Fra MeToo til Mangfold: Heia shipping og næringslivet!!

Hva har skjedd i maritim næring og norsk næringsliv generelt det siste året? Hvilke positive tegn ser vi på økt innsats, og forståelsen av mangfold som kritisk  innovasjonsdriver? Hva er risikoen ved å ikke ta grep? Her er noen tanker for å løfte fokuset fra MeToo, og over til det fundamentale behovet for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft gjennom å lykkes med å hente ut potensialene fra en bredere gruppe av kloke hoder.

MeToo-bølgen er verdt null og niks om man ikke bruker den som et springbrett for å komme til kjernen av problemet her i Norge; at vi i et av verdens mest likestilte land arbeider i et næringsliv hvor det får lov til å eksistere et helt irrasjonelt nivå av skjulte og ubevisste fordommer som påvirker og begrenser konkurranseevnen til norske bedrifter. Vi ligger helt nede på 52. plass internasjonalt når det kommer til kvinnelige ledere i privat næringsliv.

Ubevisst diskriminering og fordommer ødelegger talentrekrutteringen vår. Mitt håp og intensjon med å engasjere meg har alltid vært at flere kvinner og menn skulle provoseres og inspireres til å engasjere seg; dele erfaringer, starte diskusjonene åpent og komme sammen for å diskutere og skape gode løsninger i felleskap. Jobbe for raskere endring!

Gjennom 20 år i arbeidslivet har jeg aldri valgt minste motstands vei, og jeg har ofte brukt slegge og spissformuleringer for å få folk til å stoppe opp, reagere, tenke og bli tilstrekkelig provosert eller engasjert til at de begynner å reagere og mobilisere. Enten det har handlet om unge og generasjonsskiftet, maritim nærings ufortjente konservative omdømme (vi har verdens mest high-tech innovative havmiljø her i Norge), kvinne- og mangfoldssatsninger, brobygging mot gründere og tech, eller miljø og bærekraft. Det kommer jeg til å fortsette med, til noens glede og andres frustrasjon, helt til jeg opplever at det er så mange synlige og engasjerte stemmer der ute at jeg ikke trengs lenger. Jeg håper det skjer raskt, så skal jeg sette meg ned med et glass vin og en bok, og følge fornøyd med fra sidelinjen. Men da må både organisasjoner og enkeltpersoner, utover de som bidrar idag, og både kvinner og menn, begynne å løfte dette ut og opp.

For min egen del har det ikke nødvendigvis alltid vært særlig hensiktsmessig eller gunstig for min egen del å pushe endring, men da jeg har hatt sterke meninger og ideer knyttet til at jeg har engasjert meg for kvinner og mangfold i shipping lenge, har det allikevel vært naturlig. Og jeg mener at det som definerer oss er om vi står for det vi mener og bruker stemmen for å bidra til endring – også når det koster oss noe individuelt.

I norsk næringsliv kan det (for å generalisere) litt for ofte se ut til at vi trekker frem mangfolds- og kvinnesatsninger i festtaler og som «pinkwashing», når det passer oss og positiv profilering, men at det ikke stikker så dypt at vi vil ta personlig risiko for å skape endring. Jeg sitter ikke på noen fasit om hvordan vi best skaper konstruktive diskusjoner og påfølgende endring. Men jeg velger å tro at vi har det som skal til for å lykkes. Og som foregangsland i globalt perspektiv innen flere viktige områder – inkluderende arbeidsliv og mangfoldsledelse kan i seg selv bli et eksportprodukt for resten av verden som vi bør forbedre og styrke.

Men da må vi løfte denne diskusjonen enda tyngre opp på agendaen, i de mektigste organisasjonene, med de viktigste topplederne. Jeg er utålmodig, vi har nemlig ikke tid til å vente lenger. For så lenge vi ikke tar skikkelig tak og skaper endring gjennom å løfte problemstillingene opp i lyset og ut i den offentlige debatt, fortsetter vi å miste viktige og dyktige ressurser! Nå har vi nok tall- og forskningsresultater til at vi vet at mangfold er lønnsomt, men vi vet også at det er krevende å lykkes med det. Du må eie det, jobbe hardt og metodisk. Rekruttering er en start, men nøkkelen er organisasjonsutvikling, det å lykkes med å bygge kultur som klarer å ta imot mangfold, utløse potensialene og bringe mangfoldsressursene opp til ledernivåer. Dette er innovasjon i praksis. De som lykkes er fremtidens vinnere – også på bunnlinjen. Jeg tør å påstå at de som lykkes å hente ut potensialet i mangfold også er langt dyktigere på innovasjon og generell omstilling.

Norsk næringsliv skal gjennom enormt store endringer de kommende årene. Vi har en unik mulighet til å bygge det neste oljeeventyret på triangelet hav, tech og bærekraft, som byr på løsninger for verdens behov for mat og medisiner, naturressurser og fornybar energi. Men det krever radikale endringsreiser som medfører at vi må være villige til å ta inn disruptive endringsagenter som knuser egg, tråkker på tær og ikke er politisk korrekte om vi skal lykkes raskt nok. Og endring er ikke alltid så behagelig mens man står oppe i det. Vi må gi litt mer rom til dem som river i stykker gamle sannheter og lager nye. Folk som snakker i klartekst, tør å provosere og utfordre, og er mer opptatt av å skape og bidra til reell endring enn å posisjonere seg for egen makt, stilling og politiske spill innad i virksomhetene. De kan være unge, gamle, kvinner, menn, eller transkjønn, de kan være rike, fattige, muslimske, jødiske, hinduer, ateister eller kristne. De kan ha prestisjeutdanning, fagarbeidere eller være tidligere problemelever som har jobbet seg opp fra bånn og bygget praktisk erfaring.

Poenget er at vi ikke kan leve med homogene styrer og ledergrupper som er mer opptatt av å sikre egen og nærståendes posisjon, evinnelig konsensus og klapping av hverandres skuldre, og en gjennomgående hang til å utsette viktige satsninger for fremtiden. De lederne vi trenger flere av fremover er de som er modige og tør å blø for drakta – stå stødig for den endringen de tror på – og som også er villige til å ta den personlige risikoen det gjerne medfører. De etablerte tunge næringene som representerer enorm verdiskaping og global konkurransekraft trenger at disse rebellene velger dem, for ellers vil man ikke klare å skape nok endring raskt nok. Vi trenger mer samspill både med entreprenører og intraprenører som tenker helt nytt. Så skal man selvfølgelig ha balanse og samspill for å unngå anarki, og bygge på all den erfaring og kompetanse som næringene er bygget på. Men per idag er jeg bekymret for norsk næringslivs manglende evne til å ta inn, utvikle og utnytte de mulighetene som ligger i mangfold. Vi er for små og få til at vi har råd til å skusle bort ressurser – det er noe alle norske bønder og fiskere vet veldig godt. Vi må være landet som klarer å finne nye løsninger raskt, som resten av verden trenger og er villige til å betale for, og da må flest mulig med.

Heldigvis har vi det siste året sett flere gode tegn på reell endring som er i ferd med å finne sted i maritim næring, både her hjemme og ute, og i andre mannsdominerte næringer. For den er det verdt å få med seg! (Og til alle dere som har iverksatt gode tiltak men som ikke er nevnt; beklager!)

Kongsberg-gruppen og Kongsberg Maritime har ledere som pusher mangfold, har satt tydelige, ambisiøse mål, og flere av ledergruppene deres har nå blitt mer balanserte. De har fått sin første kvinnelige CFO, 50/50 i styret, og i Kina har man får kvinnelig landsjef. For tredje år arrangerer de sitt Female Forum med flere konserndirektører til stede. DNB er mitt favoritteksempel å trekke frem i alle sammenhenger, og i særklasse når det gjelder å investere og implementere kvalitative tiltak som funker, og har fortsatt sin progressive utvikling. De tre største maritime publikasjonene globalt kjørte hver sin tunge diversity-feature i fjor sommer til Posidonia – verdens viktigste shippingmesse i Hellas. Den ene publiserte en liste over kvinnelige ledere, etter at de fikk tilsendt et konsept etter inspirasjon fra Vibeke Holths mangeårige kvinnesatsning i Kapital. 60 spennende kvinner fra hele verden, med god norsk representasjon, ble løftet frem. Det har aldri skjedd før.

Den internasjonale organisasjonen for kvinnelige ledere i shipping og trading (WISTA) har etablert en mangfoldskomité, og kommet med i EUs arbeid for kvinnesatsning i transportsektorene, samt begynt et formelt samarbeid med FNs Internasjonale Maritime Organisasjon. Og nylig var Norge vertskap for den årlige internasjonale WISTA-konferansen, hvor temaet var tungt på agendaen. Her opplevde vi at mannlige toppledere både fra Rederiforbundet, Hurtigruten og Clarksons blant flere løftet frem viktigheten av å lykkes med mangfold. WISTA har åpnet for mannlig medlemskap, for å mobilisere mannlige endringsagenter. Og i mentorprogrammet for kvinner i bransjen har vi nå nærmere 50% mannlige mentorer med genuint engasjement for å bidra. Flere kvinner enn noen gang tidligere har sentrale roller, nasjonalt og globalt. I tillegg har det garantert blitt iverksatt en rekke tiltak som jeg ikke kjenner til, og om det gjelder din bedrift håper jeg du nå benytter sjansen til å gå ut sammen med flere og fortelle om hva dere gjør. Og del det gjerne med meg, jeg jobber med å sette sammen 100 positive og konkrete historier om bedrifters verktøy for å akselerere mangfold, tiltenkt å inspirere de som ennå ikke har kommet igang.

Men oppsummert, det går ikke fort nok. Nå må det skje mye mer, raskt! Bransjen er så fantastisk bra, men trenger å bli enda bedre! Derfor vil jeg gjerne kaste en stor stafettpinne til alle ledere i maritim næring (og i andre bransjer), om å la seg inspirere av Rune Bjerke og DNB, og gå sammen for et skikkelig mangfoldsløft! Og merk dere oppfordringen fra Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Managment; han foreslår at likestillingsbevegelsen bør lære av miljøbevegelsen – en Parisavtale for mangfold…! Dette er spennende, og i Oslo Business Region har vi integrert inkluderende lederskap som et grunnfundament i hele næringslivsprogrammet for Oslo som europeisk miljøhovedstad 2019.

Vi har mange muligheter til å koble mot gode og konkrete verktøy og satsninger fremover så det monner; involvering frem mot SHEConference (Europas største mangfoldskonferanse i Oslo 6.mars neste år). Deres nye SHEindex utviklet med Ernst & Young, hvor vi nå håper og jobber for at den første globale piloten vil være for maritim næring, og hvor vi allerede har flere maritime bedrifter som ønsker å delta. Så har vi den splitter nye ISO-kompatible norske standarden for mangfoldsledelse utformet av et utvalg ledet av Loveleen Brenna, som parallelt har gitt ut boken Mangfoldsledelse en åpenbar del av pensum for alle ledere fremover. Og sist men ikke minst; HunSpanderer med positivt fokus på hvordan vi kan bidra til endring, og årlig markering for bevisstgjøring av skjulte fordommer og diskriminering.

Jeg er helt sikker på at denne bølgen ikke kommer til å stoppe, og dedikerte tidligere i år mitt 2018 til nettopp å bidra best mulig til å støtte kvinnesatsningene på tvers på alle mulige måter. Mitt mål er å bidra til å synliggjøre og koble de beste verktøyene som eksisterer opp mot maritim næring, både her hjemme og internasjonalt.

Som alle vi som jobber med, på og for havet, eller driver med båtsport, vet godt; når vi møter de massive kreftene som ligger i store bølger er det langt bedre å endre kurs, prøve å seile med dem – enn å bli passivt liggende og håpe at de ikke drukner oss.

Og et bitte lite tips på tampen – ikke vær så redde for at en offentlig diskusjon rundt mangfoldssatsninger skal være negativ PR ift omdømme og attraktivitet for kvinner, verken for bransjen, virksomheten eller deg som individuell leder. Her har vi en utfordring som også representerer en utrolig spennende mulighet! Gå heller ut og snakk åpent om hva som er de konkrete utfordringene deres, feil dere har gjort, hva dere selv mener bremser dere, hvor dere trenger hjelp for å lykkes og bli bedre. Gi ansatte plass og støtte til å komme med sine ideer. Skap engasjement, både internt og eksternt, som får folk til både å ville bidra og samarbeide for felles utfordringer og mål. Det at næringslivet – både maritim næring og øvrige – erkjenner, tar tak og viser genuint og bredt engasjement for å bli foregangsaktører på mangfold, vil være verdens beste rekrutteringsstrategi. Ikke minst fordi svært mange sliter med akkurat den samme mangelen på å adressere mangfoldsledelse strategisk som en business case; forretningskritisk, med store potensialer for bedret innovasjonsevne, styrket konkurransekraft og økonomisk bunnlinje.

Som et siste apropos kan jeg tilføye at alt jeg her skriver om kvinner gjelder i minst like stor grad for talenter og ressurser med flerkulturell bakgrunn. Men det får bli en separat post, om blendahvite styrer og ledergrupper… Den ligger og kverner i bakhodet her. Ship o’hoi!

MeToo, inclusion & freedom of speech

A year ago I fronted MeToo in global shipping. Based on the fact that no one had initiated the public debate, and a big and growing frustration from many young females in the industry, I chose to share some of my personal experiences, with specific ideas on a joint effort to create a more inclusive industry.

Many of those I’ve spoken with over the years, who have had MeToo related incidents or faced discrimination, have put the blame on themselves. Focused on what they could or should have done to avoid the situation. That’s what I wanted to shed light on. To point out what is unacceptable behavior, and that power abuse and harassment can happen to all.

After using my voice to push change within areas I believe to be key in the process of modernizing the maritime industry and increase its attractiveness and public image, I didn’t consider it too controversial to engage.

And I didn’t have the imagination that my post would create a fury at my former employer and cause sanctions.

Rather the opposite, as we had a very clear and open commitment to be the global arena leading the way to push diversity. But I had to apologize and defend myself in a meeting, and got a gag order.

Despite of engaging and writing as a private person, which was very clearly pointed out in the article and a following interview, it was required that all communication with the media should be directed to and handled by the employer. Alternatively, I would have to reconsider my employment. I obeyed. And what happened?

In Norway the big discussions were not raised, the topic and debate was chocked. We’ve seen the same in other industries and all around the world. There are various ways to efficiently stop the debate; a female surgeon who has worked on challenging the health sector, and a who founded a campaign to create awareness on unconscious bias, had to leave her career. Female athletes are forced to sign confidentiality clauses that hinders them from actively challenging their organization. Other sign clauses as part of an exit agreement.

The question is; how long will this work?

And is this really the path we wish to be on? Shouldn’t we, when faced with a time where change affects all part of our business models and core structures, welcome a necessary and healthy debate? When individuals are restricted from or warned against participating in public debates, we lose something very valuable- the opportunity for changing society for the better.

Female leaders stay silent because they don’t wish to be associated with MeToo. The elephant in the room in most male dominated industries has been that we tend to avoid the topic, and constructively focus on “show don’t tell” the value of diversity. Through taking a seat at the table, demonstrate results, but otherwise fit in. And no smart leaders wish to be seen as victims or weak – neither do I.

Many also fear that increased attention towards diversity challenges can increase the challenges, scare talents and build a negative reputation.

And parallel to this, we have discussed a new challenge; the MeToo aftermath seems to have increased the distance between men and women, that more executives seems to wish to get rid of “obnoxious” outspoken women or even being alone in a meeting room with a women, out of the fear for potential MeToo incidents. What a paradox! (Just be decent, by the way, and there’s nothing to worry about)

Succeeding with diversity and inclusive business culture is not only a nice thing – it pays of in a bottom line and competitive perspective. The approach of letting change happen organically and without implementing tangible, measurable efforts is nice in the theory. But as with any opportunity area or pain point, it’s extremely naive to think that it can be solved without applying what we do in other aspects of business; identify the challenge, work methodologically to resolve it, and measure how we succeeded.

The lack of a professional, measurable way of approaching this subject, also represents a huge problem, as we need the smartest, best brains and unconsciously fail to attract and retain half of them. There’s a gap between young talents’ expectations towards equal opportunities, and the reality of today’s business world. As a leader; do you realize the value of radical ideas and involvement from your employees, as a tool for succeeding with change?

I have been confronted with people asking me why I’m constantly “seeking attention”. I would say that once there are plenty other voices raising these topics, I’ll be happy to mute my own voice. So to anyone who are fed up with me appearing here and there, who’d like me to shut up; join the open debate now so that the mobilization of many voices and change agents accelerate. And I’ll happily lean back with a glass of wine, and enjoy the discussions.

And by the way; change always feels much better when we’re taking charge of it

proactively. So let’s create it together – from the inside – instead of passively waiting for it to hit us from the outside…

Opp igjen – Med Passion For Ocean

Etter at jeg brente ut kruttet i fjor har jeg ikke stått på en scene. Jeg har blitt kvalm, stressa og fått pustevansker bare av tanken. Å snakke foran folk har stått for meg som et mareritt, fordi jeg hadde mistet selvtilliten helt og hadde kjørt meg helt tom.

I min nye rolle skal jeg stå masse på scener og profilere Oslo, Norge og de temaene jeg brenner mest for i hele verden! Og da var det på tide å ta tyren ved hornene, komme seg opp i salen igjen – bygge ny mestringsfølelse sakte men sikkert. Og jeg tror det beste man kan gjøre da er å være åpen om at man egentlig er litt redd, usikker og nervøs. Det er jo helt menneskelig. Og så må man bare prøve igjen da – opp igjen! – som vi sier til barna.

Da kunne jeg ikke tenke meg en bedre debut enn dagens foredragsfestival på Elvebakken VGS, i regi av heltene i Passion For Ocean! Fikk bare med meg en del av programmet, men det var råbra!!! Et utrolig viktig stykke arbeid for å engasjere ungdom og bygge kunnskap om miljø- og bærekraftsutfordringer knyttet til havet.

Jeg grugledet meg til å fortelle elevene om bærekraftig shipping, og hvilken rolle de kan spille i fremtiden. Og det gikk helt fint når jeg først sto der – jeg glemte selvbevissthet og husket at jeg bare er en budbringer – temaet jeg skulle snakke om er jo det som teller. Veldig godt å kjenne det gamle engasjementet boble ved å kunne dele tanker om hvilke utfordringer og muligheter bransjen har, og hvorfor vi trenger engasjerte flinke unge folk til å utforske uløste utfordringer og bygge fremtiden sammen med oss.

Nå gleder jeg meg til foredrag for PWC neste uke, Orkanger Oljeforum i mai, og turné til Canada, Buenos Aires og Rio i juni! Tusen takk til de fine folka på Elvebakken, for en god kur mot sceneskrekk og prestasjonsangst!

Jippi!! Og husk – save the date for årets Passion For Ocean-festival; siste helgen i august! Klikk på bildet for å komme til eventet på Facebook 🙂

Featured in Lloyd’s List: Sustainability & Diversity

I spent an hour of the family Easter vacation amidst sunny & snowy Norwegian mountains talking to Lloyd’s List journalist Anastassios, and you can check out what we discussed here (if you have a subscription for Lloyd’s List Maritime Intelligence).

So happy to see how maritime media is starting to increase the focus on diversity and equality- I’ll continue to use every opportunity towards the WISTA International Conference in Tromsø (23-26 October) to push this topic and the extremely important debates. Join me!

Countdown: New Job Announcement (!)

I’m so excited!! Counting down towards starting an amazing new job, where I can use all of my passion for the ocean industries, tech, sustainability, entrepreneurs, diversity and continue mobilizing for change!

After a really tough 2017, I felt it was important with a fresh start. But it wasn’t an easy decision to leave Nor-Shipping. I felt extremely insecure on my own capabilities and perceived value with potential employers. But I also know that change is important for us as human beings, and especially that sometimes you have to let go and jump from the diving board, even though it feels scary and you don’t think you’re ready. And that’s when cool things happen!

Yet still, my self confidence was totally wrecked after hitting rock bottom. I was all too aware that I probably hadn’t been super strategic to both go public with #MeToo and being open about the fact that I was burnt out. A person told me directly that it was a really bad move career wise, and that she would never have advised me to blog about #MeToo..

But I have never made my decisions based on what might be strategic for me personally. Probably a bit naive, but I’ve always chosen to challenge, provoke and use my voice for things I believe in.

Initiating debates on key challenges and things that you think should and must change will never guarantee popularity. It will put you at risk some times. People will laugh at you, talk behind your back, try to stop you or in some cases even get angry. They will try to belittle you, especially when they don’t understand you. That has never stopped me, because those are the things worth working for, worth changing.

And I hope by God that I will never end up as one of those who primarily care about securing their position, earnings, power and title at all cost. Instead of focusing on how they can contribute towards change, common equality and keep their integrity…

But I know that business life can be tough on those who don’t try to fit in, and I know for sure that many leaders still keep old fashioned perceptions on mental health and what they perceive as “weaknesses”.

So I fully understood what I believe was meant as a genuine advice, in terms of putting my self at risk career wise by opening up on the whole burnout and MeToo shabang while I was still partially out of order..

After the press release on my departure from Nor-Shipping, I was both surprised and shocked to experience that so many of my former business partners and customers were interested in getting me onboard. That’s the ultimate compliment after having worked quite closely with several of them through a number of years.

As the release went public, I had actually decided what to do next, based on the alternatives I had on the table. But less than 3 hours later, I had received 3 new enquiries, and then a few more the following days.. Several were so exciting that I had to spend time exploring them before making the decision.

And finally, a few weeks postponed I’ve made it – and I’m so excited that I can hardly sit still..

Can’t wait to share the news after Easter… But a hint is that I will be able to contribute even better than ever before, using my voice and heart to work for something I truly believe in – and continue making a difference. Not to mention, get to work with a lot of the people & organizations that I’ve known for many years.

Happy Easter and egg hunting everyone!! Now I’m heading off to the Norwegian mountains with my two Easter bunnies🐣🐥🐇

#WomenWhoMoveTheWorld #WISTA #WomenInShipping

Seychelles & African Shipowners Summit

Hoping to see many industry friends from across the African continent as I’ll be attending the African Shipowners Association’s summit in the Seychelles! Excited to explore the current developments in energy & ocean industries across the many coastal countries.

Thank you for the invite Funmi & co, can’t wait!

And hoping to see many of the amazing female leaders from the African shipping sector in Tromsø as we gather for the WISTA International Conference end of October.. True power!

#WomenWhoMoveTheWorld #WISTA #WomenInShipping

100 Tools for Gender Equality: No.2 – Clear KPI targets

I’m super excited to hear what kind of specific gender equality targets and KPIs your company have in place! And are they linked to your bonus schemes?

We measure leaders and organizations on pretty much everything these days. We link KPIs to areas that we perceive to be critical for our financial and operational performance, representing a competitive advantage or alternatively risk exposure. Supply chain performance, environmental performance, financial performance, efficiency, quality, customer satisfaction – you name it!

We usually define these areas and KPIs primarily based on the need to create profit, (even though some spearhead companies also want to perform ethically responsibly) – and that’s the beauty of succeeding with diversity. It pays off!! So even if you don’t care shit about gender equality – educate yourself and get to work if you want to improve your financial returns…!

“Companies in the top quartile for gender diversity are 15 percent more likely to have financial returns above their respective national industry medians.” (McKinsey – Diversity Matters)

Performance-based incentives based on how you deliver on a range of specific and measurable KPI targets is quite common. But we also know that people in tend to put just a little bit extra effort into the areas that they’re measured on. Not only due to eventual bonus triggers, but also because a specific KPI targets provides a shared focus and direction from top mgt. – it’s clear for everyone what we want to achieve.

Hence, an efficient tool for an organization who wants to succeed in building better diversity, is to identify measurable KPIs on recruiting and retaining females. They could be linked to individual or collective bonus schemes, but they can just as well work based on a clear commitment from the board and mgt team – through all layers of the organization.

I’ve included some good examples of gender equality related targets and KPIs used among some maritime companies. Feel free to share other examples with me – this is not a “one size fits all” solution.

DNB: All leaders are responsible for identifying a top male and female candidate before final selection, in recruitment and reorganization processes. When recruiting leaders, there are clear requirements to identify female candidates and actively encourage them to apply. When planning changes in mgt.teams, leaders have to ensure specific focus on improving gender balance. 50% female participants on internal leadership and talent programs. Minimum 40% female candidates on the lists of successor candidates for business critical positions. Works towards ensuring 50% female lawyers within their legal department.

Siemens: Clear target to increase the ratio of female leaders within technical roles, project execution and sales from 12% to minimum 20% within a five year period. Identify key important leadership criteria, and conduct structured development initiatives for women related to these criteria. Ensure that 50% of the seats in their talent program are offered to females. Siemens has also defined a specific target for recruitment; at least 20% females among the group of newly educated.

Here’s a useful video on a gender target-setting toolkit from Australia. This presentation from Dr Graeme Russell shows organisations how to set gender diversity targets using the Workplace Gender Equality Agency’s target-setting tool.

Download the target-setting tool from the Workplace Gender Equality Website

I’m super excited to hear what kind of specific gender equality targets and KPIs your company have in place! And are they linked to your bonus schemes?

Have a great week!

#WomenWhoMoveTheWorld #WISTA #WomenInShipping

Kvinner i et Klyngeperspektiv

Det er mye å feire for oss som er opptatt av å øke kvinneandelen i næringslivet og tilgangen på synlige rollemodeller. Men vi har fortsatt en lang vei å gå. Og da snakker jeg ikke om #MeToo, men om en langt bredere og viktigere diskusjon som vi må løfte frem, skape åpenhet rundt og agere på; de ubevisste holdningene og fordommene som går igjen i hele samfunnet vårt. Det er som en seilbåt med gjengrodd skrog – du ser det ikke på overflaten men først når du dykker litt ned. Det hemmer farten vår, konkurransekraften og innovasjonsevnen, og medfører at vi ikke henter ut nok potensiale blant 50% av den tilgjengelige arbeidskraften.

Jeg er optimist (men også veldig utålmodig) og trekker frem noen favorittsymboler på paradigmeskiftet vi står oppe i, som bør få samtlige ledere i norsk næringsliv til å se en brennende plattform hvor du må ta grep for å ikke sakke akterut;

  • Det første WEF kvinnepanelet med vår egen statsminister i Davos
  • FSN Capital Partners’ nye krav til at ansatte skal ta pappaperm (det bør bli smittsomt..)
  • DNBs storsatsning, med bl.a økt andel kvinner i konsernledelsen, pengepott for å utjevne lønnsforskjeller, og utøvelse av kundemakt gjennom krav til kjønnsbalanse hos leverandører av juridiske tjenester
  • DNV GLs langvarige arbeid med å forbedre hele rekrutteringsløpet basert på faktabasert kunnskap om kvinner vs menn i utlysning-, søknads- og seleksjonsprosesser
  • #HunSpanderer – som har gjort enormt mye for å spre kunnskap om ubevisste fordommer og holdninger
  • I min egen bransje har det aldri før vært så mange og synlige kvinner som nå, og jeg opplever en reell vilje og sterkt engasjement fra ledere såvel som unge for å gønne på ytterligere
  • Menn i min bransje som nekter å stille på konferanser om det ikke er kvinnelige talere, og alle de mannlige lederne som engasjerer seg skikkelig for å ta grep
  • Menn og kvinner som løfter frem og inspirerer talenter med flerkulturell bakgrunn – likestilling oppnås ikke om vi ikke får bukt med utfordringene du møter når du har et ikke-norskt navn

Vi har endelig, på tvers av bransjer, begynt å snakke åpent om den store elefanten i rommet. Der svært mange tidligere har hevdet at det ikke er noe problem å være kvinne i en mannsdominert bransje (dvs man tilpasser seg over tid, og blir etterhvert litt blind), fordi man ikke ønsker å stemples som sutrete eller pinglete, eller identifiseres som “gammeldags” rødstrømpe, åpner flere og flere opp om egne erfaringer. Og det settes ofte andre forventninger til kvinnelige ledere. Etter mange samtaler om dette med kvinner fra alle mulige deler av næringslivet, og på veldig ulike nivåer vil jeg spesielt trekke frem følgende erfaringer som går igjen;

  • Det kan være en fordel å være kvinne, du er lettere synlig og det er mye backing både fra menn og kvinner, så du kan fint få åpninger og sjansen til å bevise hva du er god for
  • Kvinner er ikke lenger kvinner verst, nå står svært mange skulder ved skulder, og løfter flinke folk frem
  • Det blir stadig flere talentprogram, mentorordninger, og man deler erfaringer langt mer åpent rundt hvordan man bedre kan håndtere situasjoner man kommer opp i
  • Det er for mange i økende grad ikke lenger slik at man er kun én kvinne rundt bordet, et viktig kriterie for å lykkes
  • Mange må fortsatt jobbe hardere for å bli tatt på alvor og argumentere bedre enn sine mannlige kolleger
  • Mange får sjokk i etableringsfasen, i form av å bli forbigått, fratatt resultatansvar, ekskludert fra viktige prosjekter, etc
  • Det kan ofte være andre forventninger til hvor myk og menneskelig en kvinnelig leder skal være. Og menn kommer lettere unna følelsesladede utbrudd, eller sololøp
  • Kvinner hentes oftere inn til lederstillinger først når bedriften/området har utfordringer, og avlønnes oftere lavere enn mannlige kolleger i samme roller
  • Du kan regne med å bli stilt til veggs på om du virkelig er villig til å prioritere det som skal til for å være leder (den viktigste jobben i verden er jo tross alt å være mamma..). Om du lar det gå inn på deg er ditt eget valg
  • Du må kanskje være bedre forberedt, flinkere. Ofte er veien fortsatt kortere om du er hvit norsk mann 40+

Først når vi adresserer et problem kan vi ta tak og løse det. Det finnes enormt mye best-practice rundt i ulike virksomheter, og hver enkelt bedrift trenger definitivt ikke å finne opp hjulet på nytt.

I norsk maritim næring er vi ledende på å utvikle verdens beste løsninger på komplekse og krevende utfordringer. Det er god butikk for AS Norge, takket være en unik tradisjon for å gå sammen om å utvikle de beste løsningene gjennom klyngesamarbeid, på tvers av siloer. I tillegg konkurrerer de samme aktørene mot hverandre om å være best – det skjerper og løfter evnen til å strekke seg enda litt lenger.

Enda bedre butikk kan det bli om vi i større grad benytter samme metode og mindset for å forbedre kvinneandelen. På samme måte som vi kun vil oppnå store nok kutt av CO2-utslipp gjennom å ta i bruk et helt spenn av teknologier og jobbe på tvers av fagfelt og virksomheter, vil vi kun lykkes med mangfold dersom vi tar i bruk en tilsvarende god verktøykasse av ulike løsninger.

Mitt ønske for 2018 er at bedrifter over hele landet konkurrerer i langt større grad om å være best på rekruttering og utvikling av sine kvinnelige talenter, og samtidig jobber sammen om å dele de beste erfaringene fra hvordan man kan lykkes. Her er det viktig at dette ikke kun blir en diskusjon for ulike kvinnefora, men at vi finner løsninger ved å involvere gutta. Gulrota for oss alle, på tvers av kjønn, er at vi leverer bedre resultater og mer kroner inn til velferdsstaten.

Her vil jeg kaste ballen videre til mannlige ledere i meglerhus, advokatbyrå, finans, shipping, eiendom, byggebransjen, energisektoren, IT og andre som henger etter; sett dere inn i businesscasene for hvorfor det er lønnsomt å lykkes med kvinner. Still opp som mentor for jentene. Hack andre bedrifters beste erfaringer! Snakk med deres egne kvinnelige ansatte om hva som skal til for å utvikle og beholde dem gjennom den fasen hvor dere mister flest talenter; etableringsfasen. Her kan dere investere billig og hente ut en svært pen avkastning.

Og til alle jenter der ute – kick ass og skaff deg både kvinnelig og mannlig mentor. Og husk at det har aldri vært en mer spennende tid å være jente i norsk næringsliv!

God 8.mars!!

We need to talk about female seafarers #DiversityShip

For years I’ve been utterly curious about something; why don’t we succeed in recruiting and retaining more female seafarers onboard the world’s ships? 
At several seminars and conferences I’ve attended both in Europe, U.S. and Asia, I’ve listened to numerous discussions on how hard this is. And heard companies sharing their experiences and explaining how they’ve been trying so hard to recruit female cadets. But “it didn’t work, unfortunately”. And so I asked this stupid question; well, how long did you try? Well, for quite a few it appears they’d tried a couple of times, but it just didn’t work. So they’ve given up. To me, the obvious question is; well – did you really WANT to succeed? People said the same about women in business earlier, you know….! Now look at what’s going on in our industry – women in all functions, levels and segments.


The perceived difficulties and barriers of raising the ratio of female seafarers just doesn’t make sense in my mind. If you do it as due to the “CSR” and political correctness perspective, I can understand it. You can’t just half-heartedly try if you don’t really believe in it. But if you do it based on an understanding of seeing an untapped potential of valuable resources, I’d claim that the potential for success should be so much better with the latter view. 

I mean, when we found oil of the coast of Norway, we didn’t exactly have the solutions straight away. There was invested heaps of money, time, trying and failing, before it worked out, right? And when various nations wanted to plant a flag on the Moon; same story.. If you really want something, you invest in it. You try and fail, learn from experts or build expertise. You don’t just give up after a few setbacks, do you? 

So to the companies out there who wanted to hire female seafarers but failed; how about talking to other companies that succeeded in recruiting girls, and learn from them. Talk to seasoned male and female seafarers to tap into their insights. And the industry could easily join forces and come up with a best practice model – which we’re normally really good at – so that each company won’t have to make the same mistakes (like recruiting only 1 female seafarer per vessel). Right?

And we also need to start talking about a huge load of unconscious bias in our industry. As when we start finding generic reasons outside our own influence that “explains” the lack of female seafarers. 


I have a few examples; “The thing is that it’s also a huge investment training cadets, and you know, then the girls get pregnant and go back on shore anyway”. “You know what it’s like – they won’t spend time away from their family, so it’s just not possible for us, you know…”. 

Hmmmm, I thought – I know many girls who stay long periods away from home, especially from the Asian and Eastern European countries. Think about all the girls who work hard as aupairs in Western countries, the Middle East or Singapore , or in factories in Taiwan. With a much lower pay, often no rights and they maybe don’t get to see their kids more than once or twice per year. So I still don’t get this, that shouldn’t be hindering them…

“Well, but anyway”, some claim – “there’s just so much hard work onboard a ship, such as cleaning the hull tanks, and women simply can’t manage that. So you know, this makes it impossible.” Or “It’s just too dangerous for girls”, “Some jobs are just not meant for women”.

And there I sat, thinking to myself; one of my best friends just spent a year in Mali with the UN forces. I know women who has climbed some of the world’s highest mountains, crossed the Antarctic, sailed across the Atlantic sea in the roughest weather, and worked on huge oil rigs in the harsh Northern sea. Tough, strong, dedicated, and solution oriented. Also, I’m thinking; normally if we really want to achieve something, we only see opportunities and resolve the practical hinders. Why is this so difficult – when it’s basically about the key basic focus of us needing to recruit and retain the best people to our industry to stay competitive? 

I just don’t get it… Maybe you could enlighten me, and explain what you think. Which are the key obstacles and opportunities- what can we do to help the industry solving this bottleneck that keeps 50% of the best talents away from going to sea? Let’s crush some silos and glass walls!

Cheers from me, onboard the M/V Koningdam between Fort Lauderdale and the Bahamas – with 300 female industry executives gathered for the WISTA International AGM.

Norway: Agenda for action towards 2030 #UN #SDGs

Shipowner and sustainability driving force Elisabeth Grieg mentioned Nor-Shipping and our Young Entrepreneur Award 2015 winner Boyan Slat and his Ocean Cleanup on the panel, during the Norwegian launch of the 2030 UN Sustainable Development Goals.
In front of 200+ Norwegian top executives who will drive the change within business across all industries, Grieg states that business (and shipping!) is picking up pace on sustainability focus and creating profit, especially through the 3-4 past years.
Walk the talk and ensuring focus from the boards and top execitives is key! From Nor-Shipping we will do what we can to connect, challenge and inspire the industry to join forces and work as #CatalystForChange #DisruptiveSustainability #SDGLead

Among our range of initiatives is the MoU with SAMSA / South Africa, which highlights innovation, technology and other commercial areas – but also sustainability, diversity and the next generation. 

Follow: @theglobalgoals @globalcompact @motorimagen @rederiforbundet @dnvgl @kongsbergasa @bjornkhaugland

Where the apple falls…

I didn’t orchestrate this – my little guy picked this book out of the shelf all by himself. Amidst all the colorful children’s books, he apparently thought 19 months was a good age to start learning about ships 😋 Way to go!!


Monday morning and a proud mom laughing! Might be he’s already damaged by being brought to all those board meetings, work trips and negotiations…

From Sunny Oslo to Singapore

  
On my way to Singapore for the Norwegian Asian Business Summit, and 3 hectic days with insights and business meetings, before I’m back in Oslo Friday morning. Staying with good friends from Wilhelmsen (Ingrid & Kibo), I’m really looking forward to the next few days!

 

Norway’s Prime Minister among the prestigious speakers
  
Last trip to Singapore I spoke at the International Shipowning and Ship Management Summit, and borrowed a babysitter from shipping colleagues, as my 2 month old son was tagging along. We also joined an after work event, and I guess he might have been the youngest guest at the bar (ever…!)

Quite a few familiar faces here
 But for now, grownup time all the way, and a very tight schedule. See you in Singapore?! 

Spring is in the air: Leaving a sunny and warm Oslo
Travel-light….! The best trips doesn’t include checked luggage 😋

#TheNewBlue – Ocean industries meet the digital age!

This morning is spent at the prestigeous Bristol hotel in Oslo, where more than 200 top executives from Norwegian & international shipping are gathered to hear the latest perspectives from leading industry voices at the Norwegian Shipowners’ Association’s annual conference. This blog post will be updated frequently today.

Equipping prominent shipowners and senior power players with VR headset and instructions for app downloading and Twitter hashtags, this is indeed a direction I highly applaud! Right into what the entire Nor-Shipping structure builds upon – aiming to connect, challenge, provoke and inspire to a much fiercer extend.

  Check out this exciting program, while we hear the Norwegian Defence Minister talk about key security issues, but also paying tribute to young Norwegian seafarers’ role in saving refugees and picking up drowned  children in the Mediterranean, shipping’s role in transporting chemical weapons from Syria. 

So proud of how our industry contribute when we face crisis and tragedies on regional and global scales.  

A different perspective – countries that seems far apart are in fact neighbors… Stability can no longer be taken for granted, and our minister is concerned. Emphasizing that refugees are NOT the threat; extremists are the threat. And conflicts/situations far from hear will affect us – distance and borders are no longer something we can hide behind…

That leads me to ask; why don’t we interact and do more to avoid and use mechanisms that can reduse radicalization?! Both here at home – and globally in other regions… 

 
    
 

Voices of the World

This slideshow requires JavaScript.

Amazing to see how an unknown writer of a small blog can actually reach out across the world… A tiny example to demonstrate how social media and a connected world changes us radically. As consumers, 90% of everything we eat, use, buy and enjoy is transported by ships. The cheapest and most environmental friendly mode of transportation, yet still responsible for 3% of the global CO2 emmissions. And that’s something to resolve that will provide huge and exciting opportunities for young talents.

Imagine the power and opportunities generated when  we manage to share the message of the urgent need and many amazing opportunities for young people contributing in making shipping and global trade even more sustainable, and further reduce our environmental impact…

As long as we are connected, each and every one of us have a voice reaching far beyond borders and regions. The world of social media (as well as the oceans) is borderless. This means that we can impact our world and fellow human beings much more than ever before, share ideas and challenge established truths together. It’s up to us if and how we decide to use it. If you’ve read any of my previous posts, you know how I chose to use my voice. How do you want to contribute?

Hands up for a sustainable business world!

 

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: