Closing Keynote: Orkangerkonferansen 2018

Sist uke deltok jeg på Orkanger Oljeforums årlige konferanse, og delte mine tanker om bærekraft i maritim næring, og hva jeg ser på som de største mulighetene. Jeg testet en mer personlig approach denne gangen, med refleksjoner og erfaringer rundt hvordan både samfunn og enkeltindivider er i endring. Her har du mitt tankegods som både lå til grunn for arbeidet med Nor-Shipping, og som jeg viderefører i arbeidet for Oslo Business Region.

OOF_A5_flyer_nett2.jpg

Hei alle sammen!

Tusen takk for at jeg får lov til å runde av dagen og en rekke inspirerende og lærerike innlegg her på Orkangerkonferansen. Etter en lang og innholdsrik dag, vil jeg benytte anledningen til å ta dere med dit jeg tror mulighetene ligger fremover. Godt mulig dere synes jeg trekker det litt langt – men vi trenger alle noen fyrtårn å feste blikket mot for inspirasjon når hverdagens utfordringer tårner seg opp og timene i døgnet ikke alltid strekker til.

Jeg har blitt bedt om å dele mine tanker om bærekraftige forretningsmuligheter i maritim næring, og slik jeg ser det henger de mulighetene svært tett sammen med nye forretningsområder for aktørene som idag opererer på norsk sokkel. Det kommer jeg tilbake til om litt. 

I 2014 takket jeg ja til å lede Nor-Shipping, en av verdens 4 største shippingmesser. Bransjen var på vei inn i den største krisa på flere tiår, og med offshore som viktigste driver i årene før – hvorfor skulle bransjen globalt prioritere å ta turen nordover? Hva hadde vi å by på som var spennende? 

Da vi skulle legge vår strategi frem mot 2017, så vi derfor på hva som gjør Norge unikt i maritim kontekst – og hvor vi ser de største mulighetene for et lite land her i nord, med få mennesker og høyt kostnadsnivå., og verdens mest innøvative aktører. Tre momenter dannet vårt fundament; FNs Bærekraftsmål som tidenes største innkjøpsordre, havrommet og digital teknologi. Dette fundamenterte vi hele vår strategi på, og alle innsatsområder ble prioritert deretter. Vi lanserte begrepet Disruptive Sustainability, som handlet om å bringe inn andre bransjer og tenke helt nytt, og fra 2015 frontet vi følgende fremtidsscenario;  

Se for dere autonome skip som produserer mer energi enn de trenger. Og som ikke bare frakter varer eller energi, men også bidrar til datainnsamling og utforsking av havrommet, henter havsøppel fra seilvoppsamlende flytende gigantsøppelkasser i havet og fra de store havdypene. Se for dere at skipet har ubegrenset og kostnadsfri nettilgang, som fjerner siloene mellom sjø og land. Se for deg skip som er så smarte at de kan respondere og håndtere enhver trussel fra naturkrefter eller eksterne trusler. Se for deg at vi bruker skipene som en delingsressurs, hvor tonnasjen utnyttes langt bedre enn idag, og mer fleksibelt. Hvor ballasttankene ikke frakter sjøvann med truende arter, men rent vann til verden eller produserer marin biomasse eller sjømat underveis. 

Se for deg at havnæringene kan løse mangelen på rent vann, mat og ressurser på rett sted til rett tid. Se for deg at vi har realtime smart oversikt over alternative bruksområder for alle skip og flytende installasjoner i verden, og kan matche disse med behov for lagring, produksjon, transport hvor som helst. Se for deg at et skip ankret opp utenfor en havneby ble sett på som en positiv samfunnsressurs istedenfor et eksosdampende støyende beist. Se for deg at skip var flytende 3D-produksjonsenheter for infrastruktur- og utviklingsprosjekter i utviklingsland så vel som raskt voksende byer, at man kunne redusere inngrep lokalt på land og istedet fylle midlertidige behov til denne type anlegg, og flytte dem videre etter endt prosjekt. Tenk deg at i det øyeblikk en krig eller naturkatastrofe brøt ut, ble tonnasje i nærheten reallokert for evakuering av sivile ut til flytende og trygge samfunn.  Tenk deg at skip var flytende hub´er for innovasjon, hvor forskere og grundere i coworking-områder kunne teste nye piloter og utforske nye konsepter.

Vi utfordret bransjen internasjonalt, og løftet samtidig frem de mest spennende prosjektene som pågår her hjemme. Idag er flere av disse visjonene begynt å bli realiteter, mens andre fortsatt er store og hårete.

Vi koblet visjonene våre sammen med bærekraftsmålene og FNs Global Opportunity Report. Målet var å identifisere 30 uløste mulighetsrom og nøkkelutfordringer knyttet til hav og bærekraft, som representerer nye forretningsmuligheter. For å spisse businessfokuset døpte vi prosjektet “Fra Problem Til Profit”, og deretter inviterte vi unge studenter, grundere og bransjefolk til å tenke helt nytt og dele sine ideer og løsninger med oss. Vi utfordret også den etablerte næringen til å bli med oss og tenke nytt. Vinneren ble kåret i juni ifjor, sitter i Trondheim på NTNU, og har nå startet et eget selskap for å realisere sitt konsept.

Med verdens nest lengste kystlinje og verdens beste miljøer på tvers av havrommet, er jeg overbevist om at det er langs aksen hav, bærekraft og digital vi skal fokusere på og utvikle ny business. Og la det være sagt – jeg er optimist på bransjens vegne. Men dette vil definitivt ikke komme av seg selv, og dersom vi mislykkes vil mine og deres barn og barnebarn ikke oppleve det samme velferdssamfunnet som vi har fått nyte godt av.

Og det bringer meg til neste punkt; Etter noen år i arbeidslivet blir vi fort preget av etablerte sannheter og gruppetenkning. Vi baserer våre valg og vurderinger på erfaringer, men i en bransje og verden som endres raskt, og hvor vi i sannhet står på en brennende plattform, vil vi trenge nye krefter og tankesett for å klare spranget. 

Vi må hente det beste av ny kompetanse fra de yngre, dyrke frem helt andre egenskaper enn det tradisjonelle skolesystemet premierer, og koble det med vår ekspertise, med en ydmykhet ift at vi må lære av de som er yngre enn oss – ikke omvendt. Det jeg har utfordret min bransje på i en årrekke er å skape disrupsjon innenfra – bedre verdiskapingen for kundene samtidig som vi løser uløste globale utfordringer. Vi trenger å bryte siloer, knuse etablerte sannheter, merge storbedriftsstyrker med gründeregenskaper. Milleniumsgenerasjonen må inn i styrerom og ledergrupper for å i identifisere og realisere nye muligheter.

Det krever modig lederskap og visjonære ledere for å bygge grunnlaget for Norges neste epoke, mens vi fortsatt tjener gode penger på fossil energi fra norsk og internasjonal sokkel, og på dagens olje- og gassdrevne skip. Når vi har investert enorme summer i potensielt døde assets gjør det noe med valgene og prioriteringene vi er villige til å ta. Noen må holde blikket på rattet for å sikre inntektsstrømmen og kjernedriften, samtidig som vi må frigjøre en solid dose kapital, ressurser og risikovilje for å bygge fremtidens inntektsgrunnlag parallelt. Da vil vi trenge nye type ledere, med nye tankesett, digital kompetanse og visjoner om hvordan næringslivet og bransjen skal lykkes i å gå tilbake til den oppgaven næringslivet alltid skulle levere på – å løse samfunnets utfordringer. 

Vi står ovenfor svært krevende tider, men også et paradigmeskifte – min generasjon og de som kommer etter, må skape et nytt samfunn for å sikre overlevelse og velferd. Vi kan ikke lenger lukke øynene for hva som er i ferd med å skje – kloden varmes opp, kritiske økosystemer dør, dyrearter utryddes raskere enn noensinne, og plast- og giftstoffer ødelegger både eksisterende liv og fremtidig, gjennom redusert forplantningsevne. Etter å ha jobbet for offshore-reder i Nigeria tidligere, vet jeg også at virkeligheten ute og her hjemme er enormt forskjellig, og at vi på mange måter lever i en boble. Det kan kjennes umulig å snu utviklingen, og samtidig svært ofte straffes økonomisk gjennom utdaterte avgifts- og skatteordninger for å ligge i forkant innen grønne løsninger. 

Men heldigvis er bildet ikke så ille. Vi er et lite land. Dermed kan vi snu oss raskt, være smarte, utvikle løsninger verden trenger. Energiskiftet er – som Tina presenterte – kommet til et punkt hvor utviklingen akselererer enormt raskt! Og konkurransen er tøff. Etter tiår med svært gode tider, fulgt av en krasjlanding de senere år, evner vi å agere raskt nok? Jeg tror vi trenger ung drivkraft og pågangsmot for å lykkes, og at havnæringene med olje & gass, energi, havbruk, offshore, drilling, vind, bølger, mining og shipping vil ha alt å vinne på å jobbe enda tettere sammen om å skape fremtidens business.

Norsk maritim næring har vært først ute med LNG, batteri, fuellcells og en rekke banebrytende innovasjoner for en smartere og renere bransje. Nå har vi også tatt eierskap til FNs havplattform. En av verdens fremste shippingeksperter mener Norge og Tyskland er de to land som er best posisjonert for å lykkes og lede an maritimt i en digital og bærekraftsorientert verden. 

NASA reiser til Trondheim for å lære av oss, verdens første testområde for autonome skip i Trondheimsfjorden, skipstunnel på Vestlandet, nye krav om utslippsfri trafikk i våre mest sårbare fjorder. Bellona & Siemens prosjekt om havnen som energihub som supplerer energi både til land- og sjøtransport. Verdens første cruiseskip med LNG, deretter med hydrogen. 

Fergene Vision of the Fjords og Future of the Fjords har skapt internasjonal oppmerksomhet langt utenfor våre miljøer, og Oslo Havns droneprosjekt for å kartlegge søppel i havet nådde New York Times. Norske smarte grønne løsninger er i vinden, og samtlige er resultat av samarbeid på tvers – klyngetenkning – og at alle gir gass i samme retning for å nå visjonære og ambisiøse mål.

På kortere sikt ser jeg de største mulighetene i å levere og eksportere på tvers av verdikjeden når andre nasjoner skal kutte utslipp i tråd med Paris-avtalen, ønsker bedre luft og helse i storbyene, og dermed søker utslippsfrie alternativer innen kystnær trafikk, ferger og fritidsbåter – det de kan regulere og styre selv i påvente av globale avtaler – og i kombinasjon med autonome løsninger. 

Her har vi muligheten til å være hele verdens pilot og testbase. Den muligheten håper jeg vi ikke lar slippe mellom hendene våre, med referanse til det tidlige norske elbileventyret. Her mener jeg også norske aktører må være tøffere i å satse innen land som India, hvor det helt klart er mer krevende å operere, men hvor Norge kan være perfekt teknologi- og leverandørmatch når de for første gang har integrert maritim transport i sitt nasjonale transportprogram. For første gang er også maritim næring med i globale klimaforpliktelser – med en forpliktelse om MINIMUM 50% kutt innen 2050. I tillegg ser det ut som vi relativt raskt får forbud mot tungolje i Arktis. 

Jeg tror kuttene må bli enda større enda raskere, og jeg tror kravene fra kunder og regioner vil fortsette å stramme inn utslippene før de internasjonale avtalene oppdateres. For lasteeiere vil det være enkelt å pushe sin del av klimakuttene over på transportsektoren, i et marked som definitivt er kjøpers. Samtidig ser vi at aktører som Oljefondet, Oslo Børs, nederlandske og norske banker kommer på banen med både pisk og gulrot som går rett på bunnlinja, og dette tror jeg vi vil se stadig mer av innen andre miljøer – se på forsikringsselskapene som et åpenbart eksempel. I dette bildet trenger shippingaktørene dere – til å jobbe med helhetlig smart innovasjon for fornybare alternativ, og til å stille smarte og hensiktsmessige krav til shippingaktørene i deres verdikjede.  

Dette er noen steg på veien, men det stopper jo ikke her. I mitt eget liv bor jeg delvis på husbåt, jeg leier ut leilighet på AirBnB, bytter klær og andre ressurser, og kjører Toyotas hydrogenbil Mirai som første privatperson i Europa. Husbåten skal etterhvert være off-grid med egenprodusert energi, som et eksperiment for hvordan hverdagen kan bli mer kompakt, skånsom og miljøvennlig. Bilen blir den siste jeg kommer til å disponere alene, fra neste høst går jeg over til bildelingstjenester. Og Toyota har heller ikke produsert Miraien for å eies av enkeltpersoner. 

Når infrastrukturen er på plass, er den en del av Toyotas satsning på Mobility as a Service – delingsøkonomi og helt nye forretningsmodeller har inntatt nok en kapitalintensiv industri. Og Norge, sammen med Japan og Canada, er fantastisk posisjonert for å ta tet også på verdikjeden knyttet til hydrogen. Her er det fortsatt mye som skal modnes og løses, men enorme muligheter! 

Når jeg bruker mitt eget liv som eksempel er det fordi jeg er ett enkelt menneske, men representativ for en ny generasjon av forbrukere og businessfolk på tvers av kontinenter – som tenker annerledes rundt ressursbruk og deling. Fremtidens konsumenter, så vel som beslutningstakere innen både offentlig og privat sektor. Jeg er et bittelite eksempel på at verden endrer seg. Og det samme vil skje på havet, det er jeg helt overbevist om. 

Jeg tror vi vil tenke helt annerledes rundt alle store, dyre og tunge infrastrukturer og ressurser fremover. Jeg tror hydrogen og etterhvert bølgeenergi, komplettert av foiler som NTNU for tiden utforsker og sammen med andre supplerende fornybare energikilder, vil være fremtidens drivstoff på havet. Jeg tror det ligger enorme muligheter i å fange og lagre karbon for verden. 

Og mens vi foreløpig har lite kontroll på miljøkriminalitet, ulovlig fiske, utslipp og annen negativ impact på økosystemer når vi gjør inngrep i havbunnen, tror jeg vi i fremtiden kan gjøre business på å kombinere sensorteknologi, kunstig intelligens og blockchain for å skape full transparens som sikrer lovlig, ansvarlig og bærekraftig uttak av naturressurser i havet, samt å justere drift av ulike produksjonsanlegg til havs etter hvilken impact og resultater vi mottar real-time.

Jeg tror de store mulighetene for norsk maritim næring, og for petroleumssektoren, ligger i å overføre vår ekspertise til delingsressurser for samfunnet. Jeg tror på en utvikling fra flytende rigger og skip som frakter varer og energi – til skip og installasjoner som supplerer samfunnet med en langt større bredde av ressurser og tjenester. Fra flytende sykehus, boliger, renseanlegg, matproduksjon, energiproduksjon, vanntilførsel og andre ressurser som urbaniserte samfunn trenger. 

Og i det øyeblikk det bryter ut en krig eller naturkatastrofe, tror jeg på en fremtid hvor vi raskt kan reallokere mennesker i krise til et trygt flytende sted uten at de trenger å bli kasteballer mellom enkeltnasjoner. 

Men den største utfordringen jeg ser både i bransjen jeg kommer fra og i deres, er folk og bedrifter som sitter på hver sin tue når vi skal møte utfordringer og endring. Som jobber mot hverandre, mens det å lykkes fremover vil kreve langt større grad av åpen innovasjon, deling og crowdsourcing. Det vil være for krevende å finne løsninger på hver sin tue – så jeg tror på nye konsoliderte strukturer som jobber sammen om å investere i radikal innovasjon. 

Der er Wilhelmsen og Kongsbergs nye selskap Massterly et godt eksempel på nye strukturer som jeg tror vil komme i stort monn. Men det er fortsatt to store selskap som ennå har en vei å gå på å jobbe annerledes. 

Kan vi klare å skape businesskulturer som gjør oss i stand til å langt raskere gripe endringsmulighetene? Kan vi skru oss selv fra å gjøre innovasjon i silo, til å akselerere gjennom hele økosystemet? Hva kan vi lære av gründere som vil redde verden – og hvordan kan vi jobbe best mulig sammen, små og store side om side? Jeg er ikke mer naiv enn at jeg ser et vell av flaskehalser og praktiske, juridiske, etiske, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer som må løses – men når vi gjennom så mange år har jobbet på så store dyp, i så krevende og tøffe forhold, med så komplekse løsninger og skapt så mye innovasjon – da mener jeg at dette absolutt ikke er rakettforskning for havNorge.

I forrige uke begynte jeg i ny jobb, for Oslo Business Region. Der er jeg så heldig at jeg skal få jobbe for felleskapet – for grundere og næringsliv i Oslo, men som alltid med målsetning om at det vi løfter frem fremover vil kunne skape spennende og viktige ringvirkninger over hele landet, og øke tilstrømningen av flinke folk som vil jobbe med og på havet.

Oslo er Nordens raskest voksende oppstartsby, og Europeisk Miljøhovedstad i 2019. Vi jobber med ambisjon om å gjøre Oslo karbonpositivt neste år. Samtidig er vi verdens 3. ledende maritime hovedstad, i verdens mest innovative og tech-orienterte havland. Frem til nå har disse miljøene ikke hatt særlig mye interaksjon, og her ligger det masse potensialer uforløst. 

Vi lanserer derfor et godt gammaldags dugnadsprosjekt for å bygge verdens beste hovedstad for havgrundere i Oslo, mobilisere og utfylle økosystemet på tvers av næringer, med spesielt fokus på å koble sammen uløste verdensproblemer, industriell ekspertise og teknologi – og unge folk fra både våre egne næringer og bransjer helt utenfor. Vi kartlegger i disse dager hele det eksisterende økosystemet for havgrundere i Osloregionen, og inviterer bransjen til å fylle de hullene som finnes idag. 

Vi tar også initiativ til å skape en flytende gründerhub i Oslo som en fysisk og synlig pilot for hvilke nye forretningsmuligheter vi kan skape i havrommet. Som kan produsere energi fra vind, bølger, sol, fungere som bolig og arbeidsplass, og testbase for et stort spenn av de problemstillingene vi trenger å løse. En arena hvor erfarne toppledere, eksperter og investorer kan møte unge problemløsere på tvers av hav, tech og bærekraft. Et fysisk fyrtårn som kan inspirere både oss og andre til å tenke ut av boksen. 

Vi håper dugnadsmobiliseringen sammen med våre to konkrete prosjekter vil engasjere og inspirere initiativ og samarbeid både regionalt i Osloområdet, men også nasjonalt på tvers av klyngene langs vår langstrakte kyst, og at vi til sammen kan lykkes i å skape verdens beste land for smarte problemløsere og grundere fra hele verden. 

Havet er fullt av muligheter – alt er opp til oss! Er vi sultne nok, kreative nok, raske nok? 

Jeg er optimist, og min største motivasjon når jeg går på jobb hver dag er å bidra til brobygging og sammenkobling av nye tanker på tvers. Tusen takk for meg!

Environment & climate Global focus Leadership & values Shipping

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: