Når det går litt fort i svingene…. Les og le (lær?)!

image
Working mom, perfect home!

De siste ukene har vært rimelig hektiske. Denne uka skulle nemlig “alt” gå av stabelen; ungdomspolitikersamling om nordområdene på tirsdag, jurymøte i Heyerdahl-prisen i dag, og fundraising med mye moro på lørdag. Akkurat de sakene skal jeg skrive litt mer om, men når man da har et middels søvnunderskudd og fortsatt er litt i parallelt mamma- og jobbmodus er det klart at alt ikke går helt på skinner. Det gjelder sikkert ikke bare meg, men skaper noen litt flaue og komiske situasjoner. Klassiske Bridget Jones-tilfeller.

Som når jeg lar bilen stå igjen med nøkkelen i tenningen mens jeg er i møte, og ikke oppdager det før jeg er tilbake ved bilen etter 1,5 time og ikke finner nøkkelen.. Eller når jeg tropper opp for lunsjmøte med bransjetopper i Nor-Shippings Advisory Board, og først etter å ha kommet hjem igjen etter engasjerte diskusjoner oppdager at den sorte silkeblusen har skrå/horisontale striper av en miks av snørr og grøt. (Utrolig at ingen kommenterte det…?)

Og sånne morsomheter kan jo deles, greit å bjuda på lite…. Men noen ganger blir jeg bare litt ekstra flau over egen kaoskapasitet;

I går kveld kl.20:00 sto jeg barbeint på badet med Knut iført joggebukse og med henda fulle av bæsjebleie da telefonen ringte. Etter maratonjobbing den siste uka med både kvelds- og natteøkter mens Knut sov søtt, hadde jeg hatt en veldig fin og rolig ettermiddag etter henting hos barnevakt, med både en kjapp matbit på Curry & Ketchup og trilletur i Frognerparken etter jobb, så vi var ganske sent hjemme. Koste oss med lek og tulling på badet før leggetid, innstilt på en god utflating på sofaen med litt god trash-tv. Lade opp før heldags jurymøte og veldig spennende kåring av årets vinner av Thor Heyerdahl-prisen i Norges Rederiforbund dagen etter. Trodde jeg. Helt til jeg tok telefonen.

-“Hallo, det er Birgit” sa jeg

-“Hei, finner du oss ikke? Er du langt unna?” sa det i den andre enden. Jeg tenkte først det måtte være noen som ringte feil, og stotret frem et litt forvirret “Hæ?”. Til jeg plutselig forsto at jeg hadde gjort en helt episk tabbe, lagt inn en avtale i kalenderen litt for kjapt, uten å dobbeltsjekke dato. Jeg hadde nemlig ordnet barnevakt (lillesøster) til torsdag kveld, for å bli med på middag med resten av ekspertkomiteen. Problemet var bare at middagen ikke var torsdag kveld – men onsdag kveld…!!! Ganske selvfølgelig, siden møtet skulle begynne 9 og de som kom fra andre land fløy inn kvelden før..

-“Eeehh, ooiiiiii!!” sa jeg. – “Jeg trodde det var i morgen (angst)”. -“Var det nå klokken åtte?”

-“Nei, det var halv åtte. Kommer du?”

Shit, så flaut!! I mitt hode hadde jeg denne dialogen med meg selv; “Er det mulig?! Her er jeg den yngste, som ihvertfall må være et godt eksempel på hvor supert det er å ta inn unge i mer senior bransjeforum, og så klarer jeg ikke engang å gjøre noe så enkelt som å dobbeltsjekke en avtale noen dager i forveien. Stupid! Tenke-tenke, hvordan kan jeg løse dette?! Ikke akkurat noe alternativ å ta med Knut til Festningen. Hva f*** gjør jeg nå??!!! Må fikse det!”

Så jeg lovte jeg skulle se om jeg klarte å få tak i barnevakt (ganske usannsynlig på sykt kort varsel!) hev meg på telefonen, ringte Espen som akkurat hadde betalt kinobilletten og var på vei inn i salen. Ringte desperat videre til lillesøster Randi, som ikke svarte på første, og sikkert trodde det var skjedd noe alvorlig da jeg ringte igjen og igjen til hun svarte… Heldigvis har jeg en helt utrolig snill lillesøster, som ved en fantastisk  tilfeldighet satt hjemme og jobbet. Bestakk henne med løfte om å betale taxi tur/retur Thorshov, Ben & Jerry´s i fryseren, pluss garanti om at Knut kom til å sove bra så hun kunne jobbe mens jeg var borte. Er det mulig å ha så flaks??!!!! Totalt ufortjent! Praise the Lord!

Så rev jeg av meg joggebukse, hoppet inn i en strømpebukse og en kjole, slang en strikk i håret, skiftet ferdig bleier og sto klar i døra da hun kom. Hev meg i bilen og gasset på inn til byen, for å ankomme middagen nøyaktig 1 time og 1 kvarter for sent, mens de andre var midt i hovedretten. Ikke akkurat nydusjet, uten noen form for sminke eller illusjon av velstelthet, og ganske anpusten. Ikke bare litt flaut å komme for sent, når folk som har fløyet inn fra London og/eller er superbusy toppledere, helt fint klarer å komme tidsnok..

image
Home office, or just a plain mess?

For å si det sånn; jeg har lært at kalenderen skal dobbelsjekkes veldig nøye hver uke fremover… Dessverre kjenner jeg meg selv godt nok til å vite at dette garantert ikke er mitt siste Bridget Jones-tilfelle.. Værsågod!

PS; Jurymøtet idag ble kjempespennende med masse bra diskusjoner….! Fytti rakkern, det var vanskelig å kåre en vinner, med så utrolig mange bra kandidater og veldig bredt spenn. Nå har vi munnkurv til 31. mars, og jeg gleder meg veldig til Rederiforbundets årskonferanse og utdeling av prisen!

PS2; Skrei og sjokoladedessert på Festningen Restaurant kan anbefales veldig – mye som smeltet på tunga der!

Uncategorized

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: