I det siste har jeg fulgt Kristin Clemets engasjement i forhold til statsrådenes pappaperm med hevede øyenbryn, og en god porsjon vantro.

Heldigvis er Clemet en oppegående og reflektert dame med mye politisk erfaring, og kunne i sin blogg berolige leserne med at hun var både misforstått og feilsitert. Høydepunktet i innlegget for min del, var denne setningen, som altså på ingen måte er en feilsitering;

“Jeg må innrømme at jeg syns det voldsomme engasjementet for at foreldre skal være så mye sammen med barna sine det første året er litt underlig.”

I rest my case…. En stor applaus og takk for at Clemet ikke er barne- og familieminister.

“Kirkegården er full av uunnværlige folk” (Einar Førde)

Everyday philosophy Leadership & values Fedrekvote Kristin Clemet Pappaperm Politikk Regjering Statsrådene