Solidaritet i alle former og farger! #8mars

Denne ukens innlegg fra Listhaug og andre borgerlige feminister er akkurat det vi trenger i 2015. På samme måte som vi trengte fjorårets sprengstoff (selvbestemt abort og foreldrepermisjon).

Vi kan lett ta våre nåværende muligheter og rettigheter for gitt, både mødre og fedre, kvinner og menn. På samme måte som vi lett kan ta en oljesmurt velstandsstat for gitt, når vi ikke har opplevd alternativet.

Jeg er glad for kontroversielle og delvis litt naive innlegg som Listhaugs, fordi det provoserer nok til å engasjere. Det tvinger oss til å tenke, bevisstgjør oss på egne holdninger og verdier.

Likestilling handler ikke kun om at vi som enkeltpersoner skal få i pose og sekk, og at vi skal bli bortskjemte og navlebeskuende. Tvertimot, et samfunn og næringsliv med like muligheter og rettigheter, vil være et uvurderlig fundament for å bygge fremtidig konkurransekraft, med eller uten olje. Og for å øke solidaritetsfokuset utover våre egne landegrenser. Vi kan ikke tape kampen om 50% av de beste talentene og fremtidige skatteinntekter fordi vi svikter på helt grunnleggende områder som muliggjør at deres potensialer kan realiseres. Vi vet at Norge trekkes frem som et foregangsland ift kvinner. Skal vi da vise solidaritet gjennom å gjøre grep som bringer oss lengre “ned”, eller fortsette med vellykkede satsinger som andre og mye større land lar seg inspirere av?

Om vi sikrer tilgangen på fremtidige kvinnelige ledere, gjennom fokus på nettopp basisrettigheter og gode ordninger for å muliggjøre en hverdag som er både familie- og karrierevennlig, vil vi styrke konkurransekraften, og samtidig kan vi bidra med noe svært solidarisk; rollemodeller på tvers av landegrenser, religion og etnisitet. Gjennom å synliggjøre og fortsette å satse på utviklingen av norske (og da mener jeg alle innbyggere, uavhengig av Frps kategorier) løft og involvering av kvinner i alle deler av samfunns- og næringsliv, kan vi bidra med noe som er kritisk for kvinner i land der kvinners muligheter og rettigheter står svakt; reelle konkrete historier som viser hva man kan få til ved å tørre, satse og fighte. Det er solidaritet. Her kan vi – takket være sosiale medier – gjøre en forskjell. Se kampanjen #SheInspiresMe og organisasjonen Women for Women International for et eksempel.
image

Som selvstendig næringsdrivende, samfunnsengasjert og del av en konkurranseutsatt global næring er jeg svært opptatt av alle kvinners situasjon, både hjemme og ute. Jeg jobber mye internasjonalt, og kan knapt huske en eneste jobbreise hvor ikke utfordringer, forskjeller og muligheter har kommet opp som samtaletema i møte med kvinnelige bransjekolleger fra andre deler av verden. Vi utveksler erfaringer og styrker hverandre gjennom felles forståelse av kjerneutfordringer som går på tvers av kulturer. Jeg velger å tro at dette også vil bidra til bærekraftige endringer, både innen de ulike samfunn og for hvordan næringslivet fungerer. I mange tilfeller ser vi at bedriftskultur positivt påvirker lokale kulturelle forhold, og som et lite land med mange globale aktører er det noe som gir viktige påvirkningsmuligheter.

World Economic Forum (WEF) har gjennom flere rapporter og initiativ vist hvilke økonomiske og samfunnsmessige potensialer man kan realisere gjennom bevisst satsing på å øke kvinners deltakelse i samfunnet. Jeg vil anbefale Listhaug og alle andre blåfeminister å lese oppsummeringen i
“Five Insights on Closing The Gender Gap”, og forberede norske satsninger i tråd med veldokumenterte funn fremfor å lukke øynene for at vi fortsatt har en vei å gå her hjemme.

Gjennom en årrekke har WEFs indeks identifisert en sterk sammenheng mellom et lands kjønnsbalanse og dets nasjonale konkurranseevne, og den nyeste rapporten er intet unntak. WEF uttaler at ettersom kvinner utgjør halvparten av et lands potensielle talentpool, vil et lands langsiktige konkurranseevne avhenge vesentlig av om og hvordan det utdanner og utnytter sine kvinner. Tallenes tale fra Oslo Børs og det private næringsliv er nedslående for oss her hjemme, og ser ut til å stagnere. Derfor skremmer det meg at vi har flere sentrale (og til og med kvinnelige) politikere som bagatelliserer dette.

Og for å gjenoppta solidaritetstråden; Den dagen et samfunn anerkjenner kvinners verdi også som potensiell “bread-winner” og ressurs, vil man oppnå en økende status, og det samme samfunn også i mindre grad (ha mulighet til å) akseptere overgrep mot hennes helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter. Så disse to temaene henger sammen som fot i hose.

Korea og Japan er blant de land som nå har igangsatt pilotprosjektet “Gender Parity Task Force”, med helt konkrete mål om å øke kvinners bidrag i landets økonomi. Korea har som mål å redusere kjønnsforskjeller med 10% på 3 år(!). Motivasjonen bak er behov for økt lønnsomhet og konkurransekraft, ikke en begrenset feministideologi som hører til på den ene eller andre siden av politisk sentrum.

Så la oss slutte å krangle om hva som er blått, rødgrønt, navlebeskuende eller solidarisk;
Satsing på kvinner både her hjemme og ute er lønnsomt. Skal vi forberede fremtidens velferdsstat må vi ta det på alvor, og satse progressivt og sterkt for yrkeskvinner også på hjemmebane!

Gratulerer med dagen alle kvinner og menn! // Birgit

Blogglisten

Everyday philosophy Global focus Leadership & values

1 Comment Leave a comment

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: