Finfin timing at jeg for lengst hadde spandert festivalbilletter til Espen og meg denne helgen, – snakker om bra timing med denne supre kampanjen for å sette fokus på reell likestilling, og utfordringer knyttet til ubevisste (og utdaterte…) holdninger i samfunnet.
Hjemme hos oss har vi alltid byttet på å spandere på hverandre, men så har vi kanskje heller ikke et helt A4 tradisjonelt rollemønster i heimen heller. Kanskje mønsteret for hvem som spanderer er litt symptomatisk for balansen i forholdet generelt?
Jeg tror vi begge etterstreber å være like gode og tilstedeværende foreldre begge to, vi deler oppgaver jevnt, og følger nok ikke heller den typiske mann-/kvinnedelingen ift hvilke oppgaver hver av oss gjør… Dermed er det også klart at vi skal dele på å bruke tid og fokus både på barna og på jobben. Vi blir aldri like, men vi er like viktige.
I ny lederjobb, midt i småbarnsfasen, har det vært både interessant og overraskende (!) å se noen av reaksjonene jeg har møtt. Noen tror visst at man ikke kan være en god mamma og samtidig ha en lederjobb.
Hvor mange hadde uttrykt tilsvarende bekymringer eller skeptiske holdninger til en småbarnsfar i 30-årene i samme situasjon?
Dette er en tullete og utdatert holdning, som jeg tror forårsaker at endel jenter i samme situasjon kvier seg for å søke eller takke ja til muligheter. Ingen vil jo ofre barnas trivsel og deres viktigste år for karrieren.
Men man er nå ofte to om ansvaret og omsorgen på hjemmebane – og det viktige samspillet og balansen mellom foreldrene både kan og bør samfunnet legge bedre til rette for, gjennom å tenke mer fleksibilitet og moderne løsninger! Og så må vi jobbe med holdninger – både blant “oss” og arbeidsgivere.
#Elle #HunSpanderer #Hverdagslikhet 🙌☀️
