Kampen om de norske verdiene!

look the other way kingVi har så lett å glemme hvor vi kommer fra, vi som har så mye. Vi har så lett for å lytte til populistiske politikere som kynisk bygger og bruker vår huleboerfrykt til å sanke stemmer og piske opp stemninger mot enkeltgrupper. Vi har så lett for å glemme at vi snakker om menneskeskjebner når vi forsøker å bygge en mur. Vi står midt oppe i en katastrofe som har trasket med redde, slitne og engstelige steg mot vår dørstokk i et omfang vi ikke har sett siden nazismen festet sitt jerngrep på Europa. Lederne våre skremmer oss bevisst, og vi vil helst bare gjemme oss. Det er tryggest og lettest å være oss selv nærmest. Beskytte og skjerme våre komfortable liv fra verdens ubehag. Slå av nyhetssendingen, scrolle forbi det som er vondt og skremmende. Men vi har ikke lov til å lukke øynene. Vi har ikke råd til å vrake de verdier landet vårt er bygget på gjennom generasjoner. De verdier våre besteforeldre kjempet for under krigen. Det er nok nå! Ekte nordmenn tar ikke de lette, men de rette valgene.

Ekte nordmenn defineres ikke av farge, navn, oppvekststed eller religion. Ekte nordmenn defineres ikke av hvor mange generasjoner de har tilbrakt her. Vi er alle etterkommere av noen som gikk mot nord i håp om en bedre fremtid. Ekte nordmenn defineres derimot av sosialdemokratiske verdier som har skapt et av verdens beste samfunn å leve i. Vi defineres av stahet, utholdenhet og evne til å jobbe hardt, og “så vi når det blir krevet” vilje til å ofre vår egen komfort for å beskytte andre. Våre forfedres slit har gitt oss ballast til å forstå at ingenting kommer av seg selv. Ekte nordmenn ser andre menneskers lidelse og strekker ut en hånd – for vi stammer fra en steinrøys med sveltihel og høy barnedødelighet der man ikke kunne overleve alene. Vi har mot i brystet, vett i pannen, stål i bein og armer. Og i beinmargen vår flyter det empati, varme og respekt for andre medmennesker. Ekte nordmenn holder døra åpen i vinterkulda og setter sin ære i å være gjestfri og dele på det vi har. Ekte nordmenn står opp mot urett, selv når det koster. I nasjonalsangen vår synger vi; “Visstnok var vi ikke mange; men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill”.

Srebrenica. Rwanda. Auschwitz. Darfur. Kambodsja.

Hvor går grensen for folkemord? Har vi egentlig noe ansvar for de som rømmer fra dem? Vi vet vel egentlig at frihet, demokrati, velferdssamfunnet og grunnleggende rettigheter ikke har oppstått i et vakum av mennesker som har tatt enkle valg. Vi vet at alle de mennesker som gjennom historien har stått opp mot urett eller for å kjempe frem demokrati, har betalt en pris for det. Nelson Mandela, Martin Luther King, Malala, Angiza Shinwari, Narges Mohammadi, Aung San Suu Kyi eller Mahatma Ghandi forandret historien. Ikke gjennom enkle valg.

Vi kan ikke alle være Ghandi eller Mandela. Men vi kan ta riktige valg som krever noe av oss, utover et skuldertrekk. Det vi kan ikke leve med er å velge ledere som kaster våre norske kjerneverdier på bålet, med merkelappen “godhetstyranni” og “naivitet”. Som kimser av ordet altruisme – hele fundamentet for den norske dugnadsånden. Om vi fortsetter å gå i retning av USAs “hver mann for seg selv”, får vi et ensomt og tomt samfunn her i nord. I et kaldt land trenger vi hverandre for å holde varmen.

quote-great-generation

De lette valgene – og mennesker som valgte egen komfort fremfor andre menneskers liv og trygghet – finner vi mange steder gjennom historien. Vi som er ettertiden dømmer dem. De som ikke sto opp mot nazismen da jødene ble deportert, her hjemme eller ute i Europa. De som lot folkemord skje i Rwanda og på Balkan. De som hevder de ikke visste, ikke skjønte. Einstein sa det godt; “The world will not be destroyed by those who do evil, but by those who watch them without doing anything”.

Vi sier at de som lukket øynene og så en annen vei, er like ille som overgriperne.

I dag er vi dem. Måtte historien dømme oss hardt!

powerless oppressor

Danskene lot 7000 tyske barn dø etter WWII: Flyktningene ble isolert bak piggtråd og det var forbudt for danskene å gi dem noen form for bistand. Flyktningene var tyskernes eget ansvar og skulle raskest mulig ut av landet. Flyktningene var stuet sammen under ubeskrivelige forhold i skoler, idrettshaller og lignende bygninger. Forholdene ble beskrevet i adskillige innberetninger fra tilsynsførende leger i flyktningeadministrasjonens arkiver. Det kom ingen hjelp utenfra fordi det var forbudt å donere mat og tøy til flyktningene, som ikke kunne ha omgang med danskene.

Environment & climate Global focus Leadership & values

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: