68-årsdag uten bursdagsbarn ❤️

23 januar 2012 feiret vi pappas bursdag med latter og moro. Han var ikke helt i toppform, og trodde han hadde fått en brokk i mellomgulvet. Samtidig var han i god form, gikk på ski, svømte, trente yoga og pilates. Vi kunne aldri drømt om at vi snart skulle miste ham.

Noen dager senere fikk vi vite at pappa hadde fått kreft. Ikke av den typen du overlever. Vi fikk 3 måneder på dagen fra diagnosen ble stilt. Jeg skrev dagbok i den perioden, som jeg fant igjen da jeg flyttet. Her er noen bruddstykker av hva som rørte seg i hodet mitt gjennom 3 måneder.

Først, mimring…

Når du ikke tror på gud, men inngår en pakt med en høyere makt;

Deretter alle mulige faser. Først frykt..

Så rasjonell håndtering av praktiske fakta;

Galgenhumor og sjokk…

Forsøke å forhindre det uunngåelige…

Milepæler…

Tusen spørsmål…

Deretter, sinne..

Realiteter…

Tall og filosofi…

Vonde tanker…

Praktiske ting…

Dårlige nyheter…

Og så, en dag i mai er alt over. Og selv med et enormt savn, er man glad han fikk slippe smertene så raskt… En måned før 30-årsdagen min trakk pappa sitt siste åndedrag. Vi avsluttet med en feiring av livet. Fuck kreft og døden. Gratulerer med dagen, verdens beste pappa! Vi savner deg så mye at det gjør vondt❤️

Leave a Reply

%d bloggers like this: