Fra Nasaret til Narsissisme??

Nemi

For et år siden var jeg høygravid. Jeg jobbet og stresset alt for mye, og da vekten stagnerte utover høsten ble jeg litt bekymret. Alle, inkludert jordmoren, sa at “bare vent, du kommer til å ese ut når det nærmer seg”. Og jeg ventet. Desember kom, og vekta gikk — nedover!
Her måtte det være noe galt?! Jeg hadde en dårlig magefølelse, men ble forsikret om at alt var helt normalt. Helt til det nærmet seg termin i januar, og jeg ble lagt inn med hepatose. Som betyr at leveren ikke gjør jobben sin fordi galleblæren pumper ut for mye gallesyre, som går videre ut i blodet og forgifter babyen. Kort fortalt.

Hvorfor forteller jeg dette? Jo, fordi min lave gravidvekt skyldtes ikke kosthold og trening, men en genetisk disposisjon muligens i kombinasjon med for mye stress.. Ikke mye bra! Og fordi i den pågående debatten om Fotballfrues sylslanke kropp, setter mange et likhetstegn mellom hennes nåværende instagrammede kropp og selvdisiplin/kosthold/riktig trening. Implisitt, at jenter som legger på seg (og ikke kommer tilbake til “normalen” på null komma niks) er noen late slabbedasker som kan skylde seg selv.
Og de som er kritiske til Fotballfrues promotering av et ganske vilt og sykelig kroppsfokus avfeies som;
a) Feite
b) Bitre
c) Mobbere
d) Late (dvs feite)
e) Jantelovens armé
f) Misunnelige
g) Valgfri kombinasjon av de over

For min del var jeg altså verken godt trent eller low-carb. Jeg har ikke besøkt Elixia siden 2005, og har ikke trent regelmessig siden 2008. Jeg har aldri smakt noe med stevia i, og avskyr lettprodukter og kunstige søtningsstoffer. Og holder meg laaangt unna alt som heter dietter. Jeg spiser min Ben & Jerry’s med stor glede, gjerne en boks av gangen.

Riktignok oppsøkte jeg gravidyoga og ditto vanngym (også kjent som synkronsvømming for hvaler, hvor de fleste føler seg like ukomfortable som i gymgarderoben i 7. klasse uansett magemål og vektøkning…). Men da for å bremse bekkenløsning, og for at kroppen skulle ha best mulig forutsetninger for jobben den sto foran, ikke for å bli fresh og lekker.

image

For meg er livet noe man skal sette pris på, og nyte til fulle. Hver dag. Så lenge man lever. Jeg skjønner meg ikke på folk som absolutt skal lide for skjønnheten, eller bruke livet på å la være å gjøre (eller spise) det de har lyst på, kun for å oppnå et perfekt ytre. Det er bare et skall! Jeg tror og håper at det er personlighet som definerer meg som menneske, ikke fettprosent??

Etter at jeg på kloss hold observerte pappas kropp stenge gradvis ned gjennom kreftens herjinger i fjor vår, kunne jeg ikke brydd meg mindre om verken strekkmerker eller hengemage. Strekkmerker hadde jeg fra før både her og der, og magen var absolutt ingen deffa sixpack. Da var jeg mer bekymret for om kroppen ville funke som normalt etterpå, parallelt med at jeg hadde en helt irrasjonell angst for at jeg eller babyen skulle dø. Det hjelper fint lite med flat og stram mage om du har blitt inkontinent eller om sex aldri blir like bra igjen… Eller om noen dør. For å sette det på spissen.

Etter fødselen tror jeg alle musklene mine var blitt til svamper. Av overanstrengelse/sjokk (?). Hele kroppen kjentes ihvertfall ut som en marshmallow, med like mye spenst og elastisitet som en våt uoppvridd klut. Og jeg kunne virkelig ikke ha brydd meg mindre. For det gikk jo bra! Vi var friske og fine begge to, og det var det eneste som telte.

Og det ER det eneste som betyr noe. At fødselen går bra, at mor og barn overlever og har det “bra”! I mange deler av verden er fødselen noe av det farligste en jente kan gjennomgå. Vi er så heldige, og bør kunne glede oss over det i stedet for å tenke på hvordan den stakkars skrotten ser ut etter en ni måneders transformasjon.

Hallo!!!! Alle dere som forsvarer Fotballfrues rett til å promotere sin egen kropp; klart hun har både lov og rett til å være stolt. Men kan barselperioden her og nå fredes for kroppsfokus og trenings-/slankehysteri? Man kan si hva man vil om at folk må ta ansvar for egen selvfølelse, men damer som er gravide eller akkurat har født – de kødder du ikke med. Bare spør enhver nybakt far… Flink pike-syndromet kan ta knekken på selv den dyktigste og mest hardtarbeidende overalt ellers i hverdagen. Det konkurreres i beste karakterer, sosial krets, fritid, jobb, perfekte hjem, utseende, vertinneskills og sexliv. Er det virkelig nødvendig at graviditet, fødsel og barseltid også må bli en “jeg er flinkest”-arena???

Med Norges største blogg og journalistutdanning, vil jeg anta at Fotballfruen hadde en viss formening om potensiale for reaksjoner og resultater hun kunne forvente av et slikt innlegg. Hun har garantert også kjent på “flink pike”-syken. Og hun må helt sikkert ha kalkulert inn muligheten for en mulig debatt med påfølgende leserstorm (=nye rekordtall i klikk på bloggen). Dette er en businessdame!

Da må det også være lov for oppegående og engasjerte folk (som Suzanne Aabel) å rope varsko ift. usunt og unødvendig kroppsfokus. På en humoristisk og selvutleverende måte, uten å rakke ned på Fotballfruen, men med genuin bekymring for hvor langt kroppshysteriet skal forfølge oss og de jentene og guttene som er yngre og mer sårbare for påvirkning.

Jeg håper man kan slå fast en gang for alle at strekkmerker, hengemage, vann i kroppen, revning og diverse andre godsaker ifm fødsel, ikke er noe du kan selvdisiplinere/trene deg unna?! Jeg kjenner folk som har vært kjempeflinke med trening og mat, og ofret mye gode måltider på kroppshysteriets alter, som allikevel ikke har sluppet unna babymage som ikke vil forsvinne. Og motsatt kjenner jeg også folk som gir beng i karbohydrater, tredemølle og BMI, som har sett uforskammet smashing ut kort tid etter å ha født. Du kan helt sikkert påvirke noe gjennom trening, men det er jammen meg snakk om en solid porsjon genetikk og flaks også. Pluss de jævla hormonene da, som har potensiale til å herje med alt i både psyke og fysikk.

I mitt tilfelle var jeg helt ærlig mer opptatt av hvordan (om!) kroppen ville funke enn hvordan den kom til å se ut etter fødselen. Tenk hvor sykt bra den er satt sammen, uansett form, fasthetsgrad, fettprosent eller farge. Respekt!! Helt sprøtt hva den får til, og hvordan den tilpasser og endrer seg for å gjennomføre graviditet og fødsel. Det burde være fokus, ikke hvor raskt den skal tvinges tilbake til (eller mot) sin opprinnelige form. Remedier for å få mage og hofter raskere tilbake i “shape”, gir meg kvalmende assosiasjoner tilbake til victoriatidens korsetter og kinesisk fotsnøring. Herlig!

Den dagen vi går i graven er det ikke vår jerndisiplin ift. trening og kosthold vi vil bli husket for. I minnetalene kommer ingen til å nevne hvor fort gravidmagen ble flat. Vi vil bli husket for hvem vi var som venn, samtalepartner, omsorgsperson, humørspreder, støttespiller, kjæreste, medmenneske, og – ikke minst – som mor.

Bruk tiden på å ta vare på de dere har rundt dere mens dere har dem; på å oppleve, ha det gøy, være et medmenneske. På gleden over å være impulsiv, ufornuftig og leken! Ikke kast den bort på å jage etter en tilsynelatende perfekt fasade og idealkropp (som enten krever retusjering, operasjoner eller alt for mye tid på en kjedelig tredemølle). Om du er forholdsvis sunn og frisk, er du kjempeheldig. Vær fornøyd med det, du vet aldri hvor lenge det varer… 🙂

I rike Norge er vi blitt sykelig selvopptatte. Mye vil ha mer, vi blir aldri fornøyd. Julens budskap forsvinner i haugen av handleposer og innpakningspapir.

Rundt om i verden er det millioner av mennesker som mangler helt elementære ting for å overleve. Rent vann, mat, muligheter til å skape et trygt hjem for seg og sine. Om du virkelig vil gjøre noe for å føle deg bedre, så er det ikke ditt eget speilbilde og BMI du bør rette blikket mot. Hverken kropp eller hjemmeinnredning vil noen gang bli perfekt nok til å gi en varig lykkefølelse. For å få den bør du rette blikket ut, på leting etter noen (nært eller fjernt) som fortjener litt tid, omtanke eller kanskje et ekstra støttebeløp nå i julemåneden. En fin kropp gjør oss ikke til bedre mennesker. Det er det prioriteringene og handlingene våre som gjør.

Det som kjennetegner de lykkeligste menneskene jeg kjenner er ikke at de har/bruker ubegrenset med tid på seg selv og å lage en “perfekt ramme” i eget liv, men at de har genuin glede av å gjøre en positiv forskjell for andre.

Jeg er ikke kristen, men velger Nasaret fremfor Narsissisme any day! Hva velger du?

Førjulshilsen fra meg 😉

Everyday philosophy Leadership & values

3 Comments Leave a comment

  1. Kjempe bra skrevet! Du har greid å formulere det jeg tror så veldig mange tenker, det som egentlig ligger til grunn for debatten. Det handler om verdier, ikke missunelse eller mobbing!

    Like

  2. Veldig bra innlegg. God førjul til deg og kos deg med familien. Jeg er faktisk rørt. Utrolig heldige de som har deg i sin famile og omgangskrets.

    Like

  3. Tusen takk for innmari hyggelige tilbakemeldinger. Jeg synes Fotballfrue har en veldig bra blogg, og hun virker veldig dyktig, men jeg mener vi alle har et felles ansvar for å fronte andre verdier enn kropp & utseende 🙂

    Like

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: