In TradeWinds: Making Fair Play Pay💰

About time that the industry’s leading newspaper #TradeWinds starts looking into the gender equality issues – I hope it continues!

Super happy to share my thoughts on this important topic. What they didn’t include is that I also told the journalist that a global tool for the industry to explore, track and measure segments/companies’ current state and eventual performance improvements, would be a superb opportunity for an organization like DNV GL or other global big-data collectors to grasp.

I fully recognize that it might be complex and difficult for smaller shipping companies to work on their data in a meaningful way, but that’s also why I aim to identify and share a vast span of gender equality tools with our industry; no matter the size and type of company I’m willing to bet that there are creative and smart ideas used by other companies that could do the trick for yours!

PS; A few fact errors in the article (e.g. Nor-Shipping is a partner on WISTA Int Conference, not in my project. And the speculations on new role not completely correct😉)

Countdown: New Job Announcement (!)

I’m so excited!! Counting down towards starting an amazing new job, where I can use all of my passion for the ocean industries, tech, sustainability, entrepreneurs, diversity and continue mobilizing for change!

After a really tough 2017, I felt it was important with a fresh start. But it wasn’t an easy decision to leave Nor-Shipping. I felt extremely insecure on my own capabilities and perceived value with potential employers. But I also know that change is important for us as human beings, and especially that sometimes you have to let go and jump from the diving board, even though it feels scary and you don’t think you’re ready. And that’s when cool things happen!

Yet still, my self confidence was totally wrecked after hitting rock bottom. I was all too aware that I probably hadn’t been super strategic to both go public with #MeToo and being open about the fact that I was burnt out. A person told me directly that it was a really bad move career wise, and that she would never have advised me to blog about #MeToo..

But I have never made my decisions based on what might be strategic for me personally. Probably a bit naive, but I’ve always chosen to challenge, provoke and use my voice for things I believe in.

Initiating debates on key challenges and things that you think should and must change will never guarantee popularity. It will put you at risk some times. People will laugh at you, talk behind your back, try to stop you or in some cases even get angry. They will try to belittle you, especially when they don’t understand you. That has never stopped me, because those are the things worth working for, worth changing.

And I hope by God that I will never end up as one of those who primarily care about securing their position, earnings, power and title at all cost. Instead of focusing on how they can contribute towards change, common equality and keep their integrity…

But I know that business life can be tough on those who don’t try to fit in, and I know for sure that many leaders still keep old fashioned perceptions on mental health and what they perceive as “weaknesses”.

So I fully understood what I believe was meant as a genuine advice, in terms of putting my self at risk career wise by opening up on the whole burnout and MeToo shabang while I was still partially out of order..

After the press release on my departure from Nor-Shipping, I was both surprised and shocked to experience that so many of my former business partners and customers were interested in getting me onboard. That’s the ultimate compliment after having worked quite closely with several of them through a number of years.

As the release went public, I had actually decided what to do next, based on the alternatives I had on the table. But less than 3 hours later, I had received 3 new enquiries, and then a few more the following days.. Several were so exciting that I had to spend time exploring them before making the decision.

And finally, a few weeks postponed I’ve made it – and I’m so excited that I can hardly sit still..

Can’t wait to share the news after Easter… But a hint is that I will be able to contribute even better than ever before, using my voice and heart to work for something I truly believe in – and continue making a difference. Not to mention, get to work with a lot of the people & organizations that I’ve known for many years.

Happy Easter and egg hunting everyone!! Now I’m heading off to the Norwegian mountains with my two Easter bunnies🐣🐥🐇

#WomenWhoMoveTheWorld #WISTA #WomenInShipping

Seychelles & African Shipowners Summit

Hoping to see many industry friends from across the African continent as I’ll be attending the African Shipowners Association’s summit in the Seychelles! Excited to explore the current developments in energy & ocean industries across the many coastal countries.

Thank you for the invite Funmi & co, can’t wait!

And hoping to see many of the amazing female leaders from the African shipping sector in Tromsø as we gather for the WISTA International Conference end of October.. True power!

#WomenWhoMoveTheWorld #WISTA #WomenInShipping

Tokyo Countdown: Bookworm Heaven

What are your best Tokyo experiences? Easter Thursday I’ll be heading to Tokyo strictly for pleasure, meeting Jenny from Alfred Berg who travels in from Korea. What a perfect timing for my first ever visit to Japan!

Japan’s been on my bucket list for years, and for some odd reason I’ve never got the chance to visit before. I’ve got five full days to explore the best of Tokyo – super grateful for any good insiders’ ideas & tips on where to stay and what to explore!

My plans so far include loads of pink cherry blossoms and a night at the cutest bookstore hotel ever, perfect for a bookworm like me, before Jenny arrives from Seoul..

I arrive just after Slush Japan, but trust there’ll be loads of techies still in town. Cathy Hodge from DigitalShip is also around, prior to Sea Japan. So might be quite a fun trip, this one…🍸

100 Tools for Gender Equality: No.2 – Clear KPI targets

I’m super excited to hear what kind of specific gender equality targets and KPIs your company have in place! And are they linked to your bonus schemes?

We measure leaders and organizations on pretty much everything these days. We link KPIs to areas that we perceive to be critical for our financial and operational performance, representing a competitive advantage or alternatively risk exposure. Supply chain performance, environmental performance, financial performance, efficiency, quality, customer satisfaction – you name it!

We usually define these areas and KPIs primarily based on the need to create profit, (even though some spearhead companies also want to perform ethically responsibly) – and that’s the beauty of succeeding with diversity. It pays off!! So even if you don’t care shit about gender equality – educate yourself and get to work if you want to improve your financial returns…!

“Companies in the top quartile for gender diversity are 15 percent more likely to have financial returns above their respective national industry medians.” (McKinsey – Diversity Matters)

Performance-based incentives based on how you deliver on a range of specific and measurable KPI targets is quite common. But we also know that people in tend to put just a little bit extra effort into the areas that they’re measured on. Not only due to eventual bonus triggers, but also because a specific KPI targets provides a shared focus and direction from top mgt. – it’s clear for everyone what we want to achieve.

Hence, an efficient tool for an organization who wants to succeed in building better diversity, is to identify measurable KPIs on recruiting and retaining females. They could be linked to individual or collective bonus schemes, but they can just as well work based on a clear commitment from the board and mgt team – through all layers of the organization.

I’ve included some good examples of gender equality related targets and KPIs used among some maritime companies. Feel free to share other examples with me – this is not a “one size fits all” solution.

DNB: All leaders are responsible for identifying a top male and female candidate before final selection, in recruitment and reorganization processes. When recruiting leaders, there are clear requirements to identify female candidates and actively encourage them to apply. When planning changes in mgt.teams, leaders have to ensure specific focus on improving gender balance. 50% female participants on internal leadership and talent programs. Minimum 40% female candidates on the lists of successor candidates for business critical positions. Works towards ensuring 50% female lawyers within their legal department.

Siemens: Clear target to increase the ratio of female leaders within technical roles, project execution and sales from 12% to minimum 20% within a five year period. Identify key important leadership criteria, and conduct structured development initiatives for women related to these criteria. Ensure that 50% of the seats in their talent program are offered to females. Siemens has also defined a specific target for recruitment; at least 20% females among the group of newly educated.

Here’s a useful video on a gender target-setting toolkit from Australia. This presentation from Dr Graeme Russell shows organisations how to set gender diversity targets using the Workplace Gender Equality Agency’s target-setting tool.

Download the target-setting tool from the Workplace Gender Equality Website

I’m super excited to hear what kind of specific gender equality targets and KPIs your company have in place! And are they linked to your bonus schemes?

Have a great week!

#WomenWhoMoveTheWorld #WISTA #WomenInShipping

100 Tools for Gender Equality: No.1 – Mentoring

I have dedicated 2018 to promote gender equality in shipping, challenging the industry from within once again. In the coming months I have set a target for myself to find and share 100 examples/tools that any small or large company within our industry can use to join the #DiversityShip movement, and deliver on UN Sustainable Development Goal No.5. If you have a good tool or would like to praise your employer for an initiative, please share it and I’ll include and spread it 😃

The first tool, which is completely free of charge to implement, and extremely efficient, is mentoring. I think every leader in shipping should take on a “pay it forward” attitude, and volunteer to mentor a young talent. And as there are fewer girls still, and some additional obstacles, you would be wise to mentor a female. And to add an extra perspective, see if you can contribute towards a female with a different cultural background than yourself..

Did you know that WISTA Norway has developed a really good female mentoring program together with YoungShip? It can and should be reused in other countries!

I have been mentoring students and other industry colleagues for the past 8 years (mostly girls of non-Norwegian backgrounds) and I’d claim that I’ve gained just as much inspiration, knowledge and insights from them as they did from me.

Also, I’ve had a number of male and female mentors myself, and absolutely sure that I wouldn’t have enjoyed such an exciting career without them and their wise words. Forever grateful for the time that leaders like Roberto and Elisabeth have spared in their hectic daily lives..

Sunu, whom I mentored during her masters degree, and whom I still keep in touch with, is one of them. An amazing and hard-working talent from India, who you can learn more about in this article from Klaveness. They took her on as intern, before she went to DNV GL. Today she is working for Opera Software, which is great for them, but a loss of talent from a shipping perspective (as she wrote a brilliant thesis on responsible ship recycling..)

#WomenWhoMoveTheWorld #WISTA #WomenInShipping

Kvinner i et Klyngeperspektiv

Det er mye å feire for oss som er opptatt av å øke kvinneandelen i næringslivet og tilgangen på synlige rollemodeller. Men vi har fortsatt en lang vei å gå. Og da snakker jeg ikke om #MeToo, men om en langt bredere og viktigere diskusjon som vi må løfte frem, skape åpenhet rundt og agere på; de ubevisste holdningene og fordommene som går igjen i hele samfunnet vårt. Det er som en seilbåt med gjengrodd skrog – du ser det ikke på overflaten men først når du dykker litt ned. Det hemmer farten vår, konkurransekraften og innovasjonsevnen, og medfører at vi ikke henter ut nok potensiale blant 50% av den tilgjengelige arbeidskraften.

Jeg er optimist (men også veldig utålmodig) og trekker frem noen favorittsymboler på paradigmeskiftet vi står oppe i, som bør få samtlige ledere i norsk næringsliv til å se en brennende plattform hvor du må ta grep for å ikke sakke akterut;

  • Det første WEF kvinnepanelet med vår egen statsminister i Davos
  • FSN Capital Partners’ nye krav til at ansatte skal ta pappaperm (det bør bli smittsomt..)
  • DNBs storsatsning, med bl.a økt andel kvinner i konsernledelsen, pengepott for å utjevne lønnsforskjeller, og utøvelse av kundemakt gjennom krav til kjønnsbalanse hos leverandører av juridiske tjenester
  • DNV GLs langvarige arbeid med å forbedre hele rekrutteringsløpet basert på faktabasert kunnskap om kvinner vs menn i utlysning-, søknads- og seleksjonsprosesser
  • #HunSpanderer – som har gjort enormt mye for å spre kunnskap om ubevisste fordommer og holdninger
  • I min egen bransje har det aldri før vært så mange og synlige kvinner som nå, og jeg opplever en reell vilje og sterkt engasjement fra ledere såvel som unge for å gønne på ytterligere
  • Menn i min bransje som nekter å stille på konferanser om det ikke er kvinnelige talere, og alle de mannlige lederne som engasjerer seg skikkelig for å ta grep
  • Menn og kvinner som løfter frem og inspirerer talenter med flerkulturell bakgrunn – likestilling oppnås ikke om vi ikke får bukt med utfordringene du møter når du har et ikke-norskt navn

Vi har endelig, på tvers av bransjer, begynt å snakke åpent om den store elefanten i rommet. Der svært mange tidligere har hevdet at det ikke er noe problem å være kvinne i en mannsdominert bransje (dvs man tilpasser seg over tid, og blir etterhvert litt blind), fordi man ikke ønsker å stemples som sutrete eller pinglete, eller identifiseres som “gammeldags” rødstrømpe, åpner flere og flere opp om egne erfaringer. Og det settes ofte andre forventninger til kvinnelige ledere. Etter mange samtaler om dette med kvinner fra alle mulige deler av næringslivet, og på veldig ulike nivåer vil jeg spesielt trekke frem følgende erfaringer som går igjen;

  • Det kan være en fordel å være kvinne, du er lettere synlig og det er mye backing både fra menn og kvinner, så du kan fint få åpninger og sjansen til å bevise hva du er god for
  • Kvinner er ikke lenger kvinner verst, nå står svært mange skulder ved skulder, og løfter flinke folk frem
  • Det blir stadig flere talentprogram, mentorordninger, og man deler erfaringer langt mer åpent rundt hvordan man bedre kan håndtere situasjoner man kommer opp i
  • Det er for mange i økende grad ikke lenger slik at man er kun én kvinne rundt bordet, et viktig kriterie for å lykkes
  • Mange må fortsatt jobbe hardere for å bli tatt på alvor og argumentere bedre enn sine mannlige kolleger
  • Mange får sjokk i etableringsfasen, i form av å bli forbigått, fratatt resultatansvar, ekskludert fra viktige prosjekter, etc
  • Det kan ofte være andre forventninger til hvor myk og menneskelig en kvinnelig leder skal være. Og menn kommer lettere unna følelsesladede utbrudd, eller sololøp
  • Kvinner hentes oftere inn til lederstillinger først når bedriften/området har utfordringer, og avlønnes oftere lavere enn mannlige kolleger i samme roller
  • Du kan regne med å bli stilt til veggs på om du virkelig er villig til å prioritere det som skal til for å være leder (den viktigste jobben i verden er jo tross alt å være mamma..). Om du lar det gå inn på deg er ditt eget valg
  • Du må kanskje være bedre forberedt, flinkere. Ofte er veien fortsatt kortere om du er hvit norsk mann 40+

Først når vi adresserer et problem kan vi ta tak og løse det. Det finnes enormt mye best-practice rundt i ulike virksomheter, og hver enkelt bedrift trenger definitivt ikke å finne opp hjulet på nytt.

I norsk maritim næring er vi ledende på å utvikle verdens beste løsninger på komplekse og krevende utfordringer. Det er god butikk for AS Norge, takket være en unik tradisjon for å gå sammen om å utvikle de beste løsningene gjennom klyngesamarbeid, på tvers av siloer. I tillegg konkurrerer de samme aktørene mot hverandre om å være best – det skjerper og løfter evnen til å strekke seg enda litt lenger.

Enda bedre butikk kan det bli om vi i større grad benytter samme metode og mindset for å forbedre kvinneandelen. På samme måte som vi kun vil oppnå store nok kutt av CO2-utslipp gjennom å ta i bruk et helt spenn av teknologier og jobbe på tvers av fagfelt og virksomheter, vil vi kun lykkes med mangfold dersom vi tar i bruk en tilsvarende god verktøykasse av ulike løsninger.

Mitt ønske for 2018 er at bedrifter over hele landet konkurrerer i langt større grad om å være best på rekruttering og utvikling av sine kvinnelige talenter, og samtidig jobber sammen om å dele de beste erfaringene fra hvordan man kan lykkes. Her er det viktig at dette ikke kun blir en diskusjon for ulike kvinnefora, men at vi finner løsninger ved å involvere gutta. Gulrota for oss alle, på tvers av kjønn, er at vi leverer bedre resultater og mer kroner inn til velferdsstaten.

Her vil jeg kaste ballen videre til mannlige ledere i meglerhus, advokatbyrå, finans, shipping, eiendom, byggebransjen, energisektoren, IT og andre som henger etter; sett dere inn i businesscasene for hvorfor det er lønnsomt å lykkes med kvinner. Still opp som mentor for jentene. Hack andre bedrifters beste erfaringer! Snakk med deres egne kvinnelige ansatte om hva som skal til for å utvikle og beholde dem gjennom den fasen hvor dere mister flest talenter; etableringsfasen. Her kan dere investere billig og hente ut en svært pen avkastning.

Og til alle jenter der ute – kick ass og skaff deg både kvinnelig og mannlig mentor. Og husk at det har aldri vært en mer spennende tid å være jente i norsk næringsliv!

God 8.mars!!

Featured in Ballator post

The American insurance group Ballator refers to my Splash article (on the need to address harassment in shipping) in a recent post on #MeToo and combating sexual harassment in the workplace.

So happy to spur the debate, and I truly hope that a lot will happen in 2018! Men and women must join forces to drive change, and I hope shipping will prove to be champions of gender equality 🙂

New Opportunities!

Finally, its official! After 3 really exciting years, I am planning new adventures in 2018 and beyond. I feel so grateful to have had the chance to work with such an amazing team and platform at Nor-Shipping, and will follow the exciting developments of Sofia, Kent, Elisabeth, Heidi & Per Martin with great interest and cheer for their projects. And I will miss the many fantastic colleagues at Norway Trade Fairs; a great group of hard-working, creative, warm, funny and open people – you guys rock, and I wish you all the best!

As of today my key focus will be to strengthen key strategic competencies, dedicate time to learn and explore more in-depth across the axes of sustainability, digital and diversity. Get my hands dirty and gain knowledge for a transforming industry. I will also continue to use my voice to advocate positive change in the world’s most exciting industry – shipping! I can’t say much about my next role yet, but stay tuned… I can promise you that it will be chosen primarily by the heart, and my desire to impact.

Here is the official press release from Nor-Shipping, and I am so proud to have recruited two amazing and dedicated people during he previous years – kick ass Sofia & Per Martin!!

Press release: Liodden leaves Nor-Shipping for new opportunities

Birgit M. Liodden has decided to leave Nor-Shipping and the Norway Trade Fair to pursue new opportunities.

“Liodden joined us in February 2015, with the mandate to build relevance & visibility across the industry”, says Trade Fair CEO Gunn Helen Hagen. “Her capabilities on predicting strategic changes and set a new direction, while boosting visibility for Nor-Shipping, has been instrumental in strengthening our position and relevance.

A dedicated change agent for this industry, she has worked tirelessly to increase operational and financial efficiency whilst building bridges between entrepreneurs, tech, the next generation of maritime talents and established corporate players. Under her leadership Nor-Shipping delivered the first global maritime event founded on the UN Sustainable Development Goals, and developed a range of innovative and successful concepts across our platform, including her initiatives Disruptive Sustainability Hall and Festival Street. We’d like to take this opportunity to thank her for all her hard work.”

Liodden comments: “Shipping is where my heart lies, and I now felt the need to spend time developing my own competence in areas I consider to be critical, and where I can continue to use my voice”. She is currently undergoing a master-class on strategic innovation, and she is planning to visit a number of spearhead companies across the transportation value chain to learn more about how they approach transformation. “I am also entering into a project with a Norwegian environmental NGO on emission reductions in shipping, and look forward to both developing my competence and career and return to Nor-Shipping as a visitor in the future”, says an enthusiastic Liodden.

Tanggaard new Nor-Shipping Director

Per Martin Tanggaard, who previously held the role as Exhibition Director, is now taking over as Director for Nor-Shipping; a well-earned recognition after stepping in as Acting Director of Nor-Shipping already in August last year.

Sustainability & Innovation Tour 2018 – looking for the world’s best companies!

For the past decade I’ve served as an advocate for change within shipping – with a special focus on sustainability, the power of young talents, entrepreneurship and diversity. My long term goal has been to contribute to positive change, and inspire other industry leaders to engage in the same.

Following the disruptive sustainability projects in Nor-Shipping, and my strong passion and interest in driving triple bottom line focus across the amazing shipping industry, I am now planning a learning tour to explore and learn more about how spearhead companies approach business transformation.

I’m currently undergoing a masterclass in strategic innovation to build new insights on transformation of the shipping industry.

As a school dropout and former entrepreneur, working my way up since the age of 16, before taking on various management & board roles in shipping, I have experienced that theoretical learning works best combined with operational/practical insights. And that the value of sharing across silos and industries is invaluable.

Hence, as part of this program I plan spending the coming months to learn more about how the energy transformation, sustainability focus and digital technology will impact a number of very different industries.

As part of this educational process I am currently planning a global tour to visit and spend time with various companies and leaders I perceive to be game-changers in their field – across the span of transportation/logistics, core shipping, finance, tech and cargo owners. My aim is to learn more about how leaders and organizations work to crush silos & change their own industries, use their power to impact & influence their business partners towards more sustainable business, and to explore their approach and initiatives on hitting the next curve.

I will blog about my experiences as part of the project. Each company will have the right to pre-approve content and set limitations ref to confidentiality/competition requirements. I’m very flexible on timing and location.

In exchange I will share my insights and experiences from working as a change agent within shipping.

So if you represent a company that fits this description and could be interested in a “mini internship” visit by me, I will be most grateful for ideas and tips!

Best regards

Sustainability Explorer

Birgit M. Liodden

+47 95171389

The Breathing Anchor

The most down-to-earth approach to mindfullness, and an interview worth sharing below, with Dutch-Norwegian professor of vascular surgery – Andries Kroese…

Andries is one of my personal human heroes and child survivor of a WWII concentration camp in Japan. My father started meditating back in the early 90’s, and followed Andries’ practice long before mindfulness was all hyped up.

After first being very skeptical, I also started using his techniques and pragmatic approach to meditation (oppmerksomhetstrening) back in 2005 to get through a tough period. In February 2012 I joined my father on a weekend course with Andries as a really nice father-daughter activity while he was trying to survive cancer, and this toolbox has given me so much through the years.

However, for some stupid reason I’ve forgotten it for quite some time during the past 2 years (see where that brought me..) and was so happy to find out that his techniques are available on App Store – The Breathing Anchor.

A new year brings new opportunities, and rather than focusing on building the perfect #BeachBody2018, I will focus on tuning the brain🌱

#AndriesKroese #TheBreathingAnchor #ThisWillAlsoPass #JohnKabatZinn #Krishnamurti

68-årsdag uten bursdagsbarn ❤️

23 januar 2012 feiret vi pappas bursdag med latter og moro. Han var ikke helt i toppform, og trodde han hadde fått en brokk i mellomgulvet. Samtidig var han i god form, gikk på ski, svømte, trente yoga og pilates. Vi kunne aldri drømt om at vi snart skulle miste ham.

Noen dager senere fikk vi vite at pappa hadde fått kreft. Ikke av den typen du overlever. Vi fikk 3 måneder på dagen fra diagnosen ble stilt. Jeg skrev dagbok i den perioden, som jeg fant igjen da jeg flyttet. Her er noen bruddstykker av hva som rørte seg i hodet mitt gjennom 3 måneder.

Først, mimring…

Når du ikke tror på gud, men inngår en pakt med en høyere makt;

Deretter alle mulige faser. Først frykt..

Så rasjonell håndtering av praktiske fakta;

Galgenhumor og sjokk…

Forsøke å forhindre det uunngåelige…


Tusen spørsmål…

Deretter, sinne..


Tall og filosofi…

Vonde tanker…

Praktiske ting…

Dårlige nyheter…

Og så, en dag i mai er alt over. Og selv med et enormt savn, er man glad han fikk slippe smertene så raskt… En måned før 30-årsdagen min trakk pappa sitt siste åndedrag. Vi avsluttet med en feiring av livet. Fuck kreft og døden. Gratulerer med dagen, verdens beste pappa! Vi savner deg så mye at det gjør vondt❤️

Stjernesludd: Et litt annerledes julebrev

2017 ble et år fylt av store kontraster. Fra et første halvår med høyt tempo, mye ansvar, kropp og hode fullt av adrenalin, hundre baller i luften, uforutsette hindre og intens jobbing til vi landet Nor-Shipping i slutten av mai. Til den totale kontrasten; det neste halvåret hvor batteriet var flatt og jeg krasjlandet skikkelig.

Jeg har alltid jobbet mye og elsket det, rett og slett fordi jeg liker å bidra, stå på sammen mot samme mål, være til nytte i et felleskap. Jeg har balansert nær grensene for å dra det for langt noen ganger, men alltid justert i tide og vært obs på å hente meg inn, ta nødvendig rom til å lade før det har gått for langt. Og så har jeg helt ærlig alltid tenkt at man oppnår ingenting uten å strekke strikken litt ekstra – man klarer alltid litt mer enn man tror. Som de sier i fotball; du må blø for drakta! Jeg trodde fortsatt jeg kjente meg selv godt nok til å se når jeg måtte bremse ned.

Det jeg ikke så, og kanskje ikke før nå har forutsetninger til å forstå, var hvordan hodet, psyken og kroppen påvirkes av et herlig Kinderegg av en rolle som var helt ny for meg og med mye større ansvar, turbulens på hjemmebane, små barn og lite søvn, og ikke minst en god porsjon overraskelser underveis. Til sammen ble det til slutt for mye, selv for en alltid engasjert duracell-kanin…

Jeg gikk rett ned for telling. Mistet all selvtillit, ble helt hudløs og engstelig, og gjemte meg for verden. Fra å være veldig utadvendt og trygg i sosiale settinger (fordi jeg alltid har tenkt at folk er folk uansett hvilken posisjon de er i), skydde jeg større forsamlinger, og ble kvalm og svimmel bare av tanken på å stå foran andre og si noe. Selvbevisst og selvkritisk til hvordan jeg håndterte ting, eller hva jeg sa. Jeg følte meg som en mislykket og udugelig fake, som ikke dugde til noe. Bekymret meg for alt i hele verden. Jeg fikk runder på runder med panikkangst, og våknet 4-5 ganger per natt. Å skulle møte sjefen til en kaffe var nok til at alle stresstriggerne gikk amok. Jeg klarte ikke å glede meg over hva vi hadde fått til i prosjektet, eller ta inn positive tilbakemeldinger, men drev istedet mental selvpisking over hver minste lille feil jeg hadde gjort. Og det er klart, er det en ting du gjør som leder, så er det garantert en god del feil. Alternativt gjør du ingenting 😉 Så høsten kom, jeg avlyste alt av planlagte aktiviteter, og trykket på pause-knappen.

Høsten som har gått har vært beintøff. Parallelt med situasjonen på jobb, ble endel av prosessen også at jeg og samboeren min gjennom mange år gikk fra hverandre, og det har vært vanskelig for alle fire hjemme. Heldigvis har jeg en utrolig flink psykolog som jeg også har brukt i perioder tidligere, og som har hjulpet meg siden før sommerferien. Hun har vært uunnværlig i arbeidet med å nøste og rydde opp kaoset i hodet, resette hjernen fra stress- og angstmodus, stake ut en kurs, og så finne gode verktøy for å starte prosjekt gjenoppbygging, et steg av gangen… De stegene har noen ganger gått fremover, andre ganger baklengs. Jeg står fortsatt oppi dette, og stressreaksjonene trigges fortsatt altfor fort, men kjenner at det går riktig vei og mye, mye bedre.

Det finnes utrolig mange floskler om å komme styrket ut av motgang. Mye læring er det ihvertfall i en runde som dette, når du blir tvunget til å gå skikkelig inn i dritten. Det er tøft når det står på, og når man ikke greier å se at eller når det vil bli bedre. Jeg prøvde å tenke som jeg har gjort ellers; at så lenge ingen er alvorlig syk eller død, så ordner alt seg. Men det funket ikke så godt denne gangen. Istedet var det en ting som virket veldig bra; å være helt alene ute på sjøen og i skogen. Ut på brett eller i kano, rusleturer i sakte tempo på små stier og langs stranda.

Og det beste med denne høsten har vært noe utrolig viktig; barna mine. De første årene som mamma har jeg jobbet ufattelig mye, og det har selvfølgelig gått ut over tid med guttene, selv om jeg har prøvd å være flink til å skjerme familietiden. Men den ekstra tiden jeg har hatt mulighet til å være sammen med dem nå mens jeg har vært ute av spill, har vært helt uvurderlig. Jeg har fått med meg så mange flere av de små øyeblikkene hvor det egentlig ikke skjer noe “stort” men som er så viktige. De man kanskje ikke er klar over verdien av før lenge etterpå.

Vi har bodd på husbåten siden sommeren og ut november, uten innlagt vann, på 45kvm fordelt på et stort rom som er kombinert kjøkken, stue og soverom. Uten TV, uten nett. Guttene har hatt to små treesker med leker, noen bøker og kosedyr – that’s it. Vi har tatt oppvasken på dekk, og spist de fleste måltidene ute langt uti oktober (veldig enkle måltider, gitt at vi har hatt én kokeplate og ingen stekeovn..).

Guttene har lært å sykle, klatret i trær og utforsket nye og hemmelige skoger. De har blitt kjent med leieboerne våre; 3 store torsk som bor under husbåten, lært om stjernebilder på himmelen, vindretninger og tidevann. Vi har adoptert noen fuglefamilier, reddet en andunge, smakt på hva som kan spises i skogen, utforsket nye manettyper fraktet til Norge med ballastvann, spist rå tang rett fra sjøen nesten hver dag, fisket krabber, holdt stranda ren for plast (med is i premie). Og viktigst av alt; vi har bare vært. Sammen. Ingen lange reiser til eksotiske destinasjoner, ingen organiserte aktiviteter. Bare oss tre, tid, utendørs plass og en god porsjon fantasi. Og veldig mange kvelder hvor jeg har sovnet samtidig med dem, midt mellom dem i sengen med små myke armer som holder godt fast i søvne.

Og om det var dette som skulle til for at jeg virkelig skulle se verdien av hverdagstiden med guttene, så ville jeg gått gjennom årets krasjlanding igjen uten å blunke.

Så har jo dette på ingen måte vært bare idyll. Jeg har vært sliten og utkjørt, og de har mye energi som skal ut. De har kranglet, vi har kranglet. Jeg har ofte kjent på følelsen av å ikke strekke til, være bra nok, og ikke minst hvilke konsekvenser og sorg jeg påfører dem når de skal vokse opp med foreldre som bor hver for seg. Jeg møter meg selv i speilet gang på gang, og er iblant like mye 4,5-åring som den største apekatten når det står på som verst… Men det som sitter igjen etter høsten er nærhet, trygghet og mye kjærlighet. Og en undring over at to små gutter på 3 og 4,5 år har så mye å lære meg om livet.

Nå er vi flyttet i land for vinteren, og på plass i nytt hjem. Det kjennes veldig godt, og vi koser oss på lavgir. Denne julen er det ingen oppmerksomheter til venner og kjente, eller stressing rundt gjennom julemåneden. Ingen julekort med fine bilder. Gaven til voksne i familien og venner er 10.000,- donert, fordelt på tre hjertesaker. Guttene får vanlige gaver, men innkjøpt stressfritt (og miljøvennlig) brukt fra Det har vært et minimum av juleforberedelser, men allikevel kjennes julefølelsen bedre.

Jeg aner ikke hva 2018 bringer med seg på godt og vondt, men har bestemt meg for å ta på meg barnas utforskerbriller inn i det nye året. Være åpen, nysgjerrig og bruke mer krefter på her og nå-modus, og litt mindre på å tenke bakover og fremover. Livet ordner seg.

Runder av med noen kloke ord fra pappa, som jeg har trøstet meg med; “Livet er ikke for amatører. Noen ganger kjenner jeg meg som en jævla amatør.” Godt å tenke på at han også kjente den følelsen, at det ikke bare er meg…

I denne tiden er det så lett å se på alle andre og hvor vellykket og perfekt andres liv kan se ut fra utsiden. Og så stresser vi hverandre opp i et jag etter noe som egentlig ikke eksisterer – konkurrerer om luftslott. Jeg håper det blir plass til mindre perfeksjon, jag og stress, og mer til gode samtaler i dybden. Og litt mer rom for at vi kan tørre å være hele oss i møte med verden, ikke bare den tøffe, flinke, vellykkede delen – men også den delen som favner det som er vanskelig, vondt eller trist.

God jul fra utforsker-amatøren og apekattene!🌲☃️✨🐒🐒

#Metoo & shipping / #WavesOfChange

As a number of industries are debating and sharing stories on sexual harassment, I have wondered when my industry will join the discussions. NOTE; This post is is written by me as a private person, and not linked to any of my formal roles.

With more than 11 years in shipping, I have been positively surprised on my own behalf – I’ve enjoyed a steep learning curve with plenty of opportunities and few uncomfortable incidents.

But there have been a few, and even though they aren’t too serious I know about some girls who have encountered far worse experiences, so I think it’s time to encourage this important discussion across global shipping.

I still remember how angry I became at a Norwegian broker working in London as he was harassing some younger guys during Nor-Shipping 2013. I asked him to back off in a polite way, and he responded by grabbing my breast while stating that I should keep my mouth shut as I didn’t have big enough boobs for him to bother listening to me. (I countered by patting him on his shoulder, replying that his disgusting behavior probably was a result of small p**** complexes… And he walked away)

I also remember how extremely uncomfortable I became while working for a client in Nigeria. No problems whatsoever with Nigerians, but some of the Norwegian expats was a different story.. I worked as independent consultant for an offshore shipowner, serving oil companies. And an executive of a Norwegian oil-related company’s office (my client’s client) started approaching me in a way I didn’t find okay. As I politely rejected him, and tried to joke it away, he made the rest of my time quite uncomfortable. Expats typically hung out at Radisson for joint dinners, and he would openly complain (as a sulky schoolboy) in front of everyone that he’d never met such a terrible person as me. Implying that I was treating him bad, while the only thing I had done was rejecting him… Following many years of high level power positions abroad, he was probably not too accustomed to girls daring to turn him down. Another (really old) Norwegian would remind me most evenings that I should visit and test his double bed.

At Posidonia last summer, I hung out with an employee working for one of our customers in Singapore. He apparently misunderstood some signals and wanted me to join him back at his hotel. As I rejected the offer, he started to bombard me with angry messages, calling me a whore and whatnot. I confronted him with his behavior the next morning, and as he blamed it on being drunk, I informed him that my initial reaction would have been to inform his boss. However, I would give him the chance to improve and told him to get a grip and make sure to treat industry females with proper respect. I encouraged him to take my feedback as a warning, and informed him that if I ever heard about such behavior from his side again, I would indeed report it to his company.

Working in an international, people-based industry is all about human interaction. A flirty or informal tone will in many cases be a natural part of this. And let’s not get completely hysterical; I don’t think male colleagues should be worried about giving female colleagues a hug, kiss on the cheek, share some dirty jokes or compliment them. What they should ensure however, is to consider how to behave based on context, and adjust accordingly. If you are in a senior position and misbehave, it’s not very likely that the female junior will dare to confront you.. There are some good basics to navigate by;

  • Don’t grab female colleagues by the p**sy or breasts, and try to avoid smacking their butt
  • Lay off the jokes or comments that will reduce the professional role/standing of your female colleagues
  • Never force yourself on someone
  • If you’re flirting and are rejected, be a man about it. Please skip the hurt-male-pride revenge towards the female who rejected you
  • If you are in a senior position, be aware of your power and don’t misuse it towards more junior people
  • If you are in a setting where other male colleagues behave in a manner that’s clearly making a female uncomfortable, take a responsible role and stop him. It’s much easier for you than for the woman
  • Start discussing this topic within your organization and network to find out if you need to change the company culture. Ask the females about their experiences, and advise on how to improve. Awareness is the key for change

And let’s join forces to make this amazing and exciting industry even better! Women are taking the helm across the industry like never before, and we need the best men and women to co-create a sustainable and thriving shipping community for the future.

#MeToo #WavesOfChange

Birgit // Board member WISTA Norway

(Women’s International Shipping & Trading Association)

%d bloggers like this: