Kjære ungdomsskolelærer

Du er sikkert sliten nå før sommerferien. Det er en tøff og krevende jobb du har, og ikke minst en svært viktig jobb. Du er sentral i å påvirke – i å inspirere ungdom foran valg som vil påvirke livene deres i stor grad. Du slites mellom læringsplaner, administrativt byråkrati, for stramme rammer og for liten tid per elev.

Og en gruppe elever gjør kanskje jobben din enda mer krevende og frustrerende enn andre. Jeg snakker om de du typisk finner bakerst på vindusrekka. De som er litt mer opprørske, litt mindre veltilpassede, litt tverrere, litt vanskeligere. De som forstyrrer undervisningen, og som henger etter – de som ikke gidder å gjøre en innsats med lekselesning og pugging. De som skulker, lager bråk og uro, og kanskje har piggene litt ekstra ut ovenfor deg og kollegene dine. De som sikkert både provoserer og irriterer.  De du kanskje allerede har gitt opp. De du ikke orker å prøve å trekke med. Som du kanskje mentalt allerede har forhåndsdømt uten å si det høyt. Eller kanskje du faktisk har blitt så oppgitt og drittlei at du har sagt det til dem. At de er håpløse, og må skjerpe seg – ellers kommer det aldri til å bli noe av dem. De som gjør deg skikkelig sint og frustrert.

De ungdommene – det er akkurat dem du kan gjøre en stor forskjell for som lærer. Det er klart det koster, og jeg skjønner at tiden og ressursene ikke strekker til. Men det skal kanskje ikke så mye til. Når ferien er over, prøv å SE dem. Med friske øyne. Bak opprøret finnes det kanskje en som ikke har det så greit hjemme, en med foreldre som ikke følger opp så godt, en som ikke trives på skolen, en som bare er usikker. Det kan finnes mange grunner til å ta på seg en tøff maske og være bråkmakeren på bakerste rad, men de handler alle om et grunnleggende overlevelsesinnstinkt. Om å være tøff for å ikke vise svakhet og sårbarhet. Om å komme i forkjøpet ved å avvise før man blir avvist. Det er så menneskelig. 

Du som lærer kjenner kanskje innerst inne på hvilke elever jeg beskriver. De finnes stort sett i alle klasser, alle samfunnslag, alle deler av landet.

Du kan gjøre en forskjell. Du kan være den ene som viser at du ser – og bryr deg. Du kan være den som utgjør den lille forskjellen mellom en elev som går videre uten tro på egne evner, og en elev som går videre med tryggheten om at NOEN faktisk har sett at også han/hun bakerst i vindusrekka har noe bra å bygge videre på. En bitte liten anerkjennelse, som kan være den lille spiren som skal til for å ta gode valg videre.

Noen ganger trenger du kanskje bare å spørre hvordan de egentlig har det. Eller si at du skjønner at ting ikke alltid er så greit, men at det kommer til å bli bedre etterhvert. Og at ting som er vanskelig nå, kan lage grunnlaget for viktige styrker senere i livet. At alle har sitt å stri med, og at folk sjelden har det så “perfekt” som det virker på utsiden. At det er helt vanlig å kjenne seg alene om tanker og følelser iblant. At dette bare er en del av det å være menneske.  

God velfortjent sommerferie kjære lærer, du gjør en kjempeviktig jobb! Alle elever har et potensiale å bygge på. Du som lærer har potensialet til å utgjøre en forskjell for framtida deres.

Hilsen en fra vindusrekka (bakerst) 😉 

   

Everyday philosophy Leadership & values

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: