Kontraster

På den ene siden av kvartalet, et lukket og sikret boligområde, bugnende overflod av mat og drikke, festkledde mennesker i fargesprakende drakter. Full dans på taket mens fyrverkeri og lysgirlandere markerer feiringen av hinduenes største lysfestival, Diwali. På den andre, slumtilværelse. Skur hvor antall kvadratmetre er langt færre enn mennesker som fyller dem. Små kjeler gløder i bålene som er tent langs veien, varmer både mat og folk i kjølig natteluft. Utmagrede barn som beinflyr til bilene som stopper på rødt lys, tigger til det mest grunnleggende.

Iblant lurer jeg på hvorfor jeg ikke blir herdet i møte med nød. Det er vel lettere å se en annen vei, er det ikke? Jeg kan vel uansett ikke gjøre noe med det faktum at 900 millioner mennesker over hele verden – av dem 100 millioner indere – lever under sultegrensen? Kina har gjennom sin økonomiske vekst klart å forbedre basisforholdene for store deler av sin befolkning. India har det ikke. For å sette dette på spissen; er det virkelig slik at kommunistene gjør en bedre jobb enn et tilsynelatende mer åpent demokrati??

Er jeg virkelig så naiv at jeg tror man kan forandre verden? Ja, det er jeg! Vi har p.t. nok mat og ressurser til at verdens innbyggere per idag i teorien skal kunne spise seg mette. Hvis vi vil kan vi gjøre noe med det. Sammen. Spørsmålet er om viljen er der. Proteksjonismen øker stadig. Produserende land får ikke solgt varene sine til en fair pris fordi andre land vil beskytte egne markeder. Store kommersielle aktører så vel som korrupte statsledere utnytter fattige menneskers livssituasjon til egen vinning, enten det dreier seg om produksjon av klær, datautstyr eller skip. Kleskjeder som H&M, GAP, xx ,xx er blant disse. Vi får billige klær, langt billigere enn de egentlig burde være.  Prisen er det andre som betaler. Det er stort fokus på grønt fotavtrykk blant bedrifter nå om dagen. Hva med det etiske fotavtrykket hver enkelt av oss setter igjen? Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke er bevisst nok på dette i hverdagen. Du og jeg ser jo ikke barnearbeiderne, eller de underbetalte voksenarbeiderne som i praksis lever i slavekontrakter. Jeg har ikke tro på tradisjonell bistand som virkemiddel for å endre situasjonen, selv om det er nødvendig under humanitære kriser. Da er man utsatt både ift. korrupsjon og kan virke passiviserende lokalt. Jeg tror løsningen ligger i å satse på mikrofinansiering, oppbygging av næringsvirksomhet og utdanning.

I mellomtiden kjøper jeg noen måltid mat til unger heller enn å gi dem penger som de må gi videre til kyniske bakmenn.

Everyday philosophy Global focus Leadership & values

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: