Closing Keynote: Orkangerkonferansen 2018

Sist uke deltok jeg på Orkanger Oljeforums årlige konferanse, og delte mine tanker om bærekraft i maritim næring, og hva jeg ser på som de største mulighetene. Jeg testet en mer personlig approach denne gangen, med refleksjoner og erfaringer rundt hvordan både samfunn og enkeltindivider er i endring. Her har du mitt tankegods som både lå til grunn for arbeidet med Nor-Shipping, og som jeg viderefører i arbeidet for Oslo Business Region.

OOF_A5_flyer_nett2.jpg

Hei alle sammen!

Tusen takk for at jeg får lov til å runde av dagen og en rekke inspirerende og lærerike innlegg her på Orkangerkonferansen. Etter en lang og innholdsrik dag, vil jeg benytte anledningen til å ta dere med dit jeg tror mulighetene ligger fremover. Godt mulig dere synes jeg trekker det litt langt – men vi trenger alle noen fyrtårn å feste blikket mot for inspirasjon når hverdagens utfordringer tårner seg opp og timene i døgnet ikke alltid strekker til.

Jeg har blitt bedt om å dele mine tanker om bærekraftige forretningsmuligheter i maritim næring, og slik jeg ser det henger de mulighetene svært tett sammen med nye forretningsområder for aktørene som idag opererer på norsk sokkel. Det kommer jeg tilbake til om litt. 

I 2014 takket jeg ja til å lede Nor-Shipping, en av verdens 4 største shippingmesser. Bransjen var på vei inn i den største krisa på flere tiår, og med offshore som viktigste driver i årene før – hvorfor skulle bransjen globalt prioritere å ta turen nordover? Hva hadde vi å by på som var spennende? 

Da vi skulle legge vår strategi frem mot 2017, så vi derfor på hva som gjør Norge unikt i maritim kontekst – og hvor vi ser de største mulighetene for et lite land her i nord, med få mennesker og høyt kostnadsnivå., og verdens mest innøvative aktører. Tre momenter dannet vårt fundament; FNs Bærekraftsmål som tidenes største innkjøpsordre, havrommet og digital teknologi. Dette fundamenterte vi hele vår strategi på, og alle innsatsområder ble prioritert deretter. Vi lanserte begrepet Disruptive Sustainability, som handlet om å bringe inn andre bransjer og tenke helt nytt, og fra 2015 frontet vi følgende fremtidsscenario;  

Se for dere autonome skip som produserer mer energi enn de trenger. Og som ikke bare frakter varer eller energi, men også bidrar til datainnsamling og utforsking av havrommet, henter havsøppel fra seilvoppsamlende flytende gigantsøppelkasser i havet og fra de store havdypene. Se for dere at skipet har ubegrenset og kostnadsfri nettilgang, som fjerner siloene mellom sjø og land. Se for deg skip som er så smarte at de kan respondere og håndtere enhver trussel fra naturkrefter eller eksterne trusler. Se for deg at vi bruker skipene som en delingsressurs, hvor tonnasjen utnyttes langt bedre enn idag, og mer fleksibelt. Hvor ballasttankene ikke frakter sjøvann med truende arter, men rent vann til verden eller produserer marin biomasse eller sjømat underveis. 

Se for deg at havnæringene kan løse mangelen på rent vann, mat og ressurser på rett sted til rett tid. Se for deg at vi har realtime smart oversikt over alternative bruksområder for alle skip og flytende installasjoner i verden, og kan matche disse med behov for lagring, produksjon, transport hvor som helst. Se for deg at et skip ankret opp utenfor en havneby ble sett på som en positiv samfunnsressurs istedenfor et eksosdampende støyende beist. Se for deg at skip var flytende 3D-produksjonsenheter for infrastruktur- og utviklingsprosjekter i utviklingsland så vel som raskt voksende byer, at man kunne redusere inngrep lokalt på land og istedet fylle midlertidige behov til denne type anlegg, og flytte dem videre etter endt prosjekt. Tenk deg at i det øyeblikk en krig eller naturkatastrofe brøt ut, ble tonnasje i nærheten reallokert for evakuering av sivile ut til flytende og trygge samfunn.  Tenk deg at skip var flytende hub´er for innovasjon, hvor forskere og grundere i coworking-områder kunne teste nye piloter og utforske nye konsepter.

Vi utfordret bransjen internasjonalt, og løftet samtidig frem de mest spennende prosjektene som pågår her hjemme. Idag er flere av disse visjonene begynt å bli realiteter, mens andre fortsatt er store og hårete.

Vi koblet visjonene våre sammen med bærekraftsmålene og FNs Global Opportunity Report. Målet var å identifisere 30 uløste mulighetsrom og nøkkelutfordringer knyttet til hav og bærekraft, som representerer nye forretningsmuligheter. For å spisse businessfokuset døpte vi prosjektet “Fra Problem Til Profit”, og deretter inviterte vi unge studenter, grundere og bransjefolk til å tenke helt nytt og dele sine ideer og løsninger med oss. Vi utfordret også den etablerte næringen til å bli med oss og tenke nytt. Vinneren ble kåret i juni ifjor, sitter i Trondheim på NTNU, og har nå startet et eget selskap for å realisere sitt konsept.

Med verdens nest lengste kystlinje og verdens beste miljøer på tvers av havrommet, er jeg overbevist om at det er langs aksen hav, bærekraft og digital vi skal fokusere på og utvikle ny business. Og la det være sagt – jeg er optimist på bransjens vegne. Men dette vil definitivt ikke komme av seg selv, og dersom vi mislykkes vil mine og deres barn og barnebarn ikke oppleve det samme velferdssamfunnet som vi har fått nyte godt av.

Og det bringer meg til neste punkt; Etter noen år i arbeidslivet blir vi fort preget av etablerte sannheter og gruppetenkning. Vi baserer våre valg og vurderinger på erfaringer, men i en bransje og verden som endres raskt, og hvor vi i sannhet står på en brennende plattform, vil vi trenge nye krefter og tankesett for å klare spranget. 

Vi må hente det beste av ny kompetanse fra de yngre, dyrke frem helt andre egenskaper enn det tradisjonelle skolesystemet premierer, og koble det med vår ekspertise, med en ydmykhet ift at vi må lære av de som er yngre enn oss – ikke omvendt. Det jeg har utfordret min bransje på i en årrekke er å skape disrupsjon innenfra – bedre verdiskapingen for kundene samtidig som vi løser uløste globale utfordringer. Vi trenger å bryte siloer, knuse etablerte sannheter, merge storbedriftsstyrker med gründeregenskaper. Milleniumsgenerasjonen må inn i styrerom og ledergrupper for å i identifisere og realisere nye muligheter.

Det krever modig lederskap og visjonære ledere for å bygge grunnlaget for Norges neste epoke, mens vi fortsatt tjener gode penger på fossil energi fra norsk og internasjonal sokkel, og på dagens olje- og gassdrevne skip. Når vi har investert enorme summer i potensielt døde assets gjør det noe med valgene og prioriteringene vi er villige til å ta. Noen må holde blikket på rattet for å sikre inntektsstrømmen og kjernedriften, samtidig som vi må frigjøre en solid dose kapital, ressurser og risikovilje for å bygge fremtidens inntektsgrunnlag parallelt. Da vil vi trenge nye type ledere, med nye tankesett, digital kompetanse og visjoner om hvordan næringslivet og bransjen skal lykkes i å gå tilbake til den oppgaven næringslivet alltid skulle levere på – å løse samfunnets utfordringer. 

Vi står ovenfor svært krevende tider, men også et paradigmeskifte – min generasjon og de som kommer etter, må skape et nytt samfunn for å sikre overlevelse og velferd. Vi kan ikke lenger lukke øynene for hva som er i ferd med å skje – kloden varmes opp, kritiske økosystemer dør, dyrearter utryddes raskere enn noensinne, og plast- og giftstoffer ødelegger både eksisterende liv og fremtidig, gjennom redusert forplantningsevne. Etter å ha jobbet for offshore-reder i Nigeria tidligere, vet jeg også at virkeligheten ute og her hjemme er enormt forskjellig, og at vi på mange måter lever i en boble. Det kan kjennes umulig å snu utviklingen, og samtidig svært ofte straffes økonomisk gjennom utdaterte avgifts- og skatteordninger for å ligge i forkant innen grønne løsninger. 

Men heldigvis er bildet ikke så ille. Vi er et lite land. Dermed kan vi snu oss raskt, være smarte, utvikle løsninger verden trenger. Energiskiftet er – som Tina presenterte – kommet til et punkt hvor utviklingen akselererer enormt raskt! Og konkurransen er tøff. Etter tiår med svært gode tider, fulgt av en krasjlanding de senere år, evner vi å agere raskt nok? Jeg tror vi trenger ung drivkraft og pågangsmot for å lykkes, og at havnæringene med olje & gass, energi, havbruk, offshore, drilling, vind, bølger, mining og shipping vil ha alt å vinne på å jobbe enda tettere sammen om å skape fremtidens business.

Norsk maritim næring har vært først ute med LNG, batteri, fuellcells og en rekke banebrytende innovasjoner for en smartere og renere bransje. Nå har vi også tatt eierskap til FNs havplattform. En av verdens fremste shippingeksperter mener Norge og Tyskland er de to land som er best posisjonert for å lykkes og lede an maritimt i en digital og bærekraftsorientert verden. 

NASA reiser til Trondheim for å lære av oss, verdens første testområde for autonome skip i Trondheimsfjorden, skipstunnel på Vestlandet, nye krav om utslippsfri trafikk i våre mest sårbare fjorder. Bellona & Siemens prosjekt om havnen som energihub som supplerer energi både til land- og sjøtransport. Verdens første cruiseskip med LNG, deretter med hydrogen. 

Fergene Vision of the Fjords og Future of the Fjords har skapt internasjonal oppmerksomhet langt utenfor våre miljøer, og Oslo Havns droneprosjekt for å kartlegge søppel i havet nådde New York Times. Norske smarte grønne løsninger er i vinden, og samtlige er resultat av samarbeid på tvers – klyngetenkning – og at alle gir gass i samme retning for å nå visjonære og ambisiøse mål.

På kortere sikt ser jeg de største mulighetene i å levere og eksportere på tvers av verdikjeden når andre nasjoner skal kutte utslipp i tråd med Paris-avtalen, ønsker bedre luft og helse i storbyene, og dermed søker utslippsfrie alternativer innen kystnær trafikk, ferger og fritidsbåter – det de kan regulere og styre selv i påvente av globale avtaler – og i kombinasjon med autonome løsninger. 

Her har vi muligheten til å være hele verdens pilot og testbase. Den muligheten håper jeg vi ikke lar slippe mellom hendene våre, med referanse til det tidlige norske elbileventyret. Her mener jeg også norske aktører må være tøffere i å satse innen land som India, hvor det helt klart er mer krevende å operere, men hvor Norge kan være perfekt teknologi- og leverandørmatch når de for første gang har integrert maritim transport i sitt nasjonale transportprogram. For første gang er også maritim næring med i globale klimaforpliktelser – med en forpliktelse om MINIMUM 50% kutt innen 2050. I tillegg ser det ut som vi relativt raskt får forbud mot tungolje i Arktis. 

Jeg tror kuttene må bli enda større enda raskere, og jeg tror kravene fra kunder og regioner vil fortsette å stramme inn utslippene før de internasjonale avtalene oppdateres. For lasteeiere vil det være enkelt å pushe sin del av klimakuttene over på transportsektoren, i et marked som definitivt er kjøpers. Samtidig ser vi at aktører som Oljefondet, Oslo Børs, nederlandske og norske banker kommer på banen med både pisk og gulrot som går rett på bunnlinja, og dette tror jeg vi vil se stadig mer av innen andre miljøer – se på forsikringsselskapene som et åpenbart eksempel. I dette bildet trenger shippingaktørene dere – til å jobbe med helhetlig smart innovasjon for fornybare alternativ, og til å stille smarte og hensiktsmessige krav til shippingaktørene i deres verdikjede.  

Dette er noen steg på veien, men det stopper jo ikke her. I mitt eget liv bor jeg delvis på husbåt, jeg leier ut leilighet på AirBnB, bytter klær og andre ressurser, og kjører Toyotas hydrogenbil Mirai som første privatperson i Europa. Husbåten skal etterhvert være off-grid med egenprodusert energi, som et eksperiment for hvordan hverdagen kan bli mer kompakt, skånsom og miljøvennlig. Bilen blir den siste jeg kommer til å disponere alene, fra neste høst går jeg over til bildelingstjenester. Og Toyota har heller ikke produsert Miraien for å eies av enkeltpersoner. 

Når infrastrukturen er på plass, er den en del av Toyotas satsning på Mobility as a Service – delingsøkonomi og helt nye forretningsmodeller har inntatt nok en kapitalintensiv industri. Og Norge, sammen med Japan og Canada, er fantastisk posisjonert for å ta tet også på verdikjeden knyttet til hydrogen. Her er det fortsatt mye som skal modnes og løses, men enorme muligheter! 

Når jeg bruker mitt eget liv som eksempel er det fordi jeg er ett enkelt menneske, men representativ for en ny generasjon av forbrukere og businessfolk på tvers av kontinenter – som tenker annerledes rundt ressursbruk og deling. Fremtidens konsumenter, så vel som beslutningstakere innen både offentlig og privat sektor. Jeg er et bittelite eksempel på at verden endrer seg. Og det samme vil skje på havet, det er jeg helt overbevist om. 

Jeg tror vi vil tenke helt annerledes rundt alle store, dyre og tunge infrastrukturer og ressurser fremover. Jeg tror hydrogen og etterhvert bølgeenergi, komplettert av foiler som NTNU for tiden utforsker og sammen med andre supplerende fornybare energikilder, vil være fremtidens drivstoff på havet. Jeg tror det ligger enorme muligheter i å fange og lagre karbon for verden. 

Og mens vi foreløpig har lite kontroll på miljøkriminalitet, ulovlig fiske, utslipp og annen negativ impact på økosystemer når vi gjør inngrep i havbunnen, tror jeg vi i fremtiden kan gjøre business på å kombinere sensorteknologi, kunstig intelligens og blockchain for å skape full transparens som sikrer lovlig, ansvarlig og bærekraftig uttak av naturressurser i havet, samt å justere drift av ulike produksjonsanlegg til havs etter hvilken impact og resultater vi mottar real-time.

Jeg tror de store mulighetene for norsk maritim næring, og for petroleumssektoren, ligger i å overføre vår ekspertise til delingsressurser for samfunnet. Jeg tror på en utvikling fra flytende rigger og skip som frakter varer og energi – til skip og installasjoner som supplerer samfunnet med en langt større bredde av ressurser og tjenester. Fra flytende sykehus, boliger, renseanlegg, matproduksjon, energiproduksjon, vanntilførsel og andre ressurser som urbaniserte samfunn trenger. 

Og i det øyeblikk det bryter ut en krig eller naturkatastrofe, tror jeg på en fremtid hvor vi raskt kan reallokere mennesker i krise til et trygt flytende sted uten at de trenger å bli kasteballer mellom enkeltnasjoner. 

Men den største utfordringen jeg ser både i bransjen jeg kommer fra og i deres, er folk og bedrifter som sitter på hver sin tue når vi skal møte utfordringer og endring. Som jobber mot hverandre, mens det å lykkes fremover vil kreve langt større grad av åpen innovasjon, deling og crowdsourcing. Det vil være for krevende å finne løsninger på hver sin tue – så jeg tror på nye konsoliderte strukturer som jobber sammen om å investere i radikal innovasjon. 

Der er Wilhelmsen og Kongsbergs nye selskap Massterly et godt eksempel på nye strukturer som jeg tror vil komme i stort monn. Men det er fortsatt to store selskap som ennå har en vei å gå på å jobbe annerledes. 

Kan vi klare å skape businesskulturer som gjør oss i stand til å langt raskere gripe endringsmulighetene? Kan vi skru oss selv fra å gjøre innovasjon i silo, til å akselerere gjennom hele økosystemet? Hva kan vi lære av gründere som vil redde verden – og hvordan kan vi jobbe best mulig sammen, små og store side om side? Jeg er ikke mer naiv enn at jeg ser et vell av flaskehalser og praktiske, juridiske, etiske, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer som må løses – men når vi gjennom så mange år har jobbet på så store dyp, i så krevende og tøffe forhold, med så komplekse løsninger og skapt så mye innovasjon – da mener jeg at dette absolutt ikke er rakettforskning for havNorge.

I forrige uke begynte jeg i ny jobb, for Oslo Business Region. Der er jeg så heldig at jeg skal få jobbe for felleskapet – for grundere og næringsliv i Oslo, men som alltid med målsetning om at det vi løfter frem fremover vil kunne skape spennende og viktige ringvirkninger over hele landet, og øke tilstrømningen av flinke folk som vil jobbe med og på havet.

Oslo er Nordens raskest voksende oppstartsby, og Europeisk Miljøhovedstad i 2019. Vi jobber med ambisjon om å gjøre Oslo karbonpositivt neste år. Samtidig er vi verdens 3. ledende maritime hovedstad, i verdens mest innovative og tech-orienterte havland. Frem til nå har disse miljøene ikke hatt særlig mye interaksjon, og her ligger det masse potensialer uforløst. 

Vi lanserer derfor et godt gammaldags dugnadsprosjekt for å bygge verdens beste hovedstad for havgrundere i Oslo, mobilisere og utfylle økosystemet på tvers av næringer, med spesielt fokus på å koble sammen uløste verdensproblemer, industriell ekspertise og teknologi – og unge folk fra både våre egne næringer og bransjer helt utenfor. Vi kartlegger i disse dager hele det eksisterende økosystemet for havgrundere i Osloregionen, og inviterer bransjen til å fylle de hullene som finnes idag. 

Vi tar også initiativ til å skape en flytende gründerhub i Oslo som en fysisk og synlig pilot for hvilke nye forretningsmuligheter vi kan skape i havrommet. Som kan produsere energi fra vind, bølger, sol, fungere som bolig og arbeidsplass, og testbase for et stort spenn av de problemstillingene vi trenger å løse. En arena hvor erfarne toppledere, eksperter og investorer kan møte unge problemløsere på tvers av hav, tech og bærekraft. Et fysisk fyrtårn som kan inspirere både oss og andre til å tenke ut av boksen. 

Vi håper dugnadsmobiliseringen sammen med våre to konkrete prosjekter vil engasjere og inspirere initiativ og samarbeid både regionalt i Osloområdet, men også nasjonalt på tvers av klyngene langs vår langstrakte kyst, og at vi til sammen kan lykkes i å skape verdens beste land for smarte problemløsere og grundere fra hele verden. 

Havet er fullt av muligheter – alt er opp til oss! Er vi sultne nok, kreative nok, raske nok? 

Jeg er optimist, og min største motivasjon når jeg går på jobb hver dag er å bidra til brobygging og sammenkobling av nye tanker på tvers. Tusen takk for meg!

My Father’s Ashes – A Journey

This day six years ago was the day of my father’s funeral. He was an untraditional and playful man, with a Peter Pan mentality and child’s approach to life until the very end. I think one of the best things he taught me was to constantly challenge and walk outside the beaten path, be curious & open, and stay true to integrity and beliefs even when it’s difficult and your thoughts and ideas differ from what’s accepted and embraced by “everyone else”.

All through the years of our childhood and upbringing, our family was a bit different from my friends’ families. Dad wasn’t afraid to be seen as weird, and when stuck-up polished people raised their brows or became visibly awkward from things he said or did, he even enjoyed it quite a lot.. So it was only natural that his final journey reflected this. My childhood was full of his imagination and adventures. Here’s my story about our final adventure.. Our last journey.

February 2012: As we realized that dad’s cancer was terminal and his remaining time with us would be much shorter than we’d hoped, we talked about his thoughts and wishes for the funeral, and planned how everything would be structured. Dad wanted a celebration of life, bright colors, some favorite songs (like Art Garfunkel’s version of Bright Side of Life), and he wanted people to remember and enjoy the good memories, yet completely honesty and openness – not pretending that he was perfect. Those wishes were easy to fix.

But he also wished to be cremated, having his ashes spread some specific places close to our family cabin, which is part of the mountain farm that’s been in our family for centuries.

That gave me a bit of a headache.. Because according to Norwegian law, you have to file an application – which took more time than we had – and on top of that you can’t have an ordinary funeral ceremony beforehand. And while Denmark allow a mix of both spreading a part of the ashes plus burying part of it, here you’ll have to chose either or.. My mom is Christian, and for her it was important to have a “real” funeral, and a grave to visit.

So I planned a solution with a twist together with my father, to make everyone happy, and to end his life just as mischievous as he lived it. Our plan was simple; to get hold of the box of ashes before it was buried, remove some of the ashes, put it in another box, and drive up to Hallingdal.

Apparently, that plan wasn’t too realistic. We weren’t allowed to be alone with the box, and it was sealed. As we sat in the room of the crematorium, waiting for the graveyard guy to join us, we tried every trick to get it opened, but nothing worked.

Eventually we had to follow him down to the grave, with all of dad still inside that box.. Then we came up with another plan; we claimed that our older sister was on our way, and we didn’t want to bury dad without her being present.

Finally the guy had to attend to other commitments, and we were allowed to bury the box ourselves. But the graveyard was full of people, so still we couldn’t do anything out of the norm. Twisting my brain, I came up with another plan; which was a bit more complicated and totally illegal than dad and I had ever foreseen.

We buried the box, and came back the same evening, with new flowers to be planted. Then we dug out the box – emptied half of it into a new urn, and placed the box & ashes back. So that half of dad would be with our grandparents – and with mom. The most awkward moment, which totally triggered the dark humor our family is full of, was when we poured the ashes into the new urn, and some of it spilled on my sandal and foot(!!)

Then we drove for 3 hours up to our cabin, and were joined by my aunt and her family. We walked up to the nearest hill, and spread 1/3 there. We then went to the mountain pond where we swim in the summer, and us siblings swam out with another third, releasing it into the water, watching the gentle movements of the water cradling and embracing the ashes until it was dissolved.

And finally, we went back to our cabin, and let the wind spread the last third across the land where my dad spent over 100 days each year during his final years.

We had brought champagne, and toasted for a meaningful, warm and playful life. And for the best dad in the world… I really felt that he was there with us, and still is. It was amazing to be able to fulfill his last wish, and the not-so-straight-forward way perfectly represented him; facing a number of challenges, and having to adjust, change course, but always coming up with creative and untraditional ways to reach the goal.

“Life’s not for amateurs. Sometimes I feel like a bloody amateur.” (Quote, dad)

A paradox: This story is an example of stupid and useless practice and “rules” in our societies, where outdated thinking blocks change. It’s also an example of how being a bit stubborn and creative enables you to find solutions when you’re stuck. Not that I’d encourage anyone to committing crimes, but isn’t it slightly fascinating that you can throw waste in nature that damages it for many years, without being punished. You can get away with a lot when it comes to messing with nature. But under the current Norwegian law, the number of crimes I committed in the process of honoring dad’s last wish could potentially have been punished with up to 4 years in prison. More than most predators and rapists… Even though this is in fact a harmless and ecological way of ensuring that my father returned into the ecosystem – without the crappy plastic bag they wrap corpses in and which never dissolves. Ashes to ashes… What a paradox!

Our society is also filled with thousands of other outdated structures, laws and rules. I obey rules if they’re based on logic and ethics, but rules that go against logic, ethic and environment – let’s change those!

Skrivekløe & Stand-in

Spisser pennen og skriver gjesteinnlegg til neste nr av Kapital, samt canadiske La Tribune – morro i sola! ☀️ De skal handle om hhv havgrundere og fremtidens smarte grønne havnebyer; bare å gi en lyd om du har spennende prosjekter og ting på gang som er verdt å få med 🌱💡💦

Vil også oppfordre alle smarte, dyktige engasjerte damer jeg kjenner til å takke ja når dere blir spurt om å skrive eller stille på scenen. Vi trenger flere synlige profiler på tvers av næringslivet!

Har hatt en utrolig hyggelig morgen hos PWC Deals idag med foredrag under tittelen Endringsagenten; om bærekraftig endring, arbeidet i Oslo Business Region fremover, og noen erfaringer og råd knyttet til å være kvinnelig leder i en mannsdominert bransje. Jeg steppet inn for en profilert leder jeg ser veldig opp til, og håper jeg klarte å inspirere deltakerne bittelitt…!

Ha en fin dag i sola!! ☀️

The Pink Swedish Firetruck #EcoVacay

Tomorrow I’m going on a mini adventure expedition with my little monkeys. And you don’t always need to go far. Our criteria for the trip was originally as follows;

  • No CO2 emissions
  • Preferably night train

We checked out the Nordic hydrogen network, but going too far stuck in a car seat isnt really ideal for a 1-night trip.

We also looked at Gothenburg, Copenhagen, Trondheim and Stockholm – as we already went to Bergen by train last year to spend a weekend in a houseboat there.

But as it turned out, no direct night trains exist, except for going to Trondheim.. So we discussed once more, and set more narrow criteria;

  • Accessible by direct train or hydrogen car
  • Max 4 hours by train or 2 by car

I ended up choosing a radius of 1h and based on which cool places were available on AirBnb. And then came across this super cool pad which is a pink fire truck in Hvitsten. Close to Drøbak and Son, with super idyllic backroads between those small towns..

Check it out, and search for “Den rosa, svenske brannbilen” if you wanna try it 🙂

Let the Traveling Monkeys’ spring adventure begin! And watch out for our summer destinations – we’re considering a tree hut in Telemark, and some other pretty cool places..

The Pink Swedish Firetruck

The Little Red Cabin in the Forest

Photo credit: Firetruck & Red Cabin owner

Grateful & Excited: Thank you!!

So finally we were able to reveal my new role and project this week, and I just have to thank everyone for such an amazing flood of warm and engaged feedback!

The idea of mobilizing all good forces to co-create the world’s best ecosystem for ocean entrepreneurs – with a special focus on impact/sustainability – has been a vision for 10 years. But now the role and timing was finally right.

I have missed my former life as entrepreneur, and within the Oslo Business Region sphere I feel that I can actually get to kick off an entrepreneurial project while being in a great organization. The best of two worlds…!

Just before we launched the news, I spotted a post by Richard Branson on Instagram, which I think really describes my past 6 months. It’s a great advise so I’ll share it with you:

I rested, and now I’m ready to kick ass with loads of engagement. We already received numerous enquiries from players who wants to team up and play a role in the ocean initiative- as well as some who wants to cooperate on sustainability across other sectors. I love the word of mouth effect, which will be extremely important in the collaborative work that lies ahead.

I also feel extremely grateful for the warm welcome I’ve received from the entire team of Oslo Business Region! I’ll share more in what we do and who’s who in the team later – but for now I can just say that it’s a really good group of nice, hard-working, down-to-earth guys who shares the same passion for entrepreneurship. Can’t wait to join properly!

Shipping media and social media has buzzed this week, and here’s some of the coverage. More than 30.000(!) read the press release on LinkedIn alone… And the coolest part – not a dime spent on PR agency..

Oslo & Norge: Verdens Beste Destinasjon for Havromsgründere

Tanker om havrom, bærekraft og entreprenørskap – og Norges fremtid

Næringsministeren la denne uka frem tall som viser at havnæringene bidrar med 500 milliarder fra havet, om lag en fjerdedel av norsk verdiskapning fra næringslivet. Regjeringen konkurrerer nå med opposisjonen om å være mest havnæringsvennlig. Store deler av dagens verdiskapning kommer fra petroleumssektoren. En bransje som vil møte strengere krav og større ansvarliggjøring, ettersom flere og flere land strammer til i arbeidet mot lavutslippsamfunn. Hvordan kan vi lykkes med å redusere avhengigheten fra petroleumssektoren, uten å måtte gjennom en skikkelig bakrus?

Osloregionen er blant verdens 3 ledende maritime hovedsteder, og den naturlige inngangsporten til verdens råeste havromsland – Norge! Verden over er vi kjent for globalt ledende selskaper og den mest komplette maritime klyngen du finner noe sted. I objektive størrelsesforhold er vi David i sterk konkurranse med verdens Goliater, men takket være en kombinasjon av Reodor Felgen-egenskaper, små sosiale forskjeller og utforskertrang har vi vist fantastiske evner til å opprettholde en tetposisjon mot ganske mange odds. Da er det et stort paradoks at bransjen samtidig har ligget under radaren i  vårt eget samfunn – noe som i stor grad kan forklares med at petroleumssektoren har vært dominerende i alles bevissthet; fra politiske ledere til mannen i gata. Og at folk flest ikke har noen direkte kontakt med bransjen som frakter 90% av det vi forbruker i hverdagen. Samt at bransjen delvis selvvalgt har holdt seg under radaren, og har manglet synlige, spennende, unge og ikke minst kvinnelige frontfigurer i mediebildet. Men endelig – i 2018 – begynner noe å skje…

Med banebrytende foregangsprosjekter som Røkkes REV-prosjekt, Entrepreneur Ship, Yara Birkeland og Kongsberg/Wilhelmsens etablering av verdens første selskap for operasjon av autonome skip, og spennende prosjekter fra Oslo Havn & Color Line, får vi nå internasjonal oppmerksomhet langt utenfor bransjemediene. Når Erna & co forplikter seg til å ta lead i FNs innsats for bærekraftige havromsnæringer, når New York Times skriver om Oslo Havns pilotprosjekt for fjerning av plast i Oslofjorden, når ungene i gata for lengst har skjønt at plast i havet som dreper hval, fugl og fisk er noe skikkelig dritt, når Nina Jensen går fra WWF til Røkke og Kronprinsparet forteller om sitt engasjement for miljø og hav, begynner bevisstheten rundt både problemer og muligheter å våkne i det norske folk.

Og godt er det! Med FNs bærekraftsmål og DNV GLs Global Opportunity Report har vi nemlig fått inn verdens største innkjøpsordre, og Norges beste billett til avrusning fra en usunn petroleumsavhengighet som ellers vil medføre tidenes bakrus. Med verdens nest lengste kystlinje, og verdens beste kompetanse på innovasjon og krevende operasjoner i havet, står vi ovenfor en ny tidsalder i norsk økonomi og næringsliv, på lik linje med oljeeventyret. Norge er kjent i verden som et modig annerledesland, med ledere som tør å ta grep som er forut for sin tid. Offshore vind og solenergi er nå i ferd med å utkonkurrere olje & gass. Nå gjenstår det å se om politikerne tør å være modige i sine prioriteringer fremover, og ta grep som trengs for langsiktig konkurranseevne fremfor å safe på kortsiktig stemmesanking.

Det vi nå må lykkes med, er å skape en større andel av Norges BNP gjennom fornybare ressurser fra havet!

Ledende bransjeaktører har de siste årene begynt å erkjenne at kombinasjonen av digitalt skifte, økende bærekraftsfokus og behovet for helt nye forretningsmodeller krever en symbiose mellom store selskap og sultne startups for å lykkes. FERD, Wilhelmsen, Klaveness og DNB er eksempler på aktører med lang historie som har skjønt dette. Gründerne trenger gode verktøy, testkunder, erfaringsgrunnlag og gode samarbeidspartnere – mens de store aktørene trenger risikovilje, kreativitet, evne til å knuse etablerte sannheter og stake ut helt ny kurs, og rått engasjement.

Og da mangler vi altså en kritisk faktor i havnæringenes økosystem. En faktor jeg har satt fokus på i alt mitt arbeid de siste 10 årene, fra YoungShip’s fokus på entreprenørskap siden 2009, opprettelsen av Young Entrepreneur Award i 2011 og fjorårets Disruptive Sustainability-hall under Nor-Shipping. Det havromsnæringene her hjemme mangler er et solid norsk dugnadsinitiativ for å skape verdens mest attraktive destinasjon for havromsgründere med potensiale til å forandre verden. Med Oslo som naturlig inngangsport, og i tett samspill med resten av de norske havromsklyngene langs vår langstrakte kyst.

Nå har vi verdens beste timing for å skape dette – sammen! Vi trenger involvering fra næringsaktørene, smarte insentiver fra regionale og nasjonale myndigheter etter modell fra California og Canada, kompetente og risikovillige investorer, tilgjengeliggjøring av fasiliteter for fysisk testing, fysisk cowork- og nettverksarena på tvers, samt tydelig identifisering av de viktigste uløste problemområdene fra Bellona, Zero, WWF og andre miljøorganisasjoner. Her vil aktører som Rederiforbundet, REV, Nordic Impact og en rekke andre aktører være instrumentelle. Og suksessfaktoren vil ikke ligge i et enkelt initiativ fra et begrenset utvalg aktører, men i at så mange gode krefter som mulig jobber sammen og parallelt.

Oslo har et hurtigvoksende økosystem for startups. For fem år siden eksisterte så godt som ingen co-working arenaer og huber i hovedstaden. I dag er Oslo hjemmebane for hundrevis av oppstartsselskap, og mer enn 50 inkubatorer og akseleratorer, samt nærmere 30 anerkjente innovasjonshub’er. Gjennom de siste fire år har Oslo blitt det raskest voksende økosystemet for oppstartsselskaper i Norden, i en tid da Norden leder vei internasjonalt.

Oslo er i posisjon til å ta nordisk lederskap innen bærekraftig endring. Oppmerksomheten rundt bærekraft vokser stadig i alle deler av samfunnet. Å ta del i Oslos startupmiljø har blitt nærmest synonymt med å bidra til arbeidet med å løse FNs bærekraftsmål. Gjennom å fundamentere arrangementer som Oslo Innovation Week på bærekraft, tar Oslo en foregangsposisjon. Dette styrkes ytterligere gjennom sterkt politisk engasjement fra lokale politikere, og feiringen av Oslo som European Green Capital i 2019 vil booste denne posisjonen.

Nå er det på tide å bygge broer mellom Oslos havmiljøer og oppstartsmiljøene. Vi i Oslo Business Region er klare, og inviterer alle kloke hoder og gode krefter med til ekte dugnadsarbeid og dialog for å realisere verdens mest spennende muligheter!

Bli med! Oslo – the Gateway to Silicon Fjords!

Opp igjen – Med Passion For Ocean

Etter at jeg brente ut kruttet i fjor har jeg ikke stått på en scene. Jeg har blitt kvalm, stressa og fått pustevansker bare av tanken. Å snakke foran folk har stått for meg som et mareritt, fordi jeg hadde mistet selvtilliten helt og hadde kjørt meg helt tom.

I min nye rolle skal jeg stå masse på scener og profilere Oslo, Norge og de temaene jeg brenner mest for i hele verden! Og da var det på tide å ta tyren ved hornene, komme seg opp i salen igjen – bygge ny mestringsfølelse sakte men sikkert. Og jeg tror det beste man kan gjøre da er å være åpen om at man egentlig er litt redd, usikker og nervøs. Det er jo helt menneskelig. Og så må man bare prøve igjen da – opp igjen! – som vi sier til barna.

Da kunne jeg ikke tenke meg en bedre debut enn dagens foredragsfestival på Elvebakken VGS, i regi av heltene i Passion For Ocean! Fikk bare med meg en del av programmet, men det var råbra!!! Et utrolig viktig stykke arbeid for å engasjere ungdom og bygge kunnskap om miljø- og bærekraftsutfordringer knyttet til havet.

Jeg grugledet meg til å fortelle elevene om bærekraftig shipping, og hvilken rolle de kan spille i fremtiden. Og det gikk helt fint når jeg først sto der – jeg glemte selvbevissthet og husket at jeg bare er en budbringer – temaet jeg skulle snakke om er jo det som teller. Veldig godt å kjenne det gamle engasjementet boble ved å kunne dele tanker om hvilke utfordringer og muligheter bransjen har, og hvorfor vi trenger engasjerte flinke unge folk til å utforske uløste utfordringer og bygge fremtiden sammen med oss.

Nå gleder jeg meg til foredrag for PWC neste uke, Orkanger Oljeforum i mai, og turné til Canada, Buenos Aires og Rio i juni! Tusen takk til de fine folka på Elvebakken, for en god kur mot sceneskrekk og prestasjonsangst!

Jippi!! Og husk – save the date for årets Passion For Ocean-festival; siste helgen i august! Klikk på bildet for å komme til eventet på Facebook 🙂

Water Lovers! Ocean Friendly Sunscreen❤️

Love the beach but don’t want to screw up the ocean ecosystem? Check this out! No more messing up coral reefs & seabed with chemicals from your sun lotion.

I just spoke about sustainable shipping at the Passion For Ocean lecture festival, and discovered something that will enable me to enjoy the beach with a better conscience!

Biotherm launched ocean friendly sunscreen last year, and I can’t believe I didn’t discover it until now…?! I will be changing my products ASAP and encourage you to do the same! (PS: this post isn’t sponsored- just fueled by pure excitement!!)

20 April I’m heading to the Seychelles for the African Shipowners Association’s Annual Summit. Obviously you need to cover up or wear sunscreen, and I couldn’t stand the thought of messing up the local ecosystem..

As I know this is a concern to many of you, check out this info about Biotherm’s products and their cooperation with environmental superhero Sylvia Earle!

Featured in Lloyd’s List: Sustainability & Diversity

I spent an hour of the family Easter vacation amidst sunny & snowy Norwegian mountains talking to Lloyd’s List journalist Anastassios, and you can check out what we discussed here (if you have a subscription for Lloyd’s List Maritime Intelligence).

So happy to see how maritime media is starting to increase the focus on diversity and equality- I’ll continue to use every opportunity towards the WISTA International Conference in Tromsø (23-26 October) to push this topic and the extremely important debates. Join me!

100 Tools For Gender Equality: No. 4 – Visible Role Models

I’ve made a global list of more than 100 inspirational maritime women. How many inspirational women can you count within your organization? How many of these are visible internally? And how many of them are encouraged to engage and inspire outside of their own team, unit or organization? Let’s talk a bit about the importance of visible role models!

Elisabeth Grieg

For women joining shipping some 20-30 years ago, there were few female role models. Fortunately, this has improved over the past decade, and will continue to do so; but the number of visible women across the industry is still far too low. I’d really like to see a cultural change in shipping where we proactively seek to promote female role models to a much bigger extent than we currently do.

When I speak with students, youth and younger industry colleagues it’s very clear that we still need so many more role models for those to gain inspiration from. 50+ white males still dominate the picture most people have of shipping. In other words; our industry still looks very homogeneous from the outside, and this reduces our attractiveness not only among females, but also among other groups who don’t identify themselves with our external stereotypic image.

Sanjam Gupta

You could definitely claim that this is up to the women themselves, and that not everyone feels comfortable with attention and visibility. But quite often people don’t consider themselves role models- and fail to realize their own potential impact in inspiring others. And for most, it’s easier to be vocal and visible if you see support and interest from your employer and/or colleagues.

Suha Obaid

So in this case, I think that the lack of visible female role models is so important for shipping, both for the current and next generations, that we should all – any individual, leader and company – nudge maritime women to take up more space and share their knowledge, experiences and drive.

Karin Orsel

Anyone can be a good role model I this context, you don’t need to be a CXO with massive amounts of power. It might just as well someone junior, who is super engaged in their field and able to translate nerdiness into interesting insights. Or someone who’s a female first in their role or field.

Birgitte Vartdal

Today I’d like to challenge you specifically; if you’re an industry female reading this post, think of how you can contribute either within or outside of your own organization. And if you’re a male industry colleague, I’m certain that you know someone in scope. Nudge them, and look into which efforts your company have in place.

Rebekka Glasser Herlofsson

Within every company, every professional field, every segment of our industry, age group and hub there should be visible, inspirational and inclusive leaders to inspire young female talents through their studies and first junior roles, and eventually onwards as they aspire for new challenges – cracking glass ceilings, walls and conquering the infamous glass cliffs.

Here are some of the women that I have gained inspiration from over the years, listed in random order. As you can see there are plenty to pick from:

  • Elisabeth Grieg, G2 Ocean
  • Irene Waage Basili, Shearwater
  • Rikke Lind, Norwegian Society for Sea Rescue
  • Nina Jensen, REV
  • Sanjam Sahi Gupta & Sumi Sahi, Sitara Shipping
  • Karin Orsel, MF Group
  • Birgithe Vartdal, Golden Ocean
  • Capt Radhika Menon
  • Marte Lamp Sandvik, Pareto
  • Christine Spiten, Blueye
  • Despina Panayiotou Theodosiou, Tototheo Group
  • Kirsi Tikka, ABS
  • Trude Husebø, Skuld
  • Cathrine Fosse, Western Bulk
  • Victoria Kostic-Nola, Frontica
  • Sofia Fürstenberg, Nor-Shipping
  • Elin Barstad, StormGeo
  • Danae Bezantakou, Navigator Shipping Consultants
  • Diane Gilpin, Smart Green Shipping Alliance
  • Astrid Sonneveld, GoodShipping
  • Isabel Welten, GoodShipping
  • Cristina Santa Maria, DNV GL Singapore
  • Gretchen Goodbody-Gringley, Ocean Tech
  • Eli Vassenden, Grieg Star
  • Julie Lithgow, Institute of Chartered Shipbrokers
  • Sur Terpilowski, Maritime UK
  • Helle Hammer, CEFOR
  • Jenny Braat, Danish Maritime
  • Caroline F. Tiedemand, Eastern Bulk
  • K D Adamson, Futurenautic
  • Maria Belen Espineira, IT&L Legal Consultants
  • May Jensen, CSL Group
  • Sylvia Boer, Damen Group
  • Jeanne Grasso, BlankRome
  • Christine Rødsæther, SVW
  • Joan Nuijten Mueller, Multraship
  • Parker Harrison, Crowley
  • Caitlyn Hardy, Holland America Group
  • Katerina Stathopoulou, Investment & Finance
  • Rose Damen, Damen Group
  • Maria Andersson, DNV GL
  • Yngvil Asheim, BW
  • Namrata Joshi, NYK India
  • Katerina Stanzel, Intertanko
  • Maria Bruun Skipper, Danish Shipowners Association
  • Cathrine Marti, Ulstein Group
  • Naa Densua Aryeetey, Ghana Shippers’ Authority
  • Wenche Nistad, GIEK
  • Wiebke Schuett, Wallem Group Europe
  • Maria Mavroudi, Seascope Hellas
  • Dorothea Ioannou, American P&I Club
  • Sofia Coppola, Studio Legale Garbarino Vergani
  • Carolina Villa, Ship & Crew Services
  • Valeria Novella, Novella Tankers
  • Gunvor Ulstein, Ulstein Group
  • Karen Waltham, Spinnaker
  • Teresa Peacock, Spinnaker
  • Suzanne Paquin, NEAS
  • Bridget Hogan, The Nautical Institute
  • Jane McIver, BC Shipping News
  • Kjersti Kleven, Kleven Maritime
  • Anne Jorunn Møkster, Simon Møkster Shipping
  • Rebekka Glasser Herlofsson, Wallenius Wilhelmsen Ocean
  • Carleen Lyden Walker, NAMEPA
  • Katia Christoforou, Marin Shipmangement
  • Christina Liviakis Gianopulos, American Ship Repair
  • Shehara Jeyawardana, McLarens Group
  • Alexandra Anagnostis-Irons, Total Marine Solutions
  • Pia Berglund, Swedish Shipowners Association
  • Janne Kvernland, Nordea Markets
  • Cathrine Fosse, Western Bulk
  • Kathleen Haines, Heidmar
  • Jasamin Fichte, Fichte Legal
  • Olufunmulayo Folorunso, African Shipowners Association
  • Cathy Metcalf, Chamber of Shipping of America
  • Ingrid Due-Gundersen, Höegh Autoliners
  • Cajsa Fransson, Swedish Maritime Authority
  • Hege Skryseth, Kongsberg Digital
  • Synnøve Seglem, Knutsen OAS
  • Anne Marthine Rustad, SINTEF
  • Gina Lee-Wan, Allen & Gledhill
  • Lyndsay Malen-Habib, Resolve Marine Group
  • Sabrina Chao, Wah Kwong Shipping
  • Suha Obaid, Folk Shipping
  • Lena Göthberg, Shipping Podcast
  • Kate Ware, Maritime & Coastguard Agency
  • Oritsematosan Edodo-Emore
  • Beng Tee Than, MPA Singapore
  • Kine Nordheim, Next Digital
  • Thina Saltvedt, Nordea
  • Angeliki Frangou, Navios
  • Catherine Hall, Shell
  • Benedicte Gude, Wilh. Wilhelmsen
  • Magdalene Chew, Asia Legal LLC
  • Xue Hua, Weichai Singapore
  • Sigrid Boman-Larsen, Fearnleys
  • Nancy Drakou, Clarksons
  • Pia Meling, Wilhelmsen Ships Service
  • Paulina Lepistö, Höegh Autoliners
  • Carol Howle, BP
  • Caitlin Hardy
  • Jillian Tobias
  • Kimberly Karlshoej
  • Nuvara Uslu Erdonmez
  • Sadan Kaptangolu
  • Yasmina Rauber
  • Maria Angelicoussi, Angelicoussis Group
  • Consuelo Rivero, Ership
  • Athina (Nounou) Martinou, Thenamaris
  • Ingvild Sæther, Teekay Offshore
  • Liv Hege Dyrnes, Thorvald Klaveness
  • Stine Mundal, DNV GL Hamburg
  • Mari Bygstad, Frontline
  • Siv Katrin Remøy, TTS
  • Marianne Aamodt, Clarksons Platou
  • Else Ingebrigtsen, North Edge
  • Siri Anne Mjåtvedt, Odfjell Tankers
  • Anna Larsson, Wallenius Wilhelmsen
  • Bridger Hogan, The Nautical Institute
  • Suzanne Paquin, NEAS
  • Jane McIver, BC Shipping News
  • Namrata Nadkarni, IHS Fairplay
  • Nicola Good, IHS Fairplay
  • Jane Porter
  • Sandra Speares
  • Helen Kelly, Informa
  • Tanya Blake, Safety at Sea
  • Lucy Budd, Seaways/Nautical Institute
  • Audrey Dolhen, CMA CGM
  • Inger Klein Thorhauge, Cunard
  • Nicole Langosch, AIDA
  • Serena Melani, Norwegian Cruise Line
  • Kate McCue, Celebrity Cruises
  • Nathaly Albán, Celebrity Cruises
  • Pinky Zungu, Durban Harbour
  • Cleopatra Doumbi-Henry, World Maritime University
  • Sigrid Teig
  • Kristin Eckhoff, EBC
  • Helen Riley, Lorentzen & Stemoco

And so so many more….

Now, let’s work together to make sure this list of visible role models grows exponentially during the coming years! And please share your input with me – which of your female role models are missing from the list..?!

Enjoy your weekend // Birgit

An Asset More Profitable Than Oil… #TEDtalk

Before introducing a really good TEDtalk; Did you know that Norway has made billions based on women’s participation in the labor market? Without the increase in female workers, Norway’s onshore GDP would have been 3.300 BNOK lower than it is today.

The average onshore GDP growth in our country has been around 2% annually, and around 10% of this is due to increased use of labor force. This growth primarily comes from female workers.

In other words, assets similar to the entire Norwegian Oil Fund would have been lost if Norwegian women’s labor participation was as low as in the OECD average. Recent research conducted in Norway also shows that if women worked as much as men during the past 40 years, this would have added a 2.300BNOK profit to the economy. To wrap it up; women is good business!

The world finally starts realizing that investing in women is profitable. Japan and South Korea are both at the bottom of the OECD gender equality index. And sharing some key similarities beyond geographical region; masculine cultures, negative financial development and low birth rates. Both needs to boost their economies, and look to Norway & the Nordics for inspiration on how to grow their BNP through increased inclusion of women in the workforce.

A few years ago, I shared my thoughts on innovation & leadership at the Global Woman Leaders Forum in Busan, South Korea. Leaders from across North East Asia were gathered, and I was quite surprised to realize how much focus they had on Scandinavia experiences/models, and the amount of inspiration this region found in what we’ve done in the Nordic/Scandinavian countries.

Being born during the past decades, as a woman in a developed country, is like winning a global lottery. We have access to education & opportunities our female ancestors couldn’t dream of, and hold the opportunity of choosing our own spouse – or to remain single and independent. We can change the future of our children, and of our societies. But still, there is a long way to go.

My hope for the future is that this opportunity and freedom applies for all women across the world in the future. Without thinking that my own culture is better than other cultures, it’s clear that many countries haven’t yet succeeded in achieving & realizing the potentials brought by equal opportunities. Cultural change takes time, and we need inspiration and proof representing success stories.

Hence, I think that a lot of the Nordic models and experiences on gender equality and workforce robustness can be adjusted to fit other cultures, mixed with new thoughts from across regions and serve as great inspiration for other countries (in completely different parts of the world) who wants & needs to innovate and succeed with a bigger employment rate within their societies.

And as leaders of an increasing number of countries work hard to utilize this potential, I wonder how shipping corporations can adapt the same understanding, linking gender inclusion, best practice sharing and economical growth.

Who will be the diversity champions, demonstrating increased productivity, competitiveness and bottom line results? Which male leaders will contribute in driving this change? When will it be mainstream to realize that investing in women is a good business case? If you still doubt me I would advise you all to check out an excellent diversity front runner – AliBaba! Founder Jack Ma claims female executives are his secret sauce to success.. (China is by the way doing a lot of interesting things in general when it comes to succeeding with diversity, spearheading Asia on this issue…)

With this backdrop I recommend spending some minutes watching this excellent TEDtalk by Norwegian politician Hadia Tajik.

Introduction: “Can you put a price tag on oil? Of course you can. But can you put a price tag on women? Hadia Tajik asks the important question, what is the female workforce worth to the society.”

Norway’s youngest Minister ever shares valuable insights on why and how society can capitalize on 50% of its talents. A thought-provoking TEDx talk for shipping leaders.

Easter Reads: The Travelling Cat Chronicles

“It’s not the journey that counts, but who is at your side”

As a frequent lonely traveler, I’d state the opposite, but this quote inside the Hiro Arikawa book surely got my attention.

Soon to board a long-haul via Copenhagen and Beijing to Tokyo, I still prefer books over my Kindle. And here is my Easter selection;

#TheTravellingCatChronicles #Elskere #BackToTallOaks

100 Tools for Gender Equality: No.3 – Networks & WISTA

How do you facilitate talent or diversity groups within your company or local shipping community? Too small to do anything internally, or is it too time consuming in a period where resources are strained?

Well, have your company partnered up with WISTA? Are your female executives members? Have you realized how much could be gained on succeeding with retaining and developing female staff? Today, I’ll focus on networks as a tool for succeeding with diversity.

Yesterday, Lloyd’s Academy had a webinar on gender equality in shipping, where I joined as a speaker among a group of outspoken and highly engaged female leaders. Among the topics we discussed were the importance of arenas for sharing experiences, challenges and gain motivation, across all parts of the industry.

Close to 130 participants joined, from all parts of the world. The feedback and questions coming tells me that the exact same challenges and obstacles exist everywhere when it comes to gender diversity. This isn’t unique for shipping, it’s just a basic dysfunction in our global society as a whole, a systemic error overdue for bug fixing.

But we all have to start with ourselves and our own industry, and now is the time to really roll up our sleeves – creating progressive change for the future. This change is created by us as individuals, but working together. Mobilizing through international groups is extremely powerful, and having access to the right network when you experience a tough time professionally, is key for anyone, and for keeping good people in our industry.

Thus, I want to dedicate today’s post to WISTA. I owe the Women’s International Shipping & Trading Association a lot of credit for how I’ve been given opportunities to speak out and join the industry debates. An amazing group of strong, passionate and highly competent female leaders from all corners of the shipping world, working for diversity and aiming to make the path easier and wider for the next generation.

If you don’t know WISTA, this network for female leaders across shipping, logistics & trading, covers 40 countries so far – providing a unique business platform as well as the key spokes organization and source of inspiration for female talents, seafarers and executives across the world. Over the past decade we have seen countries such as India, Sri Lanka, Morocco, UAE and Panama joining the WISTA community. I’ve heard of interest to set up NWAs in countries such as Pakistan, Egypt and Saudi Arabia, and I hope that these will kick off and be followed by others in the near future.

I’ll share my own WISTA story as an example of how the current executives push and motivate young females to develop and become visible.

I joined as a regular member of WISTA Norway back in 2009, while working for Wilhelmsen and with YoungShip. In 2012 I was awarded the WISTA Leadership Award in Norway, and shortlisted for the global price.

Shortly after, I was invited to speak in Paris, at the annual WISTA International Conference, and attended it for the first time. I was allowed to challenge a very competent and global audience on my ideas for making shipping more attractive for the next generation. It was such an experience, and I had never expected so much interest and support towards me as a young person – an industry nobody.

What I experienced (and have continued to see over and over again in our industry..), is that “who” you are and which position you’re in at the time doesn’t necessarily matter. It’s the ideas, dedication and initiatives you bring to the table that people care about. Probably because shipping is so much more to it’s people than just a job, it’s a lifestyle…

In Paris I met the American WISTA executives for the first time, and I’ve kept close relations ever since. They generously invited me to speak at their annual CMA Luncheon in Connecticut the following spring, bringing the same message across the Atlantic Ocean on the need of industry role models to ensure attracting the best people into our industry, and thereby better tackle current and future industry challenges. And there I met Roberto Giorgi, former President of V.Ships, who has been a mentor for me ever since.

The following years I’ve joined various events organized by or with WISTA branches across the world. The Netherlands, USA, Cyprus, UAE, India, Sri Lanka, South Korea, Greece++ – and this summer I’m visiting Argentina and Brazil.

As with any network, I believe your core focus should be on what you can do for others, how you can contribute. This attitude is especially important for female professionals in a male dominated industry.

I wish to be part of an industry where male and female leaders alike foster inclusiveness and deliberately use their position to share, inspire and support the next generation and promote diversity. And thus, I always aim to do the same when people seek advice or ask me to help out. This has resulted in a decade of great discussions, new perspectives and competence, since this mindset and attitude is shared by so many other fellow WISTA members.

Through the global WISTA network, we exchange experiences and advise on everything from juggling hectic worklife, business introductions when traveling, sharing leadership challenges, ideas for cooperation, inspiration, hot industry topics, recommending speakers, mentors, travel tips, and how it can be possible to manage some kind of balance between family & work. Blowing some steam at times, celebrating each other’s progress at other times. No matter what kind of obstacles I’ve faced during these years, there’s always been a fellow WISTA to contact and discuss with.

When the going gets tough, you need those who already made similar experiences.

So here’s an amazing tool for any maritime organization & leader if you realize the urgent need for speeding up your diversity efforts – team up with your local WISTA NWA.

P.S. – This year’s WISTA International Conference will take place in Tromsø 24-26 October. Check it out and sign up here:

In TradeWinds: Making Fair Play Pay💰

About time that the industry’s leading newspaper #TradeWinds starts looking into the gender equality issues – I hope it continues!

Super happy to share my thoughts on this important topic. What they didn’t include is that I also told the journalist that a global tool for the industry to explore, track and measure segments/companies’ current state and eventual performance improvements, would be a superb opportunity for an organization like DNV GL or other global big-data collectors to grasp.

I fully recognize that it might be complex and difficult for smaller shipping companies to work on their data in a meaningful way, but that’s also why I aim to identify and share a vast span of gender equality tools with our industry; no matter the size and type of company I’m willing to bet that there are creative and smart ideas used by other companies that could do the trick for yours!

PS; A few fact errors in the article (e.g. Nor-Shipping is a partner on WISTA Int Conference, not in my project. And the speculations on new role not completely correct😉)

%d bloggers like this: