Varmt, bankende hjerte savnet! Bill.mrk organdonasjon

Organdonasjon - En gave for livetEt hjerte har vært savnet i akkurat ti dager. Et hjerte som var alt for ungt til å slutte å slå, og som skulle hatt muligheten til banke jevnt og trutt og spre sin varme og omtanke blant de som sto det nærmest i mange, mange år til. Et hjerte man i mange år har visst at ikke ville holde et helt langt liv gjennom. Et hjerte som kunne gitt stafettpinnen videre for flere år siden til et sterkere og friskere hjerte om flere av oss hadde registrert oss som organdonorer. Slik at de på venteliste slapp å bli for svake til transplantasjon før det ble deres tur. 

Hun som bar hjertet innenfor brystet sitt var en jente som gjorde inntrykk. Med åpenhet, engasjement, dybde, humor og et fint skråblikk på samfunnet. Vi ble kjent gjennom en god venninne for ni år siden, og traff hverandre i sosiale lag. Jeg er ikke blant de nære. Men mennesker man møter på sin vei, gjør inntrykk i ulik grad. Mennesker som har opplevd motgang og lært hvor skjørt og uforutsigbart livet kan være, er ofte de som setter sterkest fotavtrykk. Denne jenta er blant de som har satt et stort og klart avtrykk hos meg. En person jeg så opp til og beundret. Med et varmt og engasjert hjerte og et nydelig smittende smil, smiler jeg automatisk når jeg tenker på henne. Jeg satte veldig pris på de fine samtalene vi har hatt. Og når hun gjorde et slikt inntrykk på meg, som bare har krysset hennes vei på små stier, så har hennes nærmeste vært fantastisk heldige ved å ha henne i sine liv.

I forbindelse med sykdom i vår familie for noen år siden snakket vi to om sorg, redsel og tap. Jeg skrev i bloggen om min opplevelse av å stå på sidelinjen, være maktesløs og se en man er glad i gradvis svekkes på vei mot en uunngåelig avskjed. Hun sa det traff henne midt i magen ut fra å sitte i den motsatte rollen, som den som kanskje må si farvel for tidlig. Jeg beundrer henne for den styrken og sårbarheten hun viste. Evnen til å se en mulig skjebne i hvitøyet og samtidig dele tanker og refleksjoner på en så åpen måte. En fantastisk tøff dame.

I dag har jeg tenkt mye på henne, og på hennes nærmeste. De som har mistet en de ikke hadde råd til å miste. Det er så trist. Det er så alt for tidlig.

Det er mye mer jeg ville ha skrevet som jeg sitter og tenker på nå. Men dette er ikke min historie å fortelle. Den tilhører de nærmeste.

Jeg skriver dette fordi dette handler om noe vi alle kan relatere oss til – å miste noen vi ikke har råd til å miste. Ulykker kan man ikke alltid forutse, cellegift tar dessverre ikke knekken på all kreft, sykdom og hendelser kan vi aldri gardere oss mot. Det eneste vi vet sikkert i livet er at det etterhvert vil ta slutt. Men tilgang på friske og funksjonelle organer ved forestående organsvikt, det kan vi gjøre noe med. Slik at andre dødsfall ikke er bare meningløse, men også kan bidra til mer liv. Og det er så enkelt.

Så kan kanskje noen færre mennesker slippe å miste en de er glad i av samme grunn. Mennesker som har mye ugjort og mange uskrevne blad i sin livsbok kan få mer tid.

Mange har tatt det lille, men utrolig viktige steget det er å registrere seg som organdonor. Egentlig burde alle gjøre det. Det koster så lite, og alternativet er at livgivende organer som kan gjøre en verden av forskjell, bare går i søpla. For det er vanskelig for pårørende å ta stilling til donorspørsmålet midt i sin egen sorgprosess når de ikke var sikre på hva den de har mistet ville ønsket. Det ansvaret bør hver og en av oss ta selv, gjennom å fortelle hva vi ønsker skal skje med våre organer den dagen vi er borte.

Vi vil ikke selv merke noen forskjell, men vi vil utgjøre en stor forskjell. Når vi ikke lenger er en del av denne verden, må det jo være fint å vite at deler av vår kropp kan gi andre en ny sjanse til å leve videre…

Jeg har gått med donorkort i mange år, og håper at deler av meg kan gi nytt liv og glede den dagen jeg ikke er mer. Har du? Det er enkelt å registrere seg her

Til slutt, til det hjertet som nå er savnet: Hvil i fred fine du, og takk for at du var et av de menneskene som lyser opp veien for dem du møtte på din vei, gjennom å være akkurat deg. Jeg kommer alltid til å huske deg med et smil.

Birgit

Organ_Donor

Hilsen Birgit

Blogglisten hits

Everyday philosophy Leadership & values

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: