KOMPETANSEUTVIKLING. ER DET SÅ VIKTIG DA?

Besøk til fastlandet sto på planen i dag. Vi skulle inspisere Falck Nutec´s treningssenter for HSEQ halvannen times kjøring fra Lagos, og jeg var spent på å se hva de har fått på plass kun to og et halvt år etter etableringen i Nigeria.

Og ble jeg overrasket? Lett! Jeg var rett og slett kjempeimponert over struktur, kvalitet og tekniske fasiliteter. Hadde tydeligvis noen fordommer der, gitt.. Business development-sjefen har vært med siden oppstart, og var en skikkelig grepa dame med totalkontroll på alle detaljer om hva de tilbyr og kan sy sammen av pakkeløsninger. Og de har nulltoleranse ift. korrupsjon. Treningssentrene samarbeider her nede for å sikre enhetlig håndtering av kvalitet og krav. Fikk høre en historie via andre om et eksempel hvor en deltaker hadde forsøkt å kjøpe et sertifikat etter at han ikke taklet kurset han deltok på. De behandlet ham helt fint resten av oppholdet, men bedriften mottok en advarsel om hendelsen. Crew fra SeaDrill var på trening mens vi var der, og vi fikk se godt organiserte øvelser med livbåt og brannslukking.

I offshore-næringen så vel som vanlig linjefart (frakt med skip en gitt strekning) er det strenge krav til sertifikater og kontinuerlig trening, fordi konsekvensene ved menneskelig svikt kan være fatale og utrolig store. De fleste har vel fått med seg eksempler på omfanget gjennom nyheter; om Deepwater Horizon i Mexico-gulfen, eller Godafoss´ grunnstøting utenfor Hvaler nasjonalpark. Effekten på mennesker og miljø er så skadelig at man må ha krav som minimerer risikoen for denne type hendelser så mye som mulig.

Jeg skulle ønske at det var tilsvarende fokus på kompetanseutvikling i deler av organisasjonene som ikke har disse kravene på seg også. Jeg tror at det å utvikle sine ansatte er den beste langsiktige måten bedrifter kan øke sin konkurranseevne på, og en rimelig måte å sikre nødvendig fremtidig kompetanse – om man tar en proaktiv approach til det. Nå som den vestlige verden står ovenfor store utfordringer og mange bedrifter strammer inn på utgiftssiden, er det typisk at det første man strammer inn på er kurs/treningsprogram for de ansatte. Argggghhhh!!!!

For hva trenger du i dårlige tider? Og hva trenger du når markedet snur? Motiverte ansatte, som ser nye potensialer for bedriften, med sterk dedikasjon og et genuint ønske om å gi det lille ekstra. Det er min teori. Forutsatt at de ansatte er på et akseptabelt lønnsnivå, hva kan du gjøre for å sikre denne dedikasjonen? Utvikling internt. Det trenger ikke være dyre eksterne kurs – gode programmer for jobbrotasjon eller intern kompetanseoverføring, såkalt «in-housetraining» kan være vel så bra, uten at det koster skjorta. Det viktigste er at folk får utviklet seg, at de får ny inspirasjon til å gjøre eksisterende oppgaver og se muligheter for forbedringer. Og hvorfor ikke utnytte ledig kapasitet/tid i organisasjonen til noe som kan bygge resultater på sikt. DNV gjorde det med Triality, konseptskipet som tidligere i år ble kåret til årets innovasjon under Lloyd´s List Global Awards. Jeg skulle ønske flere bedrifter hadde turt å slippe ansatte løs med litt fri innovasjon iblant. You never know…

Økt kompetanse = økt motivasjon = økt produktivitet. Eller hva tror du?

Det var mine tanker rundt utvikling og kompetanse for denne gang. Så vil jeg gjerne utfordre dere med et litt spesielt scenario som er relevant for alle medborgere i oljelandet Norge:

Se for deg at utenlandske oljeseskaper etablerer seg i Norge. De betaler store pengesummer til norske myndigheter for å få dem til å dele ut kontrakter på norsk sokkel. Kontraktene innebærer en gitt eierandel til landet, men dette går i praksis til myndighetenes representanter. Disse selskapen finner de ut at folk på Vestlandet bor i områder med store oljeforekomster under bakken. Da betaler de (oljeselskapene) våre egne soldater for å brenne ned distriktssamfunn, slakte ned / skyte innbyggere og skremme fredelige bønder og fiskere ut av sine egne områder. Folk blir livredde og flere flykter med det lille de kan ta med seg inn til hovedstaden.

Nå har oljeselskapene fritt spillerom, regjering og Storting ser en annen vei takket være store summer under bordet som sikrer dem privilegier andre bare kan drømme om, som luksusleiligheter i London, Dubai og New York. Uansett blir ikke folk flest i hovedstaden rammet, majoriteten i de berørte områdene er uten høyere utdanning og vet derfor ikke om hvilke rettigheter de burde ha hatt.

Med store områder disponible begynner oljeselskapene å bore brønner. Det blir billigere å bore og utvikle områdene om de kutter utgifter til sikkerhet og kompetanse blant de ansatte, og de er storfornøyde med at våre myndigheter ikke er spesielt opptatt av miljø og forurensning. I de fleste av landene de kommer fra er det strenge regler for denne type virksomhet, så de er vant med å bruke mye penger på sikkerhet, miljø og kompetanse. Dermed er de overlykkelige over å slippe alt dette styret her i Norge.

Businessen blomstrer, og ved at vi ikke engang har fungerende oljeraffinerier tjener de ekstra penger på oss. Vi må nemlig eksportere råoljen ut av landet for å kunne foredle den, og dermed blir innkjøp av bensin og andre oljeprodukter langt dyrere enn hva vi fikk eksportert det for. Dette skaper misnøye blant den delen av befolkningen som har bil (ca 1/4), og myndighetene bestemmer seg derfor for å subsidiere bensinen med ca 50% for å få den ned i en akseptabel pris.

Dette betyr imidlertid at store summer som kunne vært brukt på utdanning, eldreomsorg, helse og sikkerhet bokstavelig talt forsvinner i eksos. Mange av oss er misfornøyde, men vi gir opp å kjempe imot etter å ha sett hva myndighetene gjorde da vi klaget på alle utslippene og forurensningen langs Jæren. Der var det nemlig opprør tilbake i 1997, som endte med at oljeselskapene bestakk myndigheter og rettssystem for å stoppe de lokale motstanderne. Falske anklager ble fremsatt, rettssaken ble hastig gjennomført, og saken endte med at 8-9 personer ble hengt. Derfor tør vi ikke å stå opp mot myndighetene lenger, vi har det tøft nok som det er i hverdagen..

Du (i Norge) klager på hva vi lever med nå. Hva er dette – drøm eller mareritt? Velkommen til hverdagen som vanlig innbygger i Nigerias Delta-distrikt. Bare ta en bitteliten titt på Shell´s aktiviteter og tiltak før du forhåndsdømmer folk fra Nigeria basert på egne fordommer:

Everyday philosophy Leadership & values Shipping

1 Comment Leave a comment

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: