Å bli mor i et av verdens tryggeste land

Sist uke ble jeg mamma igjen, til en nydelig liten gutt som fikk møte verden et par uker for tidlig. Den siste uken har vi tilbrakt på nyfødtintensiven på Ullevål, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg syntes både fødselen og starten ble litt tøff. Det er en litt absurd følelse å ha født en liten baby, og så gå og legge seg uten den lille noen timer senere…
Før jeg fikk barn selv, har jeg aldri reflektert over ting som kan gå galt når nye små mennesker kommer til verden her hjemme. Man vet jo fra media at barnedødelighet og dødsfall knyttet til svangerskap er utrolig sjelden i vår del av verden. Det som kanskje ikke kommer like godt frem er at komplikasjonene og situasjonene som medfører risiko for mor og barn fortsatt skjer. Men takket være utrolig dyktige, kunnskapsrike og engasjerte mennesker som jobber på sykehusene, går det som regel bra. I motsetning til i en del andre land, hvor barnefødsler er noe av det mest risikofylte en kvinne kan utsette seg for.

Nå har jeg gjennom de siste tre årene møtt Ullevål sykehus både ved livets slutt (da pappa fikk kreft og døde), og ved livets start. I begge ender er man ganske sårbar og hudløs, med alle følelser helt utenpå.

Når man følger med i mediene, og snakker med kjente innen helsevesenet, får man et visst inntrykk av de komplekse utfordringene OUS og Ullevål sliter med. Og med det i bakhodet er jeg ekstra imponert over at de menneskene som må streve med byråkrati, utdaterte IT-systemer, sprengt kapasitet og kostnadsrammer (og lista bare fortsetter….), klarer å beholde et så sterkt engasjement og tilstedeværelse over tid. Det lille ekstra som gir pasienter og pårørende en så mye bedre opplevelse av det de står oppe i.

Sykepleierne, jordmødrene og legene på Ullevål fortjener et hav av beundring og applaus for den jobben de gjør når de legger egne utfordringer (og helt sikkert frustrasjoner) til side for å gi det lille ekstra av seg selv i møte med små og sårbare mennesker. Jobben de gjør, redder liv og kurerer oss fysisk. Men måten de møter pasientene og deres nærmeste på i sitt arbeid, utgjør også en utrolig stor forskjell for det følelsesmessige, og opplevelsen man tar med seg når man forlater sykehuset. Guri malla, hvilken forskjell det utgjør når man står midt oppi en vanskelig periode. Den delen av jobben tror jeg man i begrenset grad kan lære på skolen, den ligger i enkeltmenneskets egenskaper.. Jeg er så takknemlig for å ha fått møte flere som har gjort veldig inntrykk på meg både under svangerskapet og nå i barseltiden; jordmødrene på ABC, barne- og sykepleierne på nyfødtintensiven (og spesielt fantastiske Solveig Nissen, som gjorde en utrolig stor forskjell under vårt opphold) – og fødselslegene Patji og Thorbjørn, som er veldig gode eksempler på moderne, ydmyke (men veldig kompetente) og lyttende leger. Jeg håper ledelsen videre oppover i Ullevål/OUS vet å ta vare på og synliggjøre den ekstra verdien disse representerer gjennom helstøpt engasjement og innsats.

Tusen takk – fra en ydmyk og heldig mamma som betaler sin skatt med glede 🙂

P.S.; Som takk til personalet ved Ullevål, doneres to like beløp til Leger Uten Grenser og deres arbeid i hhv. Gaza og Syria.

Uncategorized

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: