Barn ingen hindring (?)

image

Her er jeg på trilletur og kombinert brainstormingsmøte med Torkel, leder for YoungShip Oslo og nestleder for YoungShip International. Han er midt i sin pappa-perm, mens jeg er godt på vei i min mamma-perm. Vi er altså begge igang med verdens viktigste jobb! Vi to har jobbet sammen med mye spennende i YoungShip siden Torkel kom inn i styret, og jeg var veldig glad da han ville ta roret videre i vår Oslo-avdeling våren 2012, da jeg trakk meg som leder til fordel for arbeidet med etableringen av vår internasjonale satsning.

For ikke mange (ti-)år siden ville dette bildet vært ganske uvanlig. Men takket være verdens beste permisjonsordning, og fremtidsrettede politikere som har vedtatt at pappaer også har rett til permisjon gjennom en egen kvote, har både jeg og Torkel mulighet til å gjøre de prioriteringer som er riktige og viktige for oss.

Torkel får mulighet til å bli kjent med sin sønn på en helt annen måte enn han ville hatt mulighet til uten reell pappa-perm. All forskning tilsier at det vil komme både ham og småen til gode i mange år fremover, og skape et sterkere bånd dem imellom. Fremtiden vil vise effekten av dette på sikt, men jeg tror en tilstedeværende far gir barna god ballast og støtte gjennom viktige år. Undersøkelser gjort blant mennesker i livets siste fase, viser at mer tid med barna mens de var små, er det flest skulle ønske at de hadde prioritert bedre..

Jeg, på min side, får mulighet til både å være mamma til den blideste og go’este ungen på planeten (heelt objektivt sett..), men kan fortsatt opprettholde aktiviteter ift ulønnede styreverv og initiativ. Ved at jeg og min samboer – som er en utrolig engasjert og dedikert pappa – deler permisjonen 50/50 i 3 mnd fra midten av april, kan jeg også kombinere mammarollen med jobb, uten at det går utover min småttis.

Hadde ikke den norske permisjonsordningen vært så fleksibel, og samtidig moderne ift fedrekvoten, ville Torkel etter all sannsynlighet gått glipp av muligheten til å oppleve denne spennende og forbigående perioden av sønnens liv i så stor grad. Det er tross alt mindre sannsynlig at norske arbeidsgivere hadde ivret for å gi gutta permisjon “helt av seg selv”. Eller ferie, som endel eldre menn kaller det (utfordrer hvem som helst av dem til å teste det en ukes tid, så skal vi se hvor mye de får slappet av.. ;-)) I tillegg er det gjerne sånn at vi jenter har en tendens til å blande oss litt i meste laget når pappaen skal ordne med minsten (jadda, jeg også – enda jeg hadde lovet meg selv å la være..), og gjerne ville tviholdt på vår rett til permisjonen om det ikke var sånn at de ukene bortfalt.

Og for min del? Ja, jeg kunne nok bare glemt å være selvstendig næringsdrivende de kommende årene.. Uten verken opptjening av rettigheter til stønad eller aktiv deltakelse fra pappa’n hadde det vært rimelig vanskelig å kombinere disse rollene. I tillegg tror jeg vi på hver vår kant får mye bedre forståelse for våre partnere når vi har testet begge ståsted. Den som er hjemme forstår kanskje litt bedre at det er lett å bli litt forsinket hjem, mens den som er ute på jobb så altfor godt skjønner hvorfor huset ser ut som et bombenedslag og klesvasken fortsatt ligger våt og krøllete i maskinen. Bør bli bedre team av økt forståelse, eller hva?

Til de som mener fedrekvoten “stjeler” mors tid med barn; våkn opp! Norske mammaer har verdens lengste (betalte) permisjon uansett. Dette er en superbonus på toppen av vår tid med ungene. Til dere pappaer som er uunnværlige på jobb; kirkegården er full av uunnværlige medarbeidere, men de fleste barn har bare én pappa…

Om norske jenter skal ha de samme muligheter som gutta, er det en stor fordel med deling av permisjon, for enten vi liker det eller ei – det betyr at kjønn vil bli mindre relevant for bedrifter når de ansetter jenter eller gutter i +/- 30-årsalderen.. Næringslivet, og vår bransje ikke minst, har heldigvis fått øynene opp for at vi trenger alle de beste talentene og kloke hodene om vi skal holde tritt i utviklingen, og få de beste resultatene.

Dessuten er det en liten sak til, som ikke er så hyggelig men ikke mindre viktig, spesielt for mange jenter; statistikken tilsier at maks 50% av oss vil holde sammen “for better or worse..” Om du velger bort karriere/jobb nå er det absolutt helt ok, men om du spør endel fraskilte mammaer i vår foreldregenerasjon, som har ofret jobbutvikling for familie og at mannen skal kunne gjøre karriere, så vil de helt sikkert ha endel praktiske råd å dele… Det er vanskeligere å komme tilbake, og da på et mye lavere nivå enn om de i større eller mindre grad hadde opprettholdt et aktivt arbeidsliv. Mye i livet er viktigere enn penger, spesielt barn. Men bør ikke i såfall begge foreldrene tilpasse jobbing etter familien? Ender du opp alene etter å ha valgt bort jobblivet, gir det ikke akkurat pensjon å bli feit av. Samtidig blir vår fremtidige offentlige pensjonsutbetaling stadig mer usikker. Se på Hellas for et skikkelig skrekkeksempel(!), der vår generasjon og de neste må betale for tidligere generasjoners sløsing og for lite bidrag til statskassa. Og om vi er mindre attraktive på arbeidsmarkedet fordi det forventes at vi uansett vil prioritere “mykt”, vil næringslivet bare ha en ekstra grunn til å lønne jenter lavere.

I USA forsvinner rundt halvparten av jentene ut av arbeidslivet i flere år når de får barn. De prioriterer slik fordi arbeidslivet ikke er tilrettelagt for å kunne kombinere yrkes- og familieliv. Da jeg var i New York før påske snakket jeg med veldig mange mammaer som hadde gått rett på flaske og Nestlé, de hadde ikke engang vurdert å amme, fordi de hadde så kort tid hjemme før de måtte ut igjen i jobb. Jeg har også hatt amerikanske småbarnsmødre i prosjektteamet i min tidligere jobb. Noen måtte tilbake på jobb etter bare 4 uker… Ikke lett å få til amming da. Og tenk å måtte gi fra seg ungen sin til noen andre så tidlig..(!) Skrekk og gru! Fy fader så heldige vi er her hjemme. Per i dag… Og det er et lite paradoks;

Vestlige land har store utfordringer foran seg i et globalisert samfunn med økt konkurranse, og skal vi holde tritt så må vi ha stor yrkesaktivitet. Er det en ting vi skylder neste generasjon (utover å ta godt vare på dem når de er små), så er det å bidra til at de ikke må overta et skakkjørt land som sitter igjen med tørre smuler fra tidligere generasjoners oljefest. Dermed må flest mulig bidra gjennom yrkesaktivitet. Ellers er det absolutt ikke sikkert at våre barn kan nyte de samme permisjonsgodene som jeg og Torkel – og de fleste andre småbarnsforeldre – nyter godt av idag..

Avslutter med dagens mest nedstøvede leserinnlegg (mandagens VG), som jeg håper er aprilsnarr 😉

Ciao!

image

Everyday philosophy Leadership & values Shipping

2 Comments Leave a comment

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: