste helt hva slags oppdrag som kom til å dukke opp, eller hvor jeg ville befinne meg på denne tiden. Økonomien var jeg også usikker på, prøver å være litt forsiktig og spare opp både buffer og til videre investeringer ettersom jeg skal gå over til AS i 2012 og se på muligheter for å videreutvikle firmaet.

Men så hadde det seg tilfeldigvis sånn at SPNL (YoungShip´s søsterorganisasjon i London) akkurat har etablert en avdeling i Mumbai. Og jeg ble nylig invitert til å møte initiativtakeren. I tillegg har jeg gjennom mine utenlandsoppdrag de siste månedene fått noen henvendelser fra bedrifter i nettopp Mumbai. Så – pang – der lå plutselig muligheten foran meg….! Det så faktisk ut som jeg kunne forsvare å ta turen over. 4 møter satt opp i løpet av neste uke, i tillegg til et møte med styreleder for YoungShip Singapore denne uken. Skal ikke ta noe for gitt ift. kundemøtene, innsalg er krevende og konkurrentene mange, men om man ikke gutser og prøver oppnår man i allefall ingenting.

For meg går det sport i å prute og finne billige priser enten jeg skal kjøpe IT-utstyr, hotellopphold eller klær. Det er både sunt for lommeboka og god trening ift. jobbforhandlinger spesielt om du har tenkt å jobbe utenfor Norge. Og så er det veldig gøy! Gjennom www.restplass.no fant jeg en rundtur med Turkish Airways; Oslo-Dehli og Mumbai-Oslo, til lavere pris enn om jeg hadde reist t/r Mumbai.. Fløy via Istanbul, og kom ved siden av en tyskbasert inder på siste strekning. Han var helt sjokkert over at jeg reiste alene, og ba meg være forsiktig. Jeg hadde ikke engang tenkt på at det var noen case, er jo relativt vant til å klare meg selv rundt omkring og har sjelden problemer med å være jente alene. Sunn fornuft kommer du gjerne langt med uavhengig av kontinent. Stakkars, han var helt satt ut 😉

Jeg liker selve reisen. Ventetiden brukes til å gå gjennom oppgaver jeg har foran meg, eller lese meg opp på nye felt. Lange flystrekninger er genialt for få unna jobbing, eller kanskje lese en god bok. Ingen forstyrrelser, og god tid til å fordype seg i detaljer om det trengs. Du sitter der du sitter og kan senke skuldrene til du er fremme på destinasjon. Hvis du da ikke har noen som sitter og sparker i seteryggen bak. Snudde meg for å be foreldrene bak meg snakke til barnet sitt, men så var det en voksen mann som satt der. Hva sier du egentlig da…?!

DN meldte at det i dag er 82 år siden Black Thursday, starten på 30-tallets globale depresjon. Gir noen tanker ift. Eurosonen og vedvarende sykdomstegn i amerikansk og europeisk økonomi. Nylig hørte jeg at den nåværende økonomiske knipa vi muligens kan se tilbake på som Financial Crisis Part II, i andre deler av verden omtales som den Nord-Atlantiske finanskrisen. Deres regioner er nemlig i økende vekst. I motsetning til de såkalt vestlige. De er sultne, mens vi er mette og bedagelige. Eller??

Det er en aldri så liten nøtt til oss som er unge i Norge idag, tenker jeg. Hva kan vi gjøre for å sikre at vi og våre bedrifter/arbeidsgivere fortsatt er konkurransedyktige om 10-20-30 år? Myndighetene må tilrettelegge, næringslivet må utvikle seg, men det er faktisk vi – generasjonene i og på vei inn i arbeidslivet – som må ta hovedansvaret fremover. I motsetning til de «voksne» er det nemlig vi som blir nødt til å leve med konsekvensene av utviklingen som nå pågår. Vi kan kanskje ikke regne med det samme velferdssamfunnet når vi er 50+, og det bør vi begynne å ta ansvar for. Både gjennom å tenke bevisst ift. pensjonssparing og gjennom de valgene vi tar ift. utdannings-/yrkesvei. Vår felles evne til å bygge opp og beholde spisskompetanse som er mangelvare, vil påvirke vår fremtid individuelt og som nasjon.

Vi er avhengige av noen gode eksportområder, og oljen vil ikke alltid være den hvileputen den er i dag. Hvordan skal vi konkurrere globalt? Jeg tror at vi for å konkurrere minimum må kjenne litt til hvordan verden rundt oss fungerer. I dag kan vi ikke kun tenke Europa, eller Norge, vi må ta inn over oss at vi er en bitte, bitte liten del av et globalt handelssamfunn. Vi må bli kjent med andre kulturer, reise ut og lære hvordan verden rundt oss fungerer. Da kan vi bli konkurransedyktige. Dette er det maritim næring, både sjøfolk og redere, har gjort i flere hundre år, og en av grunnene til at Norge fortsatt er et av verdens største og viktigste shipping-land.

En liten tanke; I de fleste asiatiske land vet unge med utdanning at Barack Obama er president i USA, de vet hva vestlige liker å spise (takket være KFC og McDonalds), og gjerne hva som er det siste store innen film, musikk og mote. Hvor mange av oss vet navnene på statsoverhodene i India, Kina, Japan eller Singapore? Eller hva de nyeste Bollywood-filmene heter? Hvis du skal ut og gjøre forretninger i andre deler av verden, er du avhengig av å bygge relasjoner først. Det å finne noen felles referansepunkter fra dagliglivet kan være gull verdt uansett hvor bagatellmessig det kan høres ut. Det har med interesse og respekt for andre kulturer å gjøre – et område nordmenn er ganske dårlige på generelt sett. Veldig mange i vår generasjon reiser ut et par semestre, men velger kanskje litt for tradisjonelt ift. utvekslingsland. USA, Frankrike, Tyskland, Australia – kanskje en ex.phil/ex.fac på Bali/Hawaii/Cuba eller i Santos nord i Brasil. Hva med å velge noe du kan ha strategisk bruk for senere? Shanghai, Rio, Kairo, Seoul, Ho Chi Minh, Moskva, Cape Town, Istanbul, Mumbai? Valgene er mange, det er opp til oss å tenke litt smart sånn at utenlandsoppholdet kan ha en økt verdi også senere.

Et av mine egne mål for de neste årene er å komme mest mulig ut pluss lære mer om land jeg har tro på for fremtiden. Og det gjelder; Afrikanske land (som Angola, Nigeria m.fl.), Midt-Østen, Brasil, India, Vietnam og Kina. Blant flere.

Og nå har jeg altså nesten to uker i India foran meg. Satser på at det er god karma som står bak 😉

Har med røkelaks og melkesjokolade i bagasjen; ingenting har nemlig vært til bedre hjelp for teambygging med asiatiske kolleger enn en stor skål sjokoladebiter fra Freia. Fikk streng beskjed om at jeg ikke måtte glemme å ta med det 😉

Gleder meg!

Global focus Globetrotting & travel tips Leadership & values

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: