Fra MeToo til Mangfold; Heia shipping & næringslivet!

Hva har skjedd i maritim næring og norsk næringsliv generelt det siste året? Hvilke positive tegn ser vi på økt innsats, og forståelsen av mangfold som kritisk  innovasjonsdriver? Hva er risikoen ved å ikke ta grep? Her er noen tanker for å løfte fokuset fra MeToo, og over til det fundamentale behovet for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft gjennom å lykkes med å hente ut potensialene fra en bredere gruppe av kloke hoder.

MeToo-bølgen er verdt null og niks om man ikke bruker den som et springbrett for å komme til kjernen av problemet her i Norge; at vi i et av verdens mest likestilte land arbeider i et næringsliv hvor det får lov til å eksistere et helt irrasjonelt nivå av skjulte og ubevisste fordommer som påvirker og begrenser konkurranseevnen til norske bedrifter. Vi ligger helt nede på 50. plass internasjonalt når det kommer til kvinnelige ledere i privat næringsliv.

Ubevisst diskriminering og fordommer ødelegger talentrekrutteringen vår. Mitt håp og intensjon med å engasjere meg har alltid vært at flere kvinner og menn skulle provoseres og inspireres til å engasjere seg; dele erfaringer, starte diskusjonene åpent og komme sammen for å diskutere og skape gode løsninger i felleskap. Jobbe for raskere endring!

Gjennom 20 år i arbeidslivet har jeg aldri valgt minste motstands vei, og jeg har ofte brukt slegge og spissformuleringer for å få folk til å stoppe opp, reagere, tenke og bli tilstrekkelig provosert eller engasjert til at de begynner å reagere og mobilisere. Enten det har handlet om unge og generasjonsskiftet, maritim nærings ufortjente konservative omdømme (vi har verdens mest high-tech innovative havmiljø her i Norge), kvinne- og mangfoldssatsninger, brobygging mot gründere og tech, eller miljø og bærekraft. Det kommer jeg til å fortsette med, til noens glede og andres frustrasjon, helt til jeg opplever at det er så mange synlige og engasjerte stemmer der ute at jeg ikke trengs lenger. Jeg håper det skjer raskt, så skal jeg sette meg ned med et glass vin og en bok, og følge fornøyd med fra sidelinjen. Men da må både organisasjoner og enkeltpersoner, utover de som bidrar idag, og både kvinner og menn, begynne å løfte dette ut og opp.

For min egen del har det ikke nødvendigvis alltid vært særlig hensiktsmessig eller gunstig for min egen del å pushe endring, men da jeg har hatt sterke meninger og ideer knyttet til at jeg har engasjert meg for kvinner og mangfold i shipping lenge, har det allikevel vært naturlig. Og jeg mener at det som definerer oss er om vi står for det vi mener og bruker stemmen for å bidra til endring – også når det koster oss noe individuelt.

I norsk næringsliv kan det (for å generalisere) litt for ofte se ut til at vi trekker frem mangfolds- og kvinnesatsninger i festtaler og som «pinkwashing», når det passer oss og positiv profilering, men at det ikke stikker så dypt at vi vil ta personlig risiko for å skape endring. Jeg sitter ikke på noen fasit om hvordan vi best skaper konstruktive diskusjoner og påfølgende endring. Men jeg velger å tro at vi har det som skal til for å lykkes. Og som foregangsland i globalt perspektiv innen flere viktige områder – inkluderende arbeidsliv og mangfoldsledelse kan i seg selv bli et eksportprodukt for resten av verden som vi bør forbedre og styrke.

Men da må vi løfte denne diskusjonen enda tyngre opp på agendaen, i de mektigste organisasjonene, med de viktigste topplederne. Jeg er utålmodig, vi har nemlig ikke tid til å vente lenger. For så lenge vi ikke tar skikkelig tak og skaper endring gjennom å løfte problemstillingene opp i lyset og ut i den offentlige debatt, fortsetter vi å miste viktige og dyktige ressurser! Nå har vi nok tall- og forskningsresultater til at vi vet at mangfold er lønnsomt, men vi vet også at det er krevende å lykkes med det. Du må eie det, jobbe hardt og metodisk. Rekruttering er en start, men nøkkelen er organisasjonsutvikling, det å lykkes med å bygge kultur som klarer å ta imot mangfold, utløse potensialene og bringe mangfoldsressursene opp til ledernivåer. Dette er innovasjon i praksis. De som lykkes er fremtidens vinnere – også på bunnlinjen. Jeg tør å påstå at de som lykkes å hente ut potensialet i mangfold også er langt dyktigere på innovasjon og generell omstilling.

Norsk næringsliv skal gjennom enormt store endringer de kommende årene. Vi har en unik mulighet til å bygge det neste oljeeventyret på triangelet hav, tech og bærekraft, som byr på løsninger for verdens behov for mat og medisiner, naturressurser og fornybar energi. Men det krever radikale endringsreiser som medfører at vi må være villige til å ta inn disruptive endringsagenter som knuser egg, tråkker på tær og ikke er politisk korrekte om vi skal lykkes raskt nok. Og endring er ikke alltid så behagelig mens man står oppe i det. Vi må gi litt mer rom til dem som river i stykker gamle sannheter og lager nye. Folk som snakker i klartekst, tør å provosere og utfordre, og er mer opptatt av å skape og bidra til reell endring enn å posisjonere seg for egen makt, stilling og politiske spill innad i virksomhetene. De kan være unge, gamle, kvinner, menn, eller transkjønn, de kan være rike, fattige, muslimske, jødiske, hinduer, ateister eller kristne. De kan ha prestisjeutdanning, fagarbeidere eller være tidligere problemelever som har jobbet seg opp fra bånn og bygget praktisk erfaring.

Poenget er at vi ikke kan leve med homogene styrer og ledergrupper som er mer opptatt av å sikre egen og nærståendes posisjon, evinnelig konsensus og klapping av hverandres skuldre, og en gjennomgående hang til å utsette viktige satsninger for fremtiden. De lederne vi trenger flere av fremover er de som er modige og tør å blø for drakta – stå stødig for den endringen de tror på – og som også er villige til å ta den personlige risikoen det gjerne medfører. De etablerte tunge næringene som representerer enorm verdiskaping og global konkurransekraft trenger at disse rebellene velger dem, for ellers vil man ikke klare å skape nok endring raskt nok. Vi trenger mer samspill både med entreprenører og intraprenører som tenker helt nytt. Så skal man selvfølgelig ha balanse og samspill for å unngå anarki, og bygge på all den erfaring og kompetanse som næringene er bygget på. Men per idag er jeg bekymret for norsk næringslivs manglende evne til å ta inn, utvikle og utnytte de mulighetene som ligger i mangfold. Vi er for små og få til at vi har råd til å skusle bort ressurser – det er noe alle norske bønder og fiskere vet veldig godt. Vi må være landet som klarer å finne nye løsninger raskt, som resten av verden trenger og er villige til å betale for, og da må flest mulig med.

Heldigvis har vi det siste året sett flere gode tegn på reell endring som er i ferd med å finne sted i maritim næring, både her hjemme og ute, og i andre mannsdominerte næringer. For den er det verdt å få med seg! (Og til alle dere som har iverksatt gode tiltak men som ikke er nevnt; beklager!)

Kongsberg Maritime har fått inn en leder som pusher mangfold, og har nå en godt balansert ledergruppe. DNB er mitt favoritteksempel å trekke frem i alle sammenhenger, og i særklasse når det gjelder å investere og implementere kvalitative tiltak som funker, og har fortsatt sin progressive utvikling. De tre største maritime publikasjonene globalt kjørte hver sin tunge diversity-feature i fjor sommer til Posidonia – verdens viktigste shippingmesse i Hellas. Den ene publiserte en liste over kvinnelige ledere, etter at de fikk tilsendt et konsept etter inspirasjon fra Vibeke Holths mangeårige kvinnesatsning i Kapital. 60 spennende kvinner fra hele verden, med god norsk representasjon, ble løftet frem. Det har aldri skjedd før.

Den internasjonale organisasjonen for kvinnelige ledere i shipping og trading (WISTA) har etablert en mangfoldskomité, og kommet med i EUs arbeid for kvinnesatsning i transportsektorene, samt begynt et formelt samarbeid med FNs Internasjonale Maritime Organisasjon. Og nylig var Norge vertskap for den årlige internasjonale WISTA-konferansen, hvor temaet var tungt på agendaen. Her opplevde vi at mannlige toppledere både fra Rederiforbundet, Hurtigruten og Clarksons blant flere løftet frem viktigheten av å lykkes med mangfold. WISTA har åpnet for mannlig medlemskap, for å mobilisere mannlige endringsagenter. Og i mentorprogrammet for kvinner i bransjen har vi nå nærmere 50% mannlige mentorer med genuint engasjement for å bidra. Flere kvinner enn noen gang tidligere har sentrale roller, nasjonalt og globalt. I tillegg har det garantert blitt iverksatt en rekke tiltak som jeg ikke kjenner til, og om det gjelder din bedrift håper jeg du nå benytter sjansen til å gå ut sammen med flere og fortelle om hva dere gjør. Og del det gjerne med meg, jeg jobber med å sette sammen 100 positive og konkrete historier om bedrifters verktøy for å akselerere mangfold, tiltenkt å inspirere de som ennå ikke har kommet igang.

Men oppsummert, det går ikke fort nok. Nå må det skje mye mer, raskt! Bransjen er så fantastisk bra, men trenger å bli enda bedre! Derfor vil jeg gjerne kaste en stor stafettpinne til alle ledere i maritim næring (og i andre bransjer), om å la seg inspirere av Rune Bjerke og DNB, og gå sammen for et skikkelig mangfoldsløft! Og merk dere oppfordringen fra Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Managment; han foreslår at likestillingsbevegelsen bør lære av miljøbevegelsen – en Parisavtale for mangfold…! Dette er spennende, og i Oslo Business Region har vi integrert inkluderende lederskap som et grunnfundament i hele næringslivsprogrammet for Oslo som europeisk miljøhovedstad 2019.

Vi har mange muligheter til å koble mot gode og konkrete verktøy og satsninger fremover så det monner; involvering frem mot SHEConference (Europas største mangfoldskonferanse i Oslo 6.mars neste år). Deres nye SHEindex utviklet med Ernst & Young, hvor vi nå håper og jobber for at den første globale piloten vil være for maritim næring, og hvor vi allerede har flere maritime bedrifter som ønsker å delta. Så har vi den splitter nye ISO-kompatible norske standarden for mangfoldsledelse utformet av et utvalg ledet av Loveleen Brenna, som parallelt har gitt ut boken Mangfoldsledelse en åpenbar del av pensum for alle ledere fremover. Og sist men ikke minst; HunSpanderer med positivt fokus på hvordan vi kan bidra til endring, og årlig markering for bevisstgjøring av skjulte fordommer og diskriminering.

Jeg er helt sikker på at denne bølgen ikke kommer til å stoppe, og dedikerte tidligere i år mitt 2018 til nettopp å bidra best mulig til å støtte kvinnesatsningene på tvers på alle mulige måter. Mitt mål er å bidra til å synliggjøre og koble de beste verktøyene som eksisterer opp mot maritim næring, både her hjemme og internasjonalt.

Som alle vi som jobber med, på og for havet, eller driver med båtsport, vet godt; når vi møter de massive kreftene som ligger i store bølger er det langt bedre å endre kurs, prøve å seile med dem – enn å bli passivt liggende og håpe at de ikke drukner oss.

Og et bitte lite tips på tampen – ikke vær så redde for at en offentlig diskusjon rundt mangfoldssatsninger skal være negativ PR ift omdømme og attraktivitet for kvinner, verken for bransjen, virksomheten eller deg som individuell leder. Her har vi en utfordring som også representerer en utrolig spennende mulighet! Gå heller ut og snakk åpent om hva som er de konkrete utfordringene deres, feil dere har gjort, hva dere selv mener bremser dere, hvor dere trenger hjelp for å lykkes og bli bedre. Gi ansatte plass og støtte til å komme med sine ideer. Skap engasjement, både internt og eksternt, som får folk til både å ville bidra og samarbeide for felles utfordringer og mål. Det at næringslivet – både maritim næring og øvrige – erkjenner, tar tak og viser genuint og bredt engasjement for å bli foregangsaktører på mangfold, vil være verdens beste rekrutteringsstrategi. Ikke minst fordi svært mange sliter med akkurat den samme mangelen på å adressere mangfoldsledelse strategisk som en business case; forretningskritisk, med store potensialer for bedret innovasjonsevne, styrket konkurransekraft og økonomisk bunnlinje.

Som et siste apropos kan jeg tilføye at alt jeg her skriver om kvinner gjelder i minst like stor grad for talenter og ressurser med flerkulturell bakgrunn. Men det får bli en separat post, om blendahvite styrer og ledergrupper… Den ligger og kverner i bakhodet her. Ship o’hoi!

Global focus Leadership & values Shipping Working mom

Legg gjerne igjen en kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: