Incredible India: En Serie Heldige Omstendigheter

Jeg er en ekte Donald Duck, som ofte havner i litt uplanlagte situasjoner. Som å låse meg ute i bare morgenkåpe og joggesko på luftetur med hundene midt på natta så naboene må slippe meg inn. Eller å løpe veldig fort og ivrig opp på en smøregrav, overse hullet i midten, og ramle rett nedi. Eksemplene er mange. Men takket være den egenskapen har jeg lært at alt ordner seg.

Vel fremme i Dehli skulle jeg videre til Chandigarh, regionshovedstad i Punjab. Det var ikke mulig å forhåndsbestille togbilletter hjemmefra, det må du ha et indisk nr. for å gjøre. Jeg var blitt rådet til å kjøpe det ved ankomst. Litt sent ute til flyet, så droppet å ta ut reservekontanter. Dårlig idé. Dermed burde det vel ikke akkurat noen overraskelse at ingen av bankkortene virket i ATM´ene på flyplassen i New Dehli.  Og nå skulle jeg altså 4-6 timer nordover fra Dehli, uten togbillett eller penger. Begge kort virket i butikker/cafeer på flyplassen, men kontanter var det ingen som kunne hjelpe med, helt til en grei kar lot meg få ta ut 1000 rupi (ca 119 NOK). Det skulle i teorien holde til både taxi & togbillett.

To skranker på flyplassen solgte henholdsvis forhåndsbetalte taxier til togstasjonen og togreiser. Men førstnevnte hadde kortleser ute av funksjon, og sistnevnte hadde nettopp sluttet med togreiser. Hmm..

Så jeg tok taxi til togstasjonen, med god tidsmargin for flere reisealternativer. Først sendt opp en trapp, får der beskjed om at billettkontoret er stengt. Lukene som er åpne er kun tillatt for lokale indere. Jeg blir bedt om å dra til hovedkontoret (noe som selvfølgelig er en scam), og bruker 300 av de gjenværende 500 dyrebare rupiene mine på taxi dit. Alle tog t.o.m. 27/10 er utsolgt. Det samme gjelder busser. De kan ordne bil m/sjåfør, men det koster en liten formue. Jeg har ikke akkurat så mye annet å ta meg til, så jeg blir sittende og drikke te & forhandle priser med selgeren. Kommer endel ned i pris, men ikke i nærheten av hva magefølelsen sier jeg bør betale. Så jeg forklarer at dette kommer til å skrape hele reisekassa mi, og ber dem komme opp med en bra deal – ellers får jeg bare ta bena fatt og finne et annet sted. Og dermed ender jeg i bil på vei til Agra og Taj Mahal, med rundtur inkl. guide og besøk til de som står for vedlikehold av Taj Mahals utrolige utsmykninger. For samme pris som de ville ha for enkel kjøring Dehli – Chandigarh. Gøy å prute, og med et smil og litt humor underveis er det ihvertfall mulig å bli litt mindre lurt… 😉 De kunne også legge inn fri overnatting hos en familie om det ble for mye kjøring på én dag, men fant ut at det var veldig greit å få reist fra meg iom at neste dag var første i bryllupsfeiringen. Just in case.

Forholdsvis gode veier fylt av et herlig kaos av trafikk i og mot kjøreretning. Elefantførere, tuk-tuker, sykler, hestekjerrer og kameler blandet med tungtransport og utålmodige bilister. Luften, som blir renere desto lenger Dehli legges bak oss. Frodig vegetasjon, folk og dyr overalt. Unger på alder med venners barn som tigger i veikanten, ungdommer gående på hendene med bein maltraktert av polio, andre med ansikt og hender deformert av spedalskhet. Sykdommer vi har vaksiner mot. Sult det finnes nok mat i verden til å mette. Hvis det var vilje til det. Hvis ikke en stor del av oss hadde hatt så store fordeler av skjevdelingen. Men samtidig så mange brede smil. Så mye varme, i motsetning til hjemme, hvor folk stort sett ser rart på deg om du smiler på bussen.

Potensielt halvkinkig situasjon endte altså i en veldig fin tur og en dag full av opplevelser og inntrykk. Sjåføren min var hakket mer kamikaze enn meg bak rattet, men ikke verre enn at jeg fikk meg noen gode powernaps i forsetet. Vi stoppet på et par bra spisesteder underveis, hvor han som skikken er får gratis mat mot å ta med betalende kunder. Og som den skravlebøtta jeg er ble det endel prating mens vi kjørte; jeg fikk historier og forklaringer om alt fra hinduguder, kriger og politiske kriser til bakgrunnen for Diwali (lysfestivalen som begynner i morgen) og familiestruktur. En utrolig fin dag, selv om jeg endte opp med 13 timer i bil og nesten ikke hadde sovet siden natt til mandag. Impuls – ja takk!!

Nå er jeg ankommet Chandigarh, som ligger nord i Punjab-provinsen. Indias reneste by, designet av Le Corbuisier.

Global focus Globetrotting & travel tips

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: