BistandsNorge utfordrer til dugnad: Kan vi bidra med #RoomForSyria??

I flere år, og før bredden vestlig media så alvoret i situasjonen i Syria, har jeg tenkt mye på hvordan man som enkeltmenneske kan bidra på en måte som utgjør en forskjell. Man kan donere penger, signere Amnesty-kampanjer (som vi gjorde i starten, da de fengslet aktivister), men man føler seg maktesløs her man sitter trygt og godt oppe i nord. Det er lett å tenke at små bidrag forsvinner i det store kaoset. Hadde det vært vilje fra verdenssamfunnet til å agere i Syria på et tidlig tidspunkt, så er jeg ganske sikker på at ufattelig mange menneskers lidelser ville vært spart. Og hvert eneste menneske teller. Tenk om det var dine barn, din familie, deg selv dette gjaldt, og at verden ikke brydde seg.

Vi har over alt for lang tid sett barn bli ofre for kjemisk krigføring, sivile bli fengslet, torturert og drept. Vi har feid situasjonen under teppet gjennom FNs og det internasjonale samfunns unnfallenhet, helt til den blåste rett opp i ansiktet på oss i form av IS og alvorlige terrorhandlinger. Vi har tålt så inderlig vel den urett som ikke rammet oss selv. Det har konsekvenser.

Jeg jublet da jeg leste om dugnaden som i dag er initiert av de sentrale norske bistandsorganisasjonene. Dette må vi som samfunn, både politikere, lokalsamfunn og enkeltmennesker støtte opp om – vi må bidra!

Ingen av oss kan lukke øynene for hva som skjer (og alt for lenge har fått skje!) i Syria. Tragediene som har utspilt seg i Middelhavet, der norske skip har reddet tusenvis av båtflyktninger, mens alt for mange mennesker har druknet på vei mot drømmen om et liv i trygghet, vitner om hvor enorm desperasjonen er. Vi har ikke lov til å sitte passive!

Jon Egenæs og hans medforfattere oppfordrer oss i dagens kronikk til å tenke nytt. Kommuner og myndigheter sier økonomi og plassbegrensninger på asylmottak gir begrensninger. Da sier jeg: la oss åpne hjemmene våre! Mange har stor og god plass, og dessertgenerasjonen sitter i mange tilfeller med ledige rom etter utflyttede voksne barn. Det er ikke mer som skal til. Men hjelpen trengs nå!

Vi tar gjerne imot 1-2 syriske familier i vårt barndomshjem, og tilbyr tak over hodet og mat på bordet frem til man har funnet alternative løsninger. Det trenger ikke koste det offentlige en krone i daglige utgifter, utover saksbehandling og transport. Det finnes helt sikkert en drøss med kompliserte regler og byråkrati som sier at dette ikke går an, det har jeg faktisk ikke satt meg inn i. Men det bør være mulig å si at når man er vitne til ufattelige menneskeskapte tragedier, så har vi en plikt til å hjelpe. Og er det vilje til å finne løsninger, så får man det til. La oss vise verden at vi ikke er så navlebeskuende og selvsentrerte som man kan begynne å ta oss for…

Kjære Jon Egenæs, Gry Larsen, Jan Egeland, Anne-Marie Helland, Ann-Magrit Austenå, Åsne Havnelid, Liv Tørres og Tove R. Wang: Takk for at dere utfordrer våre politikere, og takk for at dere utfordrer oss! Fortsett med det! Vi er med!

Skjermbilde 2015-03-11 kl. 18.37.21 Skjermbilde 2015-03-11 kl. 19.46.35

Skjermbilde 2015-03-11 kl. 19.46.17
Skjermbilde 2015-03-11 kl. 19.46.02

Blogglisten

Uncategorized

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: