Oslo & Norge: Verdens Beste Destinasjon for Havromsgründere

Tanker om havrom, bærekraft og entreprenørskap – og Norges fremtid

Næringsministeren la denne uka frem tall som viser at havnæringene bidrar med 500 milliarder fra havet, om lag en fjerdedel av norsk verdiskapning fra næringslivet. Regjeringen konkurrerer nå med opposisjonen om å være mest havnæringsvennlig. Store deler av dagens verdiskapning kommer fra petroleumssektoren. En bransje som vil møte strengere krav og større ansvarliggjøring, ettersom flere og flere land strammer til i arbeidet mot lavutslippsamfunn. Hvordan kan vi lykkes med å redusere avhengigheten fra petroleumssektoren, uten å måtte gjennom en skikkelig bakrus?

Osloregionen er blant verdens 3 ledende maritime hovedsteder, og den naturlige inngangsporten til verdens råeste havromsland – Norge! Verden over er vi kjent for globalt ledende selskaper og den mest komplette maritime klyngen du finner noe sted. I objektive størrelsesforhold er vi David i sterk konkurranse med verdens Goliater, men takket være en kombinasjon av Reodor Felgen-egenskaper, små sosiale forskjeller og utforskertrang har vi vist fantastiske evner til å opprettholde en tetposisjon mot ganske mange odds. Da er det et stort paradoks at bransjen samtidig har ligget under radaren i  vårt eget samfunn – noe som i stor grad kan forklares med at petroleumssektoren har vært dominerende i alles bevissthet; fra politiske ledere til mannen i gata. Og at folk flest ikke har noen direkte kontakt med bransjen som frakter 90% av det vi forbruker i hverdagen. Samt at bransjen delvis selvvalgt har holdt seg under radaren, og har manglet synlige, spennende, unge og ikke minst kvinnelige frontfigurer i mediebildet. Men endelig – i 2018 – begynner noe å skje…

Med banebrytende foregangsprosjekter som Røkkes REV-prosjekt, Entrepreneur Ship, Yara Birkeland og Kongsberg/Wilhelmsens etablering av verdens første selskap for operasjon av autonome skip, og spennende prosjekter fra Oslo Havn & Color Line, får vi nå internasjonal oppmerksomhet langt utenfor bransjemediene. Når Erna & co forplikter seg til å ta lead i FNs innsats for bærekraftige havromsnæringer, når New York Times skriver om Oslo Havns pilotprosjekt for fjerning av plast i Oslofjorden, når ungene i gata for lengst har skjønt at plast i havet som dreper hval, fugl og fisk er noe skikkelig dritt, når Nina Jensen går fra WWF til Røkke og Kronprinsparet forteller om sitt engasjement for miljø og hav, begynner bevisstheten rundt både problemer og muligheter å våkne i det norske folk.

Og godt er det! Med FNs bærekraftsmål og DNV GLs Global Opportunity Report har vi nemlig fått inn verdens største innkjøpsordre, og Norges beste billett til avrusning fra en usunn petroleumsavhengighet som ellers vil medføre tidenes bakrus. Med verdens nest lengste kystlinje, og verdens beste kompetanse på innovasjon og krevende operasjoner i havet, står vi ovenfor en ny tidsalder i norsk økonomi og næringsliv, på lik linje med oljeeventyret. Norge er kjent i verden som et modig annerledesland, med ledere som tør å ta grep som er forut for sin tid. Offshore vind og solenergi er nå i ferd med å utkonkurrere olje & gass. Nå gjenstår det å se om politikerne tør å være modige i sine prioriteringer fremover, og ta grep som trengs for langsiktig konkurranseevne fremfor å safe på kortsiktig stemmesanking.

Det vi nå må lykkes med, er å skape en større andel av Norges BNP gjennom fornybare ressurser fra havet!

Ledende bransjeaktører har de siste årene begynt å erkjenne at kombinasjonen av digitalt skifte, økende bærekraftsfokus og behovet for helt nye forretningsmodeller krever en symbiose mellom store selskap og sultne startups for å lykkes. FERD, Wilhelmsen, Klaveness og DNB er eksempler på aktører med lang historie som har skjønt dette. Gründerne trenger gode verktøy, testkunder, erfaringsgrunnlag og gode samarbeidspartnere – mens de store aktørene trenger risikovilje, kreativitet, evne til å knuse etablerte sannheter og stake ut helt ny kurs, og rått engasjement.

Og da mangler vi altså en kritisk faktor i havnæringenes økosystem. En faktor jeg har satt fokus på i alt mitt arbeid de siste 10 årene, fra YoungShip’s fokus på entreprenørskap siden 2009, opprettelsen av Young Entrepreneur Award i 2011 og fjorårets Disruptive Sustainability-hall under Nor-Shipping. Det havromsnæringene her hjemme mangler er et solid norsk dugnadsinitiativ for å skape verdens mest attraktive destinasjon for havromsgründere med potensiale til å forandre verden. Med Oslo som naturlig inngangsport, og i tett samspill med resten av de norske havromsklyngene langs vår langstrakte kyst.

Nå har vi verdens beste timing for å skape dette – sammen! Vi trenger involvering fra næringsaktørene, smarte insentiver fra regionale og nasjonale myndigheter etter modell fra California og Canada, kompetente og risikovillige investorer, tilgjengeliggjøring av fasiliteter for fysisk testing, fysisk cowork- og nettverksarena på tvers, samt tydelig identifisering av de viktigste uløste problemområdene fra Bellona, Zero, WWF og andre miljøorganisasjoner. Her vil aktører som Rederiforbundet, REV, Nordic Impact og en rekke andre aktører være instrumentelle. Og suksessfaktoren vil ikke ligge i et enkelt initiativ fra et begrenset utvalg aktører, men i at så mange gode krefter som mulig jobber sammen og parallelt.

Oslo har et hurtigvoksende økosystem for startups. For fem år siden eksisterte så godt som ingen co-working arenaer og huber i hovedstaden. I dag er Oslo hjemmebane for hundrevis av oppstartsselskap, og mer enn 50 inkubatorer og akseleratorer, samt nærmere 30 anerkjente innovasjonshub’er. Gjennom de siste fire år har Oslo blitt det raskest voksende økosystemet for oppstartsselskaper i Norden, i en tid da Norden leder vei internasjonalt.

Oslo er i posisjon til å ta nordisk lederskap innen bærekraftig endring. Oppmerksomheten rundt bærekraft vokser stadig i alle deler av samfunnet. Å ta del i Oslos startupmiljø har blitt nærmest synonymt med å bidra til arbeidet med å løse FNs bærekraftsmål. Gjennom å fundamentere arrangementer som Oslo Innovation Week på bærekraft, tar Oslo en foregangsposisjon. Dette styrkes ytterligere gjennom sterkt politisk engasjement fra lokale politikere, og feiringen av Oslo som European Green Capital i 2019 vil booste denne posisjonen.

Nå er det på tide å bygge broer mellom Oslos havmiljøer og oppstartsmiljøene. Vi i Oslo Business Region er klare, og inviterer alle kloke hoder og gode krefter med til ekte dugnadsarbeid og dialog for å realisere verdens mest spennende muligheter!

Bli med! Oslo – the Gateway to Silicon Fjords!

Leder for en dag; Kompetanse for fremtiden

Alle vi som er engasjert i norsk næringsliv og et konkurransedyktig A/S Norge er enige om at kompetanse er viktig. Vi trenger flere som vil utdanne seg til ingeniører, fagarbeidere og for vår del; til en maritim karriere. Og da må vi aktivt ta ansvar, bidra til å vise frem spennende muligheter og engasjerende rollemodeller.

I den anledning utfordret jeg styret i Maritimt Forum Oslofjorden til å bidra til Ungt Entreprenørskaps “Leder for en dag”, som gjennomføres i Oslo idag. Det er et program hvor ledere fra ungdomsbedrifter (u.skole/vgs) får skygge en leder gjennom en arbeidsdag. Mange var på reise, men Harald Serck-Hanssen (som er konserndirektør i DNB!!) tok utfordringen, og en heldig elev skal få bli med ham på kvartalspresentasjon hos DNB i Bjørvika.
Selv får jeg besøk av Sofie Heier, daglig leder i ANTI UB. Deres forretningsidé er å produsere, markedsføre og selge armbånd, og deler av inntektene går til en spesifikk organisasjon som forebygger mobbing av barn. De har gjennom hele skoleåret etablert og drevet ungdomsbedrift med egen forretningsidé.

Jeg håper å gi Sofie litt nytt påfyll, og vise både utfordringer og alt det som er gøy ved min jobb. Hun får bli med på litt styrerelatert arbeid ift YoungShip, planlegging av neste ungdomspolitikersamling under ONS, arbeid med vårt mentorprogram for jenter i næringen, og på besøk til en grunderbedrift hvor jeg skal signere meg inn som nytt styremedlem. Litt av hvert, med andre ord 😉

Håper at dette er noe vi kan bidra enda sterkere inn i neste år, og mobilisere flere ledere fra næringen til å se at dette er et supert tiltak som ikke krevwr stort av oss som er med, men som kan gi veldig god og konkrete effekt.

Bedriftene som stiller opp er; Hafslund, Novartis, GE Healthcare Norge AS, Oslo kommune, BREST AS, IBM,DNB, YoungShip International, Bristol-Myers Squibb, Posten/Bring, Norrøna Concept Store, Proxxl AS, Making Waves AS og Fredskorpset.
Ungt Entreprenørskaps visjon er å inspirere unge til å tenke nytt og skape verdier. Vi i YoungShip har tidligere bidratt på gjennomføring av GründerCamp under Oslo Innovation Week, sammen med bl.a Wilhelmsen og DNV GL. Alle programmene deres er forankret i Kunnskapsløftet og er verktøy for å nå kompetansemål i fagplanene. Ungdomsbedrift er det mest kjente programmet der elever i videregående skole samarbeider om å starte og drive egen bedrift.

Mer om ungdomsbedrift; Gjennom forskning ser vi at deltakelse i Ungdomsbedrift gir unge økt lyst til å ta lederansvar, sier Siv Elin Dammen, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Oslo. Gjennom «Leder for en dag» ønsker vi å inspirere elevene til å velge en lederkarriere. Dagens skoleelever skal utføre jobber som ennå ikke er skapt og løse utfordringer som vi bare ser konturen av. Arbeid med Ungdomsbedrift trener evnen til kreativitet, samarbeid og problemløsning.- Dette vil være nøkkelkompetanser i fremtiden, og denne kompetansen vil bli like viktig både i offentlig og privat sektor,avslutter Dammen.
Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Ungt Entreprenørskap Oslo har ansvar for dette arbeidet i hovedstaden.Ungt Entreprenørskap legger til rette for samarbeid mellom skole og næringsliv for å forberede unge på fremtidens arbeidsliv. Samarbeidsevner, kreativitet og initiativ er evner som trenes gjennom entreprenørskap i utdanningen.
Å lære ved å gjøre, kreativitet, tverrfaglighet, verdiskaping og samarbeid mellom skole og arbeidsliv er kriterier for entreprenørskap i utdanningen.
UE tilbyr et tyvetalls pedagogiske programmer – fra grunnskolen til høyere utdanning – som bidrar til å bygge opp elevers og studenters entreprenørskapskompetanse.Elevbedrift (ungdomsskolen), Ungdomsbedrift (videregående skole) og Studentbedrift (høyere utdanning) er tre av programmene. Her får elever og studenter mulighet til å starte, driver og avvikle sin egen bedrift som en del av utdanningen. 3411 elever/studenter drev sin egen Elevbedrift, Ungdomsbedrift eller Studentbedrift i Oslo i 2013. Organisasjonen er basert på et spleiselag mellom offentlig sektor og privat næringsliv. Et samlet storting støtter opp om satsingen på entreprenørskap i utdanning, og regjeringen har lagt frem en egen handlingsplan på området.
Nettsted: www.ue.no

Powered by WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: