Europeisk Miljøhovedstad 2019: Oslo rocker mangfold i år, og DU er invitert!

2019 er året hvor vi går fra prat til handling! Vi feirer Miljøhovedstadsåret og Kvinnedagen med å løfte blikket fra MeToo og over til banebrytende initiativer som vil akselerere mangfold og likestilling i Oslos næringsliv.

5. mars er det klart for State of the City 2019 i OsloRådhus , med et stjernelag av dyktige endringsagenter på scenen!

Møt Oslos nye næringsbyråd, Marthe Scharning Lund, sammen med Raymond Johansen, Lan Nguyen Berg, innovative ledere fra bl.a Microsoft, Nordea og EY, spennende gründere som Javad Mushtaq, Kimberly Larsen, Heidi Aven og Tobias Bæch – og kvinnen som har tatt norske SHE Index til verdens nest største marked for å akselerere likestilling i indisk shipping; prisvinnende Sanjam Gupta.

Vi er stolte av å introdusere en rekke nyheter i forkant av årets Kvinnedag!

5 Mars kl.17-19 – Hovednyheter og lanseringer under State of the City 2019:

  • Rangering av Oslos posisjon og utvikling på viktige områder knyttet til innovasjon og verdiskaping, målt opp mot andre byer internasjonalt. Basert på et tungt internasjonalt datagrunnlag, gir rapporten et verdifullt innblikk i Oslos internasjonale posisjon og utvikling. I år følger også ekstra dybdeinnsikt i hvordan Oslo presterer innen to felt; veksten i grønn økonomi, og mangfold/inkludering.
  • Oslo Business Region har gleden av å lansere en verktøykasse for mangfoldsløft i næringslivet, med MAK, Seema, HunSpanderer og SHE Community. Fra 2019 stiller Oslo Business Region krav til alle samarbeidspartnere og Oslos næringsliv om å bidra inn mot et av disse verktøyene, eller tilsvarende initiativ som fremmer likestilling og mangfold
  • SHE Community, med globale partnere EY & Microsoft, lanserer SHE Index Global, med en av verdens mest mannsdominerte næringer (shipping) og 800 indiske selskaper som første pilot. Prosjektet støttes av indiske og norske myndigheter, UN Global Compact, Microsoft, EY og en rekke av verdens største shippingselskaper (bl.a. Maersk, CMA CGM og DP World i India). Samarbeidet med India har kommet igang gjennom Oslo Business Region
  • Lansering av Diversity & Inclusion Pledge for ledere og bedrifter, ved Javad Mushtaq i MAK
  • SHE Community lanserer SHE Index SMB & Startup edition, en indeks som måler og sammenlikner bedriftenes innsats på likestilling og mangfold. Indeksen er utarbeidet etter oppfordring fra Oslo Business Region

Mangfold, miljø og fremtidig konkurransekraft!

Hvorfor styrker vi satsningen på mangfold i næringslivet? Oslo Business Region og Miljøhovedstaden 2019 har valgt ut Europas største mangfoldskonferanse – SHE Conference 6.mars – som en av hovedarenaene for Miljøhovedstadens næringslivsprogram. Det er ikke tilfeldig. Mangfold og inkludering er en helt sentral premiss for å lykkes med å nå FNs Bærekraftsmål, og bidra til fremtidens Oslo med smarte, bærekraftige arbeidsplasser som styrker byens internasjonale konkurransekraft. 

Målsetningen bak nye initiativ og krav er økt oppmerksomhet, bredere og bedre datagrunnlag og raskere endringstakt for likestilling og mangfold i Oslos næringsliv. Ved å stille tydelige krav, bidrar vi også til å skape et større og bredere marked for Oslos gründere som utvikler verdifulle løsninger og innovasjon på et område hvor Oslo kan innta en internasjonalt ledende posisjon, og være europeisk mangfoldshovedstad. Vi ser på mangfold og likestilling som et felt hvor Oslo kan lede an i eksport av løsninger og samarbeid til et internasjonalt marked.

Intervjumuligheter:

  • Byrådsleder Raymond Johansen
  • Oslos nye næringsbyråd Marthe Scharning Lund
  • Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg
  • Microsofts EVP for Global Partner Network, Gavriela Schutzer (Global partner med SHE Index, ansvarlig for P&L av $6.5B og leder en global portefølje som influerer over $1 trillion omsetning i økosystemet) 
  • Nordea Head of Wealth Mgt & CEO Norway, Snorre Storset og Thina Saltvedt (lanseringen av Nordea 1 Global Gender Diversity Fund) 
  • Styreleder, SHE Community, Camilla Hagen Sørli (SHE Community)
  • MD of The Perkins Fund, Founder of Broadway Angels, Sonja Perkins (Investeringer i tech)
  • Managing Partner EY Norway, Christin Bøsterud (SHE Index)
  • Professor Tim Moonen, MD, The Business of Cities (Oslos globale posisjon og rangering)
  • Javad Mushtaq, gründer – MAK (Diversity & Inclusion Pledge)
  • Sanjam Gupta, indisk shippingdirektør, likestillingsgrunder & pådriver av SHE Index India
  • Birgit M. Liodden, Director of Sustainability, Ocean & Comm., Oslo Business Region (Miljøhovedstadens næringsprogram og nye mangfoldstiltak)
  • Heidi Aven, gründer – SHE Community
  • Kimberly Larsen, gründer – Time to Riot
  • Tobias Bæch, gründer – Bakken & Bæch

Oslo Business Region, Miljøhovedstaden & partnere inviterer til ytterligere én viktig lanseringsarena kommende uke SHE Conference – Equality Matters (6 mars).

SHE satser modig, og bygger Europas største mangfoldskonferanse, som er valgt ut som en hovedarena for næringslivsprogrammet til Miljøhovedstaden 2019, med Gro Harlem Brundtland, Siv Jensen og Torbjørn Røe Isaksen, Elisabeth Grieg og ca 70 ledere & eksperter på programmet. 

Under konferansen organiserer Oslo Business Region og Miljøhovedstaden en parallelsesjon om Partnerskap for Mangfold & Inkludering, sammen med et bredt antall samarbeidspartnere fra Oslos næringsliv; Polyteknisk Forening, MAK, Næring for Klima, Maritime Oslo, WISTA Norway, Professional Women’s Network, m.fl.

Pressekontakter:

Birgit M. Liodden, Kommunikasjonsdirektør, Oslo Business Region: tlf. 951 71 389 birgit@oslobusinessregion.no

Marianna Wachelke, Komm.koordinator, Oslo Business Region: tlf. 906 21 687 mari@oslobusinessregion.no

Ninja Sandemose, Pressekontakt Byråd for næring og eierskap: tlf. 907 957 60 ninja.sandemose@byr.oslo.no

Solidaritet i alle former og farger! #8mars

Denne ukens innlegg fra Listhaug og andre borgerlige feminister er akkurat det vi trenger i 2015. På samme måte som vi trengte fjorårets sprengstoff (selvbestemt abort og foreldrepermisjon).

Vi kan lett ta våre nåværende muligheter og rettigheter for gitt, både mødre og fedre, kvinner og menn. På samme måte som vi lett kan ta en oljesmurt velstandsstat for gitt, når vi ikke har opplevd alternativet.

Jeg er glad for kontroversielle og delvis litt naive innlegg som Listhaugs, fordi det provoserer nok til å engasjere. Det tvinger oss til å tenke, bevisstgjør oss på egne holdninger og verdier.

Likestilling handler ikke kun om at vi som enkeltpersoner skal få i pose og sekk, og at vi skal bli bortskjemte og navlebeskuende. Tvertimot, et samfunn og næringsliv med like muligheter og rettigheter, vil være et uvurderlig fundament for å bygge fremtidig konkurransekraft, med eller uten olje. Og for å øke solidaritetsfokuset utover våre egne landegrenser. Vi kan ikke tape kampen om 50% av de beste talentene og fremtidige skatteinntekter fordi vi svikter på helt grunnleggende områder som muliggjør at deres potensialer kan realiseres. Vi vet at Norge trekkes frem som et foregangsland ift kvinner. Skal vi da vise solidaritet gjennom å gjøre grep som bringer oss lengre “ned”, eller fortsette med vellykkede satsinger som andre og mye større land lar seg inspirere av?

Om vi sikrer tilgangen på fremtidige kvinnelige ledere, gjennom fokus på nettopp basisrettigheter og gode ordninger for å muliggjøre en hverdag som er både familie- og karrierevennlig, vil vi styrke konkurransekraften, og samtidig kan vi bidra med noe svært solidarisk; rollemodeller på tvers av landegrenser, religion og etnisitet. Gjennom å synliggjøre og fortsette å satse på utviklingen av norske (og da mener jeg alle innbyggere, uavhengig av Frps kategorier) løft og involvering av kvinner i alle deler av samfunns- og næringsliv, kan vi bidra med noe som er kritisk for kvinner i land der kvinners muligheter og rettigheter står svakt; reelle konkrete historier som viser hva man kan få til ved å tørre, satse og fighte. Det er solidaritet. Her kan vi – takket være sosiale medier – gjøre en forskjell. Se kampanjen #SheInspiresMe og organisasjonen Women for Women International for et eksempel.
image

Som selvstendig næringsdrivende, samfunnsengasjert og del av en konkurranseutsatt global næring er jeg svært opptatt av alle kvinners situasjon, både hjemme og ute. Jeg jobber mye internasjonalt, og kan knapt huske en eneste jobbreise hvor ikke utfordringer, forskjeller og muligheter har kommet opp som samtaletema i møte med kvinnelige bransjekolleger fra andre deler av verden. Vi utveksler erfaringer og styrker hverandre gjennom felles forståelse av kjerneutfordringer som går på tvers av kulturer. Jeg velger å tro at dette også vil bidra til bærekraftige endringer, både innen de ulike samfunn og for hvordan næringslivet fungerer. I mange tilfeller ser vi at bedriftskultur positivt påvirker lokale kulturelle forhold, og som et lite land med mange globale aktører er det noe som gir viktige påvirkningsmuligheter.

World Economic Forum (WEF) har gjennom flere rapporter og initiativ vist hvilke økonomiske og samfunnsmessige potensialer man kan realisere gjennom bevisst satsing på å øke kvinners deltakelse i samfunnet. Jeg vil anbefale Listhaug og alle andre blåfeminister å lese oppsummeringen i
“Five Insights on Closing The Gender Gap”, og forberede norske satsninger i tråd med veldokumenterte funn fremfor å lukke øynene for at vi fortsatt har en vei å gå her hjemme.

Gjennom en årrekke har WEFs indeks identifisert en sterk sammenheng mellom et lands kjønnsbalanse og dets nasjonale konkurranseevne, og den nyeste rapporten er intet unntak. WEF uttaler at ettersom kvinner utgjør halvparten av et lands potensielle talentpool, vil et lands langsiktige konkurranseevne avhenge vesentlig av om og hvordan det utdanner og utnytter sine kvinner. Tallenes tale fra Oslo Børs og det private næringsliv er nedslående for oss her hjemme, og ser ut til å stagnere. Derfor skremmer det meg at vi har flere sentrale (og til og med kvinnelige) politikere som bagatelliserer dette.

Og for å gjenoppta solidaritetstråden; Den dagen et samfunn anerkjenner kvinners verdi også som potensiell “bread-winner” og ressurs, vil man oppnå en økende status, og det samme samfunn også i mindre grad (ha mulighet til å) akseptere overgrep mot hennes helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter. Så disse to temaene henger sammen som fot i hose.

Korea og Japan er blant de land som nå har igangsatt pilotprosjektet “Gender Parity Task Force”, med helt konkrete mål om å øke kvinners bidrag i landets økonomi. Korea har som mål å redusere kjønnsforskjeller med 10% på 3 år(!). Motivasjonen bak er behov for økt lønnsomhet og konkurransekraft, ikke en begrenset feministideologi som hører til på den ene eller andre siden av politisk sentrum.

Så la oss slutte å krangle om hva som er blått, rødgrønt, navlebeskuende eller solidarisk;
Satsing på kvinner både her hjemme og ute er lønnsomt. Skal vi forberede fremtidens velferdsstat må vi ta det på alvor, og satse progressivt og sterkt for yrkeskvinner også på hjemmebane!

Gratulerer med dagen alle kvinner og menn! // Birgit

Blogglisten

Fra Nasaret til Narsissisme??

Nemi

For et år siden var jeg høygravid. Jeg jobbet og stresset alt for mye, og da vekten stagnerte utover høsten ble jeg litt bekymret. Alle, inkludert jordmoren, sa at “bare vent, du kommer til å ese ut når det nærmer seg”. Og jeg ventet. Desember kom, og vekta gikk — nedover!
Her måtte det være noe galt?! Jeg hadde en dårlig magefølelse, men ble forsikret om at alt var helt normalt. Helt til det nærmet seg termin i januar, og jeg ble lagt inn med hepatose. Som betyr at leveren ikke gjør jobben sin fordi galleblæren pumper ut for mye gallesyre, som går videre ut i blodet og forgifter babyen. Kort fortalt.

Hvorfor forteller jeg dette? Jo, fordi min lave gravidvekt skyldtes ikke kosthold og trening, men en genetisk disposisjon muligens i kombinasjon med for mye stress.. Ikke mye bra! Og fordi i den pågående debatten om Fotballfrues sylslanke kropp, setter mange et likhetstegn mellom hennes nåværende instagrammede kropp og selvdisiplin/kosthold/riktig trening. Implisitt, at jenter som legger på seg (og ikke kommer tilbake til “normalen” på null komma niks) er noen late slabbedasker som kan skylde seg selv.
Og de som er kritiske til Fotballfrues promotering av et ganske vilt og sykelig kroppsfokus avfeies som;
a) Feite
b) Bitre
c) Mobbere
d) Late (dvs feite)
e) Jantelovens armé
f) Misunnelige
g) Valgfri kombinasjon av de over

For min del var jeg altså verken godt trent eller low-carb. Jeg har ikke besøkt Elixia siden 2005, og har ikke trent regelmessig siden 2008. Jeg har aldri smakt noe med stevia i, og avskyr lettprodukter og kunstige søtningsstoffer. Og holder meg laaangt unna alt som heter dietter. Jeg spiser min Ben & Jerry’s med stor glede, gjerne en boks av gangen.

Riktignok oppsøkte jeg gravidyoga og ditto vanngym (også kjent som synkronsvømming for hvaler, hvor de fleste føler seg like ukomfortable som i gymgarderoben i 7. klasse uansett magemål og vektøkning…). Men da for å bremse bekkenløsning, og for at kroppen skulle ha best mulig forutsetninger for jobben den sto foran, ikke for å bli fresh og lekker.

image

For meg er livet noe man skal sette pris på, og nyte til fulle. Hver dag. Så lenge man lever. Jeg skjønner meg ikke på folk som absolutt skal lide for skjønnheten, eller bruke livet på å la være å gjøre (eller spise) det de har lyst på, kun for å oppnå et perfekt ytre. Det er bare et skall! Jeg tror og håper at det er personlighet som definerer meg som menneske, ikke fettprosent??

Etter at jeg på kloss hold observerte pappas kropp stenge gradvis ned gjennom kreftens herjinger i fjor vår, kunne jeg ikke brydd meg mindre om verken strekkmerker eller hengemage. Strekkmerker hadde jeg fra før både her og der, og magen var absolutt ingen deffa sixpack. Da var jeg mer bekymret for om kroppen ville funke som normalt etterpå, parallelt med at jeg hadde en helt irrasjonell angst for at jeg eller babyen skulle dø. Det hjelper fint lite med flat og stram mage om du har blitt inkontinent eller om sex aldri blir like bra igjen… Eller om noen dør. For å sette det på spissen.

Etter fødselen tror jeg alle musklene mine var blitt til svamper. Av overanstrengelse/sjokk (?). Hele kroppen kjentes ihvertfall ut som en marshmallow, med like mye spenst og elastisitet som en våt uoppvridd klut. Og jeg kunne virkelig ikke ha brydd meg mindre. For det gikk jo bra! Vi var friske og fine begge to, og det var det eneste som telte.

Og det ER det eneste som betyr noe. At fødselen går bra, at mor og barn overlever og har det “bra”! I mange deler av verden er fødselen noe av det farligste en jente kan gjennomgå. Vi er så heldige, og bør kunne glede oss over det i stedet for å tenke på hvordan den stakkars skrotten ser ut etter en ni måneders transformasjon.

Hallo!!!! Alle dere som forsvarer Fotballfrues rett til å promotere sin egen kropp; klart hun har både lov og rett til å være stolt. Men kan barselperioden her og nå fredes for kroppsfokus og trenings-/slankehysteri? Man kan si hva man vil om at folk må ta ansvar for egen selvfølelse, men damer som er gravide eller akkurat har født – de kødder du ikke med. Bare spør enhver nybakt far… Flink pike-syndromet kan ta knekken på selv den dyktigste og mest hardtarbeidende overalt ellers i hverdagen. Det konkurreres i beste karakterer, sosial krets, fritid, jobb, perfekte hjem, utseende, vertinneskills og sexliv. Er det virkelig nødvendig at graviditet, fødsel og barseltid også må bli en “jeg er flinkest”-arena???

Med Norges største blogg og journalistutdanning, vil jeg anta at Fotballfruen hadde en viss formening om potensiale for reaksjoner og resultater hun kunne forvente av et slikt innlegg. Hun har garantert også kjent på “flink pike”-syken. Og hun må helt sikkert ha kalkulert inn muligheten for en mulig debatt med påfølgende leserstorm (=nye rekordtall i klikk på bloggen). Dette er en businessdame!

Da må det også være lov for oppegående og engasjerte folk (som Suzanne Aabel) å rope varsko ift. usunt og unødvendig kroppsfokus. På en humoristisk og selvutleverende måte, uten å rakke ned på Fotballfruen, men med genuin bekymring for hvor langt kroppshysteriet skal forfølge oss og de jentene og guttene som er yngre og mer sårbare for påvirkning.

Jeg håper man kan slå fast en gang for alle at strekkmerker, hengemage, vann i kroppen, revning og diverse andre godsaker ifm fødsel, ikke er noe du kan selvdisiplinere/trene deg unna?! Jeg kjenner folk som har vært kjempeflinke med trening og mat, og ofret mye gode måltider på kroppshysteriets alter, som allikevel ikke har sluppet unna babymage som ikke vil forsvinne. Og motsatt kjenner jeg også folk som gir beng i karbohydrater, tredemølle og BMI, som har sett uforskammet smashing ut kort tid etter å ha født. Du kan helt sikkert påvirke noe gjennom trening, men det er jammen meg snakk om en solid porsjon genetikk og flaks også. Pluss de jævla hormonene da, som har potensiale til å herje med alt i både psyke og fysikk.

I mitt tilfelle var jeg helt ærlig mer opptatt av hvordan (om!) kroppen ville funke enn hvordan den kom til å se ut etter fødselen. Tenk hvor sykt bra den er satt sammen, uansett form, fasthetsgrad, fettprosent eller farge. Respekt!! Helt sprøtt hva den får til, og hvordan den tilpasser og endrer seg for å gjennomføre graviditet og fødsel. Det burde være fokus, ikke hvor raskt den skal tvinges tilbake til (eller mot) sin opprinnelige form. Remedier for å få mage og hofter raskere tilbake i “shape”, gir meg kvalmende assosiasjoner tilbake til victoriatidens korsetter og kinesisk fotsnøring. Herlig!

Den dagen vi går i graven er det ikke vår jerndisiplin ift. trening og kosthold vi vil bli husket for. I minnetalene kommer ingen til å nevne hvor fort gravidmagen ble flat. Vi vil bli husket for hvem vi var som venn, samtalepartner, omsorgsperson, humørspreder, støttespiller, kjæreste, medmenneske, og – ikke minst – som mor.

Bruk tiden på å ta vare på de dere har rundt dere mens dere har dem; på å oppleve, ha det gøy, være et medmenneske. På gleden over å være impulsiv, ufornuftig og leken! Ikke kast den bort på å jage etter en tilsynelatende perfekt fasade og idealkropp (som enten krever retusjering, operasjoner eller alt for mye tid på en kjedelig tredemølle). Om du er forholdsvis sunn og frisk, er du kjempeheldig. Vær fornøyd med det, du vet aldri hvor lenge det varer… 🙂

I rike Norge er vi blitt sykelig selvopptatte. Mye vil ha mer, vi blir aldri fornøyd. Julens budskap forsvinner i haugen av handleposer og innpakningspapir.

Rundt om i verden er det millioner av mennesker som mangler helt elementære ting for å overleve. Rent vann, mat, muligheter til å skape et trygt hjem for seg og sine. Om du virkelig vil gjøre noe for å føle deg bedre, så er det ikke ditt eget speilbilde og BMI du bør rette blikket mot. Hverken kropp eller hjemmeinnredning vil noen gang bli perfekt nok til å gi en varig lykkefølelse. For å få den bør du rette blikket ut, på leting etter noen (nært eller fjernt) som fortjener litt tid, omtanke eller kanskje et ekstra støttebeløp nå i julemåneden. En fin kropp gjør oss ikke til bedre mennesker. Det er det prioriteringene og handlingene våre som gjør.

Det som kjennetegner de lykkeligste menneskene jeg kjenner er ikke at de har/bruker ubegrenset med tid på seg selv og å lage en “perfekt ramme” i eget liv, men at de har genuin glede av å gjøre en positiv forskjell for andre.

Jeg er ikke kristen, men velger Nasaret fremfor Narsissisme any day! Hva velger du?

Førjulshilsen fra meg 😉

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: